Fra innhold til ferdigheter—eller flere parallelle endringer?

øving i kritisk bruk av bøker, aviser og andre massemedia som informasjonskilder.

Opplæringen skal gi elevene øving i kritisk bruk av bøker, aviser og andre massemedier som informasjonskilder.

Læreren må prøve å utnytte de muligheter til muntlig aktivitet som bys, f. eks. samtaler i forbindelse med det faglige arbeidet, tilknytninger til skriftlige arbeid,

Læreren må prøve å utnytte muligheter for foredrag.

Ett mål for den muntlige opplæringen må være at elevene kan lese tydelig og riktig og at de kan oppfatte og formidle innholdet i tekster

Muntlig opplæring skal sikte mot at elevene kan lese tydelig og riktig og oppfatte og formidle innholdet i tekster.

Kritisk studium av massemedia (aviser, bøker, brosjyrer, o.l.)

Kritisk studium av massemedier er oppført som muntlig aktivitet.

Orientering, demonstrasjon, presentasjon

Presentasjon er oppført som muntlig aktivitet.

Målet må være å utvikle elevenes skriftlige ferdigheter alt etter forutsetningene, slik at de på best mulig måte kan gi uttrykk for det de vet,

Opplæringen skal utvikle elevenes skriftlige ferdigheter slik at de kan uttrykke det de vet, tenker og føler i klart og sammenhengende språk.

Alle elever skal ha arbeidet med, i enklere eller vanskeligere utforming, oppgaver fra hver av de fire hovedgrupper.

Elevene skal arbeide med oppgaver fra hver av de fire hovedgruppene.

Bruk av oppslagsbøker og bibliotek

Bruk av oppslagsbøker og bibliotek inngår i arbeidsteknikken.

Leseteknikker (oversikts-, nær- og skumlesing)

Elevene arbeider med oversikts-, nær- og skumlesing som leseteknikker.

Ved slutten av kurset bør eleven ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i muntlig fremstilling.

Elevene bør få godt herredømme over form og uttrykksmåte i muntlig framstilling.

Hovedmengden av oppgavene hentes fra gruppen Resonnerende fremstillinger, men også de andre gruppene bør være representert, særlig oppgavetyper som Personlig formet essay og Tolking av

Oppgavemengden i tredje årskurs bør hovedsakelig hentes fra resonnerende framstillinger, mens de øvrige gruppene også bør være representert.

På grunnlag av et slikt tekstmateriale blir kandidaten bedt om å velge én av flere alternativt formulerte synsvinkler. Han kan f. eks. velge en argumenterende

Kandidaten kan skrive en tekst med en valgt synsvinkel på grunnlag av et sammensatt tekstmateriale.

b: Oppgaven tar utgangspunkt ién tekst. Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende

Kandidaten kan skrive en personlig preget framstilling som kommentar til en tekst eller et emne.

2. En/ to frie stiler i tradisjonell forstand. Emnet bør ikke være så omfattende eller vanskelig at stoffmengde eller stoffmangel blokkerer eleven når han skal

Det anbefales at elevene arbeider med frie stiler som en oppgavetype.

3, Litterær analyse. Analysen knytter seg til en eller flere tekster (dikt, novelle, utdrag). I tillegg til selve analysen kan oppgaven også inneholde en personlig

Litterær analyse av én eller flere tekster inngår i oppgavetypene.

Leseøvinger med veiledning har til formål å hjelpe elevene til en bedre og sikrere uttale, en tydeligere og mer sammenhengende lesning og en klarere framføring

Elevene øver på tydelig og sammenhengende lesning og klar framføring.

Ved behandler en klasse, gruppe eller enkelte elever et større emne etter en fast framdriftplan. Slike prosjekt kan være av språklig, litterær, yrkesfaglig eller allmenn

Elevene arbeider med prosjekter som kan ha språklig, litterær, yrkesfaglig eller allmenn karakter.

I arbeidet med litteratur bør en veksle mellom fordypningslesning og oversiktslesning gjennom alle tre årskurs, både for klassen og for den enkelte elev.

Elevene bør veksle mellom fordypningslesning og oversiktslesning i litteraturarbeidet gjennom alle tre årskurs.

Tekstanalyse og tolkning kan naturlig knyttes til fordypningslesningen.

Elevene kan arbeide med tekstanalyse og tolkning.

Skrif tlige_arbeids former må etter eirjieplanen omfatte mange ulike typer oppgaver, alt fra enkle øvinger i rettskrivning og formverk til større, sammensatte oppgaver. Det skriftlige

Elevene skal øve på skriftlige oppgaver av ulike typer og vanskelighetsgrader.

Undervisning i storklasse vil være en naturlig form ved foredrag, orientering, opplesning, filmframvisning og demonstrasjoner.

Elevene kan delta i opplesning som en form for storklasseundervisning.

Dette forutsetter at slikt supplerende stoff er tilgjengelig til enhver tid.

Supplerende stoff som elevene leser, er tilgjengelig til enhver tid.

Et viktig mål for den faglige opplæringen er at elevene skal utvikle sin evne til selvstendig arbeid og til samarbeid med andre.

Elevene skal utvikle evnen til selvstendig arbeid og samarbeid med andre.

De skriftlige prøvene bør være av varierende slag slik at elevene kan få vise sin ferdighet på ulike områder.

De skriftlige prøvene bør variere slik at elevene kan vise ferdighet på ulike områder.

Et godt utvalg av klassesett med norsk skjønnlitteratur både på hovedmålet og sidemålet.

Skolen må ha et godt utvalg av klassesett med norsk skjønnlitteratur på både hovedmål og sidemål.

Et godt utvalg av norsk skjønnlitteratur, særlig nyere litteratur, i enkeltbind i skolens bibliotek,

Skolen har et godt utvalg av norsk skjønnlitteratur, særlig nyere litteratur, i enkeltbind i skolebiblioteket.

Informasjonskilder som aviser, ukeblad, fagtidsskrift og andre massemedia spiller en viktig rolle i samfunnet. Derfor bør behandling av stoff herfra få en forholdsvis bred plass

Stoff fra aviser, ukeblad, fagtidsskrift og andre massemedia bør få forholdsvis bred plass i undervisningen.

Enkle foredrag og utgreiinger

Emnelista omfatter enkle foredrag og utgreiinger.

Friere oppgaver

Elevene kan velge friere oppgaver.

Opplæringen i skriftlig bruk av språket må ta utgangspunkt i det nivået elevene står på. Hvordan språktreningen og skriveøvingen skal legges opp og hvilke emner

Opplæringen i skriftlig språkbruk skal ta utgangspunkt i elevenes nivå, og skriveøvingens innhold og oppgaver skal tilpasses klassens forutsetninger.

I samarbeid med læreren må elevene få rimelig anledning til å arbeide med emner som de har spesiell interesse for, og de må få hjelp

Elevene skal få hjelp til å finne stoff og planlegge arbeid.

Fordypningslesning skal hjelpe elevene til å forstå et stoff, gjerne i detalj.

Fordypningslesning skal hjelpe elevene til å forstå et stoff, gjerne i detalj.

Oversiktslesning skal gi elevene trening i å sette seg inn i hovedtrekkene i et emne.

Oversiktslesning skal gi elevene trening i å sette seg inn i hovedtrekkene i et emne.

I tillegg kan det være aktuelt å lese litterære tekster som fordypningslesning, med tanke på samtale om innhold og holdninger i teksten.

Fordypningslesning av litterære tekster kan brukes med tanke på samtale om tekstens innhold og holdninger.

Dessuten kan oversiktslesning knyttes sammen med skriftlige aktiviteter som referat og resymé (sammendrag) og muntlige som utgreiing og referering.

Oversiktslesning kan knyttes til skriftlige og muntlige aktiviteter som referat, resymé, utgreiing og referering.

Den største delen av arbeidet med faget bør foregå på skolen, men elevene bør også kunne gjøre noe arbeid hjemme.

Elevene bør kunne gjøre noe arbeid hjemme.

Prøvingen i faget bør inngå mest mulig som en naturlig del av undervisningen så den kan motivere og fremme læringen.

Prøving bør inngå som en naturlig del av undervisningen og motivere og fremme læringen.

Vurderingen må videre ha som grunnlag elevens arbeid gjennom hele kurset og må derfor ikke bare være rettet mot hva eleven kan prestere ved bestemte

Evalueringen skal bygge på elevens arbeid gjennom hele kurset og ikke bare på prestasjoner ved bestemte prøver mot kursslutt.

Ved evalueringen skal det tas hensyn til de særoppgaver, ekstra lesning m.m. som eleven har utført i faget.

Evalueringen skal ta hensyn til særoppgaver og ekstra lesning som eleven har utført.

De skriftlige prøvene bør være av varierende slag slik at elevene kan få vise sin ferdighet på ulike områder.

Skriftlige prøver bør variere slik at elevene kan vise ferdigheter på ulike områder.

Det gir større mulighet for å koordinere (evt. integrere) historie og samfunnskunnskap i 3. klasse og oppfyller derfor i høyere grad ønsket om å se

Planen anbefaler variant B på allmenn studieretning.

Variant B legger opp til et sammenhengende kurs for 2 . og 3. klasse.

Planen beskriver et sammenhengende historiekurs for andre og tredje klasse i variant B.

inntrykk av sammenhengen mellom fag som nærmer seg studiet av samfunnsforhold fra ulike kanter.

Planen setter som mål at elevene får inntrykk av sammenhengen mellom fag som studerer samfunnsforhold fra ulike innfallsvinkler.

kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske perioder i et globalt perspektiv og forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til.

Planen setter som mål at elevene får forståelse av hvordan vår tids samfunnsformer og kultur er blitt til.

- trening i å finne fram til og arbeide selvstendig og analytisk med stoff som formidler fakta og meninger om samfunnsforhold.

Planen setter som mål at elevene trener på å finne fram til og arbeide selvstendig og analytisk med stoff om samfunnsforhold.

Praktisk bruk av atlas

Planen foreskriver praktisk bruk av atlas.

Det understrekes at emnelistene for atle tre disipliner er rammeplaner og at ikke alle emner kan dekkes i undervisningen av den enkelte klasse.

Emnelistene i alle tre disipliner er rammeplaner, og det er ikke mulig å dekke alle emner i hver klasse.

Alle elevene skal få øving i praktisk bruk av fagets hjelpemidler

Elevene skal ha øving i praktisk bruk av fagets hjelpemidler.

Lærebøker bør i tilknytning til de enkelte hovedemnene inneholde en kort og enkel oversikt av hensyn til elever som ikke fordyper seg i vedkommende emne.

Lærebøkene bør gi en kort og enkel oversikt over hovedemnene også av hensyn til elever som ikke fordypet seg i dem.

Undervisningen skal gi elevene praktisk øvelse i å bruke geografiens hjelpemidler, en øvelse om må komme inn som en naturlig del av arbeidet med de

Elevene skal få praktisk øvelse i å bruke geografiens hjelpemidler.

De må lære å finne fram til opplysninger utenom læreboka

Elevene må lære å finne opplysninger utenom læreboka.

Om det gjøres før, etter, eller ved tverrfaglige prosjekter kan være en smaksak.

Norsk historie etter 1945 kan gjennomgås før, etter eller gjennom tverrfaglige prosjekter.

Man velger minst 4 temaer. Det er ikke mulig å gi noen fullstendig oversikt over aktuelle emner. Følgende liste må bare betraktes som eksempler.

Minst fire temaer skal velges fra en liste som uttrykkelig bare er ment som eksempler.

faktorer og ikke kan forklares med enkle tankeskjemaer , at historikeren trekker de store linjer på grunnlag av en nitid gransking av konkrete detaljer og

Elevene bør forstå historisk utvikling som et samspill mellom mange faktorer som ikke kan forklares med enkle skjemaer.

Det mål en bør sikte mot, er at elevene skal lære å lese historiske fremstillinger spørrende og kritisk, selv formulere problemstillinger og arbeide analytisk med

Elevene skal lære å lese historiske framstillinger spørrende og kritisk.

Det mål en bør sikte mot, er at elevene skal lære å lese historiske fremstillinger spørrende og kritisk, selv formulere problemstillinger og arbeide analytisk med

Elevene skal arbeide analytisk med historisk materiale på et elementært plan.

Elevene må oppmuntres til å bruke lærebøkene aktivt, streke under, nummerere momenter og notere i margen.

Elevene skal oppmuntres til å bruke lærebøkene aktivt og gjøre notater i dem.

Under planleggingen bør læreren samarbeide med lærere som har andre fag i klassen.

Læreren bør samarbeide med lærere i andre fag under planleggingen.

Innenfor alle tre disipliner vil lærebøker utarbeidet spesielt for den videregående skole, danne ryggraden i undervisningen.

Lærebøker utarbeidet for videregående skole danner ryggraden i undervisningen i de tre disiplinene.

Den nødvendige sammenheng mellom disse fordypningsheftene kan knyttes enten ved en liten grunnbok eller ved kort innledninger og epiloger i selve fordypningsheftene som plasserer dem

Sammenhengen mellom fordypningsheftene kan knyttes gjennom en grunnbok eller innledninger og epiloger som plasserer heftene i en sammenheng.

Dette forutsetter også at bøkene har et typografisk utstyr og et sak- og emneregister som gjør det lett å finne fram til stoff en har

Bøkene har et register som gjør det lett å finne fram til relevant stoff.

Ved siden av grunnbøkene må elevene og læreren ha lett adgang til supplerende litteratur og audiovisuelle hjelpemidler.

Planen krever: «Ved siden av grunnbøkene må elevene og læreren ha lett adgang til supplerende …».

- få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som infor masjonskjelder.

Elevene skal øve seg i å bruke bøker, aviser og andre massemedier kritisk som informasjonskilder.

Fordi aviser, vekeblad og massemedium speler ei så viktig rolle som infor masjonskjelder i vår tid, bør slikt stoff få etter måten brei plass i

Aviser, ukeblader og massemedier bør få forholdsvis bred plass i undervisningen som informasjonskilder.

Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.)

Listen over muntlige aktiviteter nevner kritisk studium av massemedier som eksempel.

Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei

Planen krever: «Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og …».

Målet må vere å utvikle den skriftlege evna hos elevane alt etter føresetnadene deira, slik at dei på best mogeleg måte kan gje uttrykk for

Skriftundervisningen skal utvikle elevenes evne til å uttrykke det de vet, tenker og føler i sammenhengende og korrekt språk.

Sak/situasjonsbundne oppgåver Sakleg framstilling (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing . Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak)

Forslagene til oppgavetyper omfatter saklige framstillinger, omsetjing, rapport, referat, resymé, kommentarer og oversikt.

Bruk av oppslagsbøker og bibliotek

Elevene bør bruke oppslagsbøker og bibliotek.

Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing)

Elevene arbeider med leseteknikker, notatteknikk og bruk av oppslagsbøker og bibliotek.

Ved slutten av kurset bør elevane ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i munnleg framstilling.

Ved slutten av kurset bør elevene ha godt herredømme over form og uttrykksmåte i muntlig framstilling.

På grunnlag av eit slikt tekstmateriale blir kandidaten bedt om å velje ein av fleire alternativt formulerte synsvinklar. Han kan velje ein argumenterande synsvinkel og

Oppgavene til avsluttende eksamen omfatter skriftlig utforming av ulike teksttyper.

Den øvinga i ordskifte/samtale som elevane får i klassesituasjonen, kan få ei utvida og meir realistisk form ved foredrag, teaterbesøk og filmframsyning med diskusjon etterpå.

Elevene kan få øvelse i å holde foredrag som en utvidet form for muntlig aktivitet.

Ved prosjektarbeid tek klassen, gruppa eller enkelte elevar for seg eit større emne etter ein fast framdriftsplan.

Elevene kan arbeide med et større emne som prosjekt etter en fast framdriftsplan.

Oversiktslesing skal øve elevane i å setje seg inn i ei større stoffmengd og i å skaffe seg oversikt over dei viktigaste momenta i ein

Elevene bør øve på å forstå større tekstmengder og få oversikt over de viktigste momentene i en tekst.

Når ein arbeider med litteratur, bør ein veksle mellom fordjupingslesing og oversiktslesing gjennom alle tre årsstega, både for klassen og for kvar elev.

Elevene bør veksle mellom fordypingslesing og oversiktslesing gjennom alle tre årsste gene.

Tekstanalyse og tolking kan ein naturleg knyte til fordjupingslesinga.

Elevene bør arbeide med tekstlesing, tekstanalyse og tolkning.

foredrag (av læraren, elevane eller andre)

Foredrag av læreren, elevene eller andre kan inngå i klasseundervisningen.

opplesing

Opplesing kan være en undervisningsform i storklasse.

foredrag, orientering 0.1.

Elevenes muntlige ferdigheter vurderes blant annet gjennom foredrag og orienteringer.

- eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur pa både hovudmålet og sidemålet

Skolene skal ha klassesett med norsk skjønnlitteratur på begge skriftlige målformer.

Både skriftlege og munnlege prover bor vere varierte, slik at elevane kan få syne kva dei kan på ulike område.

Skriftlige og muntlige prøver bør være varierte slik at elevene kan vise hva de kan på ulike områder.

eit godt utval av norsk skjønnlitteratur, særleg nyare litteratur, i enkeltbind i skolebiblioteket

Skolen skal ha et utvalg norsk skjønnlitteratur, særlig nyere litteratur, i enkeltbind på skolebiblioteket.

Undervisninga skal i den grad det er mogeleg byggje på det grunnlaget elevane har frå grunnskolen.

Undervisninga skal byggje på grunnlaget elevane har frå grunnskolen så langt det er mogeleg.

- gjere det lettare for dei å lese skjønnlitteratur og fagstoff med utbyte

Arbeidet med faget skal gjere det lettare for elevane å lese skjønnlitteratur og fagstoff med utbyte.

- gjere elevane sikrare i å bruke morsmålet munnleg og skriftleg, ikkje minst i yrkeslivet

Arbeidet med faget skal gjere elevane sikrare i å bruke morsmålet skriftleg.

I tillegg kan elevane dersom det er ønskjeleg arbeide med skildring, forteljing, utgreiing og avisinnlegg.

Elevane kan arbeide med skildring, forteljing, utgreiing og avisinnlegg dersom det er ønskjeleg.

Fordfupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj.

Fordypningslesing skal hjelpe elevene med å forstå stoff, gjerne i detalj.

Oversiktslesing skal øve elevane i å setje seg inn i hovudtrekka i eit emne.

Oversiktslesing skal øve elevene i å få oversikt over hovedtrekkene i et emne.

Skriftlege oppgåve former vil etter emneplanen omfatte fleire ulike oppgåvetypar, som t.d. søknader, brev, rapportar, referat, meldingar og eventuelle andre lettare eller meir krevjande oppgåver.

Skriftlige oppgaveformer kan omfatte flere typer oppgaver, som søknader, brev, rapporter, referater og meldinger.

I dei skriftlege oppgåvene bør ein så langt det er naturleg ta omsyn til den faglege tilknytinga elevane har, og til yrkesinteressene deira.

Skriftlige oppgaver bør så langt det er naturlig ta hensyn til elevenes faglige tilknytning og yrkesinteresser.

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om

Elevene kan forberede en samtale eller et kort foredrag om et selvvalgt emne som hjemmeoppgave.

Når ein vurderer, skal ein ta omsyn til det eventuelle ekstra arbeid som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag eller utgreiing.

Vurderingen skal ta hensyn til eventuelt ekstra arbeid eleven har gjort i faget, som foredrag eller utgreiing.

Prøver i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og fremje læringa.

Prøver skal inngå som en naturlig del av undervisningen og kunne motivere og fremme læring.

Samtalar i klassen og munnlege og skriftlege prøver bør variere, slik at elevane kan få vise kva dei kan på ulike område.

Klasse- og prøvesituasjoner bør varieres slik at elevene kan vise hva de kan på ulike områder.

Det er viktig at eventuelle prøver så langt det er mogeleg har karakter av øving, og viser i kva grad elevane har tileigna seg stoffet

Eventuelle prøver bør så langt som mulig ha karakter av øving og vise elevenes tilegnelse av stoffet og evne til å gjøre rede for det.

3.2.1.0. Førebudd og ikkje førebudd høgtlesing

Elevene kan øve på forberedt og uforberedt høytlesing.

3.2.1.1. Stillelesing med etterfølgjande munnleg referat og drøfting

Elevene kan øve på stillelesing med etterfølgende muntlig referat og drøfting.

3.2.4.3. Bruk av oppslagsboker

Elevene kan bruke oppslagsbøker.

3.2.1.2. Foredrag

Elevene kan holde foredrag.

Med foredrag tenkjer ein på innlegg i kort munnleg form der ein legg vekt på å øve seg i å vere übunden av manuskriptet.

Foredrag er korte muntlige innlegg der elevene øver på å være fri fra manuskriptet.

3.2.4.0. Leseteknikk

Elevene kan arbeide med leseteknikk som studieteknisk arbeidsmåte.

3.2.2.0. Sakleg skildring, enkle utgreiingar og skildringar

Elevene kan arbeide med saklige beskrivelser og enkle utredninger.

Ein bør ta sikte på å venje elevane til å bruke ordlister, leksika og andre typar oppslagsverk.

Elevene bør venne seg til å bruke ordlister, leksika og andre oppslagsverk.

Opplæringa må sikte mot den funksjonen språket skal tene. Språket er ein viktig reiskap både i yrkeslivet og elles, og ein må derfor leggje vekt

Undervisningen skal utvikle elevenes ferdighet i å forstå, snakke, lese og skrive.

Ein må ta sikte på å arbeide inn forskjellige lesemåtar som skumlesing, fortlesing, normallesing og tungtlesing.

Elevene skal øve på ulike lesemåter, blant annet skumlesing, fortlesing, normallesing og tungtlesing.

Opplæringa må sikte mot den funksjonen språket skal tene. Språket er ein viktig reiskap både i yrkeslivet og elles, og ein må derfor leggje vekt

Opplæringen skal utvikle elevenes ferdighet i å skrive.

Høgtlesinga bor ta sikte på at kvar elev skal utvikle seg når det gjeld klar uttale, riktig intonasjon og levande formidling av innhaldet.

Elevene bør øve på høytlesing med sikte på klar uttale, riktig intonasjon og levende formidling av innholdet.

I arbeidet med språklæra bør ein leggje vekt på å gje aktiviteten eit funksjonelt siktemål, slik at elevane tileignar seg språkkunnskapar som dei kan bruke

Språklæra bør ha et funksjonelt siktemål.

I emnelistene finn ein øvingar i å halde foredrag,

Elevene bør øve på å holde foredrag.

Ein må også utvikle evna til å gje eit svar ei passande overskrift.

Planen krever: «Ein må også utvikle evna til å gje eit svar ei passande overskrift».

Av og til bør elevane også få prøve seg på å gje fyldige framstillingar.

Elevene bør få prøve seg på å lage fyldige framstillinger.

I emnelista vil ein under punkt 3.2.2. finne kva for skriftlege øvingar som elevane skal ha,

Elevene skal øve på skriftlige oppgaver.

Ein bør på ein rimeleg måte veksle mellom ulike undervisningsformer.

Undervisningen bør veksle mellom ulike undervisningsformer.

Denne oppgåvetypen må ein bruke for å ove opp både referatteknikk, leseforståing og skrivedugleik.

Elevene skal øve på konsentrerte referater av lest tekst.

Det er viktig å variere dei skriftlege ovingsformene, men dette må ikkje fore til at undervisninga blir springande eller usamanhangande for elevane.

Læreren bør variere de skriftlige øvingsformene.

Formålet med øvinga må vere i aukande grad å gjere elevane i stand til å bruke språket skriftleg, dels i yrkessamanheng, dels i ein friare

Elevene skal øve på å skrive for å uttrykke egne tanker og erfaringer.

Ein bør bruke audiovisuelle hjelpemiddel for å demonstrere stoffet så klart som mogeleg.

Læreren bør bruke audiovisuelle hjelpemidler for å demonstrere stoffet.

Undervisning gjennom gruppearbeid må ein bruke ofte.

Elevene skal delta aktivt i gruppearbeid.

Læraren og eleven bør planleggje og gjennomføre oppgåvene i samarbeid og leggje dei opp slik at dei både fremjar den faglege læringa og øver eleven

Lærer og elev bør planlegge og gjennomføre oppgavene i samarbeid.

- rettleier og informerer gruppene under arbeidet

Planen krever: «- rettleier og informerer gruppene under arbeidet».

I ei studieretning som var er det derfor viktig å samordne undervisninga i fag der emna er meir eller mindre i slekt med kvarandre.

Planen krever: «I ei studieretning som var er det derfor viktig å samordne undervisninga i fag …».

Elevane må ha plikt på seg til å gjere heimearbeid som er fastsett etter ei slik ramme, til rett tid, slik at ein ikkje hemjar

Elevene må utføre fastsatt hjemmearbeid til rett tid.

Prøvinga i faget bør gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at ho kan motivere og fremje læringa.

Prøvingen i faget bør være en naturlig del av undervisningen og motivere og fremme læringen.

Den informasjonen som kjem fram ved vurderinga, skal vere til nytte for eleven ved læringa i faget, for læraren i undervisninga og endeleg som grunnlag

Informasjonen som vurderingen gir, skal være til nytte for elevens læring.

Eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur.

Skolen må ha et godt utvalg klassesett med norsk skjønnlitteratur til norskundervisningen.

Prøvene må ikkje berre bli reproduksjon av hugsestoff.

Prøvene må ikke bare være reproduksjon av huskestoff.

Ved vurderinga skal ein ta omsyn til det ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgåver eller andre emne som eleven

Vurderingen skal ta hensyn til ekstra arbeid eleven har gjort, for eksempel foredrag og skriftlige særoppgaver.

Vurderinga må vidare ha som grunnlag det arbeidet eleven gjer gjennom heile året, og må derfor ikkje berre vere retta mot kva eleven kan prestere

Vurderingen skal bygge på arbeidet eleven gjør gjennom hele året og ikke bare på prestasjoner ved bestemte prøver mot slutten av året.

Både skriftlege og munnlege prover bor vere av varierande slag, slik at elevane kan få syne dugleiken sin på ulike område.

Skriftlige og muntlige prøver bør være varierte slik at elevene kan vise ferdigheter på ulike områder.

Grunnlag for vurdering av skriftleg dugleik vil læraren ha ved ulike for- mer for oppgåver som t. d.: Oppgåver som er knytte til yrkesprega stoff

Skriftlig ferdighet kan vurderes gjennom ulike oppgaveformer, blant annet oppgaver knyttet til yrkespregede tekster.

Oppgåver som er knytte til yrkesprega stoff som rapportar, essays og referat.

Elevene lager skriftlige framstillinger i form av rapporter, essays og referater som oppgaver knyttet til yrkespregede emner.

Elevane bør ha høve til å bruke eit leksikon.

Elevene bør ha anledning til å bruke et leksikon.

Dersom elevane ikkje har ordlister, bør skolen ha eit klassesett av ei godkjend ordliste.

Skolen bør ha et klassesett av en godkjent ordliste dersom elevene ikke har ordlister.

Ein må også ta omsyn til at ein del av sakprosatekstane bør vere knytte til andre fag i læreplanen.

Planen anbefaler at sakprosatekster knyttes til andre fag i læreplanen.

Under arbeidet med t.d. aktuelt avisstoff må ein leggje vekt på å ove opp den kritiske vurderingsevna hos elevane.

Planen krever: «Under arbeidet med t.d. aktuelt avisstoff må ein leggje vekt på å ove opp den …».

Elevane bor få forståing av at alle fag behandlar ulike sider av samfunnslivet, og at dei faglege kunnskapane dei sit inne med, kan kaste lys

Planen anbefaler at elevene får forståelse av hvordan fag kan belyse emner fra samfunns- og kulturlivet som tas opp i norskfaget.

Den språklege analysen kan t.d. vere å tolke utsegner, å analysere argumentasjon og særlege drag ved avisspråket, vekebladsspråket, fagspråket (t.d. årsmeldingar og marknadsrapportar) og det

Planen åpner for: «Den språklege analysen kan t.d. vere å tolke utsegner, å analysere …».

e) Øving i å oppfatte dansk og svensk tale.

Planen anbefaler øving i å oppfatte dansk og svensk tale.

d) Praktiske øvingar som kan omfatte foredrag, ordskifteinnleiingar og -innlegg, møteleiing, møtedeltaking, rundebordsdebatt, intervju, korte utgreiingar om faglege og andre emne, orientering for ei mindre

Planen åpner for: «d) Praktiske øvingar som kan omfatte foredrag, ordskifteinnleiingar og …».

b) Opplæring i rett og tydeleg høgtlesing og effektiv stillelesing av tekstar og sakprosa.

Planen anbefaler opplæring i tydelig høytlesing og effektiv stillelesing av tekster og sakprosa.

b) Opplæring i rett og tydeleg høgtlesing og effektiv stillelesing av tekstar og sakprosa.

Planen anbefaler opplæring i tydelig høytlesing og effektiv stillelesing av tekster og sakprosa.

Stoffet bor ein også knyte til andre fag i pensumplanen.

Planen anbefaler at en del av sakprosaen knyttes til andre fag i pensumplanen.

Elevane må få øving i å stå framfor ei forsamling (klassen) og gje ei munnleg utgreiing.

Elevene skal kunne holde en muntlig utgreiing for en forsamling.

Dei må øve seg i hogtlesing og andre munnlege aktivitetar.

Elevene skal øve på høytlesing og andre muntlige aktiviteter.

Dei må også få oppgåver som krev at dei bruker kjelder og bibliotek.

Elevene skal få oppgaver som krever at de bruker kilder og bibliotek.

Alle elevane bør få øving og rettleiing i å lese mindre skjønnlitterære tekstar som dikt og noveller for resten av klassen.

Elevene bør få øving og veiledning i å lese kortere skjønnlitterære tekster for klassen.

Foredrag, t.d. i form av små uhøgtidlege kåseri, tener til å lære elevane å stå framfor ei forsamling.

Elevene lærer å holde foredrag for en forsamling.

Det kan likevel vere behov for å øve seg i tekstforståing ved stillelesing.

Elevene kan øve på tekstforståelse ved stillelesing.

- godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur både på nynorsk og bokmål

Skolen skal ha et godt utvalg klassesett med norsk skjønnlitteratur på både nynorsk og bokmål.

Både dei skriftlege og munnlege prøvene bør vere av skiftande slag, slik at elevane kan få syne evnene sine på ulike område.

Prøvene bør variere slik at elevene kan vise evnene sine på ulike områder.

- klassesett med nyare tidsskrifter som har tilknyting til nærings- og samfunnslivet

Skolen skal ha klassesett med nyere tidsskrifter knyttet til nærings- og samfunnslivet.

- nyare norsk litteratur i enkeltbind i skolebiblioteket.

Skolen har nyere norsk litteratur i enkeltbind i skolebiblioteket.

- tilegne seg kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske perioder og deler av verden og få forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og

Elevene skal få forståelse av hvordan samfunnsformer og kultur i vår egen tid er blitt til.

- få øving i å arbeide rasjonelt analytisk og selvstendig med stoff som formidler fakta og meninger om samfunnsforhold.

Elevene skal øve på å arbeide rasjonelt, analytisk og selvstendig med stoff som formidler fakta og meninger om samfunnsforhold.

Nordens historie skal imidlertid være obligatorisk i alle perioder og utgjore en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene.

Planen krever at nordisk historie danner en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene.

Lærebøker bør i tilknytning til de enkelte hovedemnene inneholde en kort og enkel oversikt av hensyn til elever som ikke fordyper seg i vedkommende emne.

Planen anbefaler at lærebøker inneholder en kort og enkel oversikt ved de enkelte hovedemnene.

I tilknytning til næringsgeografien er det naturlig å innøve bruk av Statistisk årbok.

Statistisk årbok bør brukes i arbeidet med næringsgeografi.

En må påpeke at disse problemene også er historisk betinget, seiv om det ikke er mulig å ta opp hele den historiske bakgrunn.

Planen krever: «En må påpeke at disse problemene også er historisk betinget, seiv om det ikke …».

Elevene bør få forståelse av at menneskers holdninger og handlinger må bedømmes ut fra deres egne forutsetninger. at en historisk utvikling er et innviklet samspill

Elevene bør forstå at historisk utvikling er et samspill mellom mange faktorer.

Det målet en bør sikte mot, er at elevene skal lære å lese historiske framstillinger sporrende og kritisk.

Elevene bør lære å lese historiske framstillinger spørrende og kritisk.

De må vennes til å analysere kart og bilder og tolke statistiske tabeller og diagrammer.

Elevene må vennes til å analysere kart og bilder og tolke statistiske tabeller og diagrammer.

c) elevforedrag

Elevene kan holde elevforedrag ved summarisk gjennomgang av stoff.

Elevene må oppmuntres til å bruke lærebøkene aktivt, streke under, nummerere momenter og notere i margen.

Elevene må oppmuntres til aktiv bruk av lærebøkene.

All erfaring viser at de aktuelle hjelpemidler blir best utnyttet når de er nær for hånden og står ferdig til bruk.

Skolenes tilgjengelige hjelpemidler utnyttes best når de er lett tilgjengelige og klare til bruk.

Videre må det være en selvfølge at skolene har en fyldig og ajourført samling av kart, plansjer, dias, bildeband og transparenter.

Planen krever: «Videre må det være en selvfølge at skolene har en fyldig og ajourført samling …».

Leksika, tidsskrifter, statistiske publikasjoner. historiske, økonomiske og politiske handbøker, historiske kilde- og bildesamlinger, monografier, biografier, memoarer 0.1. bør være lett tilgjengelige for elevene.

En rekke typer supplerende litteratur bør være lett tilgjengelige for elevene.

Ved siden av grunnbøkene må elevene og læreren ha lett adgang til supplerende litteratur og audiovisuelle hjelpemidler.

Samfunnsfagbøker og supplerende litteratur og audiovisuelle hjelpemidler skal være lett tilgjengelige for elever og lærer.

b) ved valg av lærebøker og annet lærestoff

Lærebøker og annet lærestoff kan velges som del av differensieringen.

Det må være skap- og hylleplass for handboker, tidsskrifter, leksika, statistisk materiale, atlas, et utvalg av topografiske, geologiske og økonomiske kart i klassesett, luftfotografier, stereoskoper

Planen krever: «Det må være skap- og hylleplass for handboker, tidsskrifter, leksika, …».

få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som infor- masjonskjelder.

Elevene skal øve på å bruke bøker, aviser og andre massemedier kritisk som informasjonskilder.

kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei arbeider med.

Elevene skal kunne lese tydelig og riktig og oppfatte og formidle innholdet i tekstene de arbeider med.

Målet må vere å utvikle den skriftlege evna hos elevane alt etter føresetnadene deira, slik at dei på best mogeleg måte kan gje uttrykk for

Elevene skal utvikle evnen til å uttrykke seg skriftlig i et korrekt og klart språk med orden og logisk sammenheng.

Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag)

Elevene bør arbeide med rapport, referat og resymé.

Bruk av oppslagsbøker og bibliotek

Planen nevner bruk av oppslagsbøker og bibliotek som arbeidsteknikk.

Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing)

Elevene bruker leseteknikker som oversikts-, nær- og skumlesing.

Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida før 1900 og stort sett lese det som oversiktslesing.

Litteraturlesingen på andre årssteg skal stort sett foregå som oversiktslesing.

Han kan velje ein argumenterande synsvinkel og skrive eit debattinnlegg til bruk i eit nærmare bestemt høve.

Skriftlege oppgåver kan vere eit debattinnlegg, ein språkleg analyse, eit essay eller eit radiokåseri.

Ein skal lese ca. sju sider lette tekstar med dette siktemålet, men det blir ikkje stilt strenge kunnskapskrav når det gjeld gloser og bøyingar.

Elevane skal lese om lag sju sider lette tekstar i norrønt mål.

Med oversiktslesing meiner ein at eleven skal kjenne grunntrekka av verket slik at han kan gje att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk

Elevane skal kjenne hovudinnhaldet i eit verk og kunne plassere det i litteraturhistorisk og tematisk samanheng og avgjere kva genre det høyrer til.

Elevane må få høve til å samarbeide om oppgåver som engasjerer dei i faget.

Elevane skal få høve til å samarbeide om oppgåver som engasjerer dei i faget.

Tekstanalyse og tolking kan ein naturleg knyte til fordjupingslesinga.

Tekstanalyse og tolking kan knytast til fordjupingslesing.

Leseøvingar med rettleiing skal hjelpe elevane til ein betre og sikrare uttale, ei tydelegare og meir samanhangande lesing og ei klarare framføring av stoffet.

Elevane skal øve på lesing med rettleiing for å betre uttale, samanhengande lesing og framføring.

Ved prosjektarbeid tek klassen, gruppa eller enkelte elevar for seg eit større emne etter ein fast framdriftsplan.

Læraren kan leggje prosjektarbeid opp som arbeid med eit større emne etter ein fast framdriftsplan.

Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj når det gjeld språk og innhald.

Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff i detalj når det gjeld språk og innhald.

Oversiktslesing skal øve elevane i å setje seg inn i ei større stoffmengd og i å skaffe seg oversikt over dei viktigaste momenta i ein

Elevane skal øve på oversiktslesing for å få oversikt over dei viktigaste momenta i ein tekst.

Sjølv om læraren til vanleg leier undervisninga, bør han oppmuntre elevane til å medverke aktivt med foredrag, orienteringar 0.1.

Elevar bør bidra aktivt med foredrag og orienteringar i klasseundervisninga.

Undervisning i storklasse vil vere ei naturleg form ved foredrag, orientering, opplesing, filmframsyning og demonstrasjon.

Storklasseundervisning kan omfatte opplesing.

Studiet av periode, tema, genre eller forfattarskap på det 3. årssteget vil ein med fordel kunne leggje opp som prosjekt.

Planen anbefaler: «Studiet av periode, tema, genre eller forfattarskap på det 3. årssteget vil ein …».

Skriftlege arbeidsformer må etter emnelistene omfatte mange typar oppgåver, alt frå enkle øvingar i rettskriving og formverk til større, samansette oppgåver.

Skriftlege arbeidsformer skal omfatte oppgåver frå enkle øvingar til større, samansette oppgåver.

Elevane må bli orienterte om dei hjelpemidla skolen har til rådvelde for arbeidet med faget, slik at dei kan bruke det arbeidsstoffet dei sjølve har,

Elevane skal få orientering om hjelpemidla skolen har tilgjengeleg for fagarbeidet.

Men da må dei alltid ha tilgang til slikt supplerande stoff.

Elevane skal ha tilgang til supplerande stoff dei er særleg interesserte i.

- eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur på både hovudmålet og sidemålet

Skolen skal ha klassesett av norsk skjønnlitteratur på både hovudmål og sidemål.

Oppgåver som er knytte til yrkesretta stoff (brev, søknader, rapportar). Oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale. Vanleg fri stil.

Vurderingsgrunnlaget for skriftleg dugleik kan omfatte yrkesretta oppgåver, oppgåver knytte til tekstmateriale og fri stil.

eit godt utval av sakprosastoff i klassesett

Skolen skal ha eit godt utval av sakprosastoff i klassesett.

Arbeidet med litteratur bør lære elevane å bruke tekstar av forskjellig slag som kjelde for kunnskapar, innsikt og oppleving.

Arbeidet med litteratur bør lære elevene å bruke tekster av forskjellig slag som kilder til kunnskap, innsikt og opplevelse.

gjere det lettare for dei å lese skjønnlitteratur og fagstoff med utbyte

Arbeidet med faget skal gjøre det lettere for elevene å lese skjønnlitteratur og fagstoff med utbytte.

Presentasjon av rapportar og referat

Elevene bør arbeide med presentasjon av rapporter og referater.

Høgtlesing

Elevene bør arbeide med høytlesing.

Undervisninga bør øve elevane opp i å bruke ulike arbeidsmåtar, både individuelt og saman med andre.

Elevene bør øves opp i å bruke ulike arbeidsmåter individuelt og sammen med andre.

I tillegg skal elevane arbeide med andre skriftlege framstillingsformer som t.d. skildring, forteljing, utgreiing eller avisinnlegg.

Elevene skal også arbeide med andre skriftlige framstillingsformer, for eksempel skildring, fortelling, utgreiing eller avisinnlegg.

Brev Søknader Rapportar, referat, meldingar

Arbeid med skriftlig norsk omfatter brev, søknader, rapporter, referater og meldinger.

Dei må også få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid.

Elevene skal få hjelp til å finne stoff og planlegge et arbeid.

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om

Elevene kan kunne forberede et kort foredrag om et selvvalgt emne som hjemmeoppgave.

Undervisninga bør veksle mellom klasseundervisning der heile klassen er samla om eit emne (t.d. samtale eller foredrag), og gruppearbeid der nokre elevar arbeider saman om

Undervisningen bør veksle mellom klasseundervisning og gruppearbeid.

Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj.

Fordypningslesing skal hjelpe elevene til å forstå et stoff.

Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj.

Fordypningslesing skal hjelpe elevene til å forstå et stoff, gjerne i detalj.

Oversiktslesing skal øve elevane i å setje seg inn i hovudtrekka i eit emne.

Oversiktslesing skal øve elevene i å sette seg inn i hovedtrekkene i et emne.

Skriftlege oppgåveformer vil etter emneplanen omfatte fleire ulike oppgåvetypar som t.d. søknader, brev, rapportar, referat, meldingar og eventuelle andre lettare eller meir krevjande oppgåver.

Skriftlige oppgaveformer omfatter blant annet søknader, brev, rapporter, referater og meldinger.

- oppslagsbøker og andre hjelpebøker i språkopplæringa både i elevbiblioteket og i klassebiblioteket

Skolen må ha oppslagsbøker og andre hjelpebøker i språkopplæringen i elev- og klassebiblioteket.

Når ein vurderer, skal ein ta omsyn til det eventuelle ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag eller utgreiing.

Elevenes ekstra arbeid i faget skal tas med i vurderingen.

Karakteren for arbeidet gjennom året byggjer på prestasjonane i munnleg og skriftleg bruk av språket, der ein legg like stor vekt på munnleg som på

Årets arbeid vurderes på grunnlag av muntlig og skriftlig språkbruk med lik vekt på begge.

Argumentanalyse og forholdet mellom utsegner og sakstilhøve må få stor plass i desse øvingane.

Argumentanalyse og forholdet mellom utsagn og saksforhold skal ha stor plass i de skriftlige øvelsene.

- å ta imot og nytte informasjon i ulike situasjonar

Elevene kan ta imot og bruke informasjon i ulike situasjoner.

- å kunne gjere greie for saksforhold og samanhengar, som t.d. å føre fram eit resonnement og kunne gje eit oversyn

Elevene kan gjøre rede for saksforhold og sammenhenger, føre fram resonnement og gi oversikt.

Det kan 6g vere tale om å samanlikne to tekster etter emne og innhald og dra konklusjonar på eigne vilkår eller på vilkår som er

Skriveoppgavene kan innebære å sammenligne to tekster etter emne og innhold og trekke konklusjoner.

Slike oppgåver kan t.d. gå ut på å vurdere, eventuelt kommentere ei sak eller eit problem med utgangspunkt i ei tekst.

Skriveoppgavene kan gå ut på å vurdere eller kommentere en sak eller et problem med utgangspunkt i en tekst.

Hovudmengda av øvingane bør difor leggje vekt på resonnerande framstillingar av ymse slag.

Hoveddelen av skriveøvelsene bør vektlegge resonnerende framstillinger.

Målet for dei skriftlege øvingane er å gi den einskilde eleven høve til å skaffe seg tame i å uttrykkje skriftleg sine tankar, meiningar og

Skriftlige øvelser gir elevene mulighet til å uttrykke tanker, meninger og følelser skriftlig klart, logisk og mest mulig korrekt.

øving i å analysere argument

Elevene skal øve på å analysere argumenter.

dramatisk framføring

Planen åpner for dramatisk framføring.

Han blir rettleiar for elevane i deira arbeid med å finne fram til kjelder for kunnskapar og for strevet deira med å få arbeidsfellesskapet til

Læreren veileder elevene i å finne kilder til kunnskap.

Dei bør dg få ei innføring i gruppearbeid som arbeidsform og korleis ein får ei gruppe til å fungere (konfliktløysing, korleis ser ein gruppemedlem på

Elevene bør få opplæring i gruppearbeid som arbeidsform og i hvordan en gruppe fungerer.

Munnlege framføringar av case-løysingar eller elevforedrag, gjerne med andre elevar som opponentar med det føremålet å hjelpe elevane til:

Elevene bør holde muntlige framføringer av case-løsninger eller elevforedrag.

Tolking og presisering av ord og uttrykk for å hjelpe elevane til:

Elevene arbeider med tolkning og presisering av ord og uttrykk.

Under dette arbeidet vil det høve å drøfte kjeldebruk, kjeldekritikk. objektivitet, subjektivitet, kriterium for kva som er sant og truverdig.

Arbeidet med tekstene gir anledning til å drøfte kildebruk og kildekritikk.

Variasjonar i val av prosjekt og arbeidsmåtar er i seg sjølv differensiering som kan tene til å gi motiverande impulsar til å byggje vidare på.

Elevene kan velge prosjekt som del av differensiering.

ein utviklingsprosess, må ein ta omsyn til skriftlege særoppgåver, prosjektarbeid og anna som elevane har arbeidd med på eiga hand og i samarbeid med andre.

Vurderingen skal ta hensyn til skriftlige særoppgaver, prosjektarbeid og annet elevene har arbeidet med individuelt og sammen med andre.

Elevane kan nytte ulike arbeidsmåtar.

Elevene kan bruke ulike arbeidsmåter.

Prøver som skal dekkje fagområdet kommunikasjon, bør vere munnlege, og det bør leggjast vekt på å sjå til gode både individuelle og kollektive prøvingsformer.

Prøver som dekker kommunikasjonsområdet, bør være muntlige, og både individuelle og kollektive prøveformer bør ivaretas.

Vurderinga av elevane sine arbeidsmåtar bør skje ut frå den vekta dei ulike arbeidsmåtane har i høve til målet for faget.

Vurdering av elevenes arbeidsmåter bør ta utgangspunkt i hvilken vekt arbeidsmåtene har i forhold til fagets mål.

Både for skriftlege og munnlege prøver kan det nyttast gruppeprøving og gruppevurdering når føresetnadene ligg til rette for det.

Gruppeprøving og gruppevurdering kan brukes når forutsetningene ligger til rette for det.

Prøver må gli inn som naturlege delar av undervisninga og bør organiserast slik at dei kan motivere og fremje læringa.

Prøvene bør organiseres slik at de kan motivere og fremme læring.

Då læring er ein utviklingsprosess, må ein ta omsyn til skriftlege særoppgåver, prosjektarbeid og anna som elevane har arbeidd med på eiga hand og i

Vurderingen skal ta hensyn til elevenes skriftlige særoppgaver, prosjektarbeid og øvrige arbeid som prestasjons- og arbeidsbelegg.

eit godt utval av norsk skjønnlitteratur, særleg nyare litteratur, i enkeltbind i skolebiblioteket

Skolen skal ha et godt utvalg norsk skjønnlitteratur, særlig nyere litteratur, i enkeltbind i skolebiblioteket.

- utvikle lysten og evnen til å lese og forstå skjønnlitteratur

Elevene skal utvikle evnen til å forstå skjønnlitteratur.

Det viktigste med morsmålsundervisningen må være å styrke elevenes evne til å kommunisere, dvs. utveksle tanker og meninger skriftlig og muntlig.

Elevene skal utveksle tanker og meninger skriftlig og muntlig.

- styrke sin evne til å forstå og til å ordlegge seg

Elevene skal styrke evnen til å ordlegge seg skriftlig og muntlig.

Aviser, tidsskrifter 0.1. kan gi mange impulser til arbeidsoppgåver, men elevene må få øving i å vurdere stoffet kritisk.

Elevene må få øving i å vurdere stoff kritisk.

Elevene bør få øvinger som går på å holde foredrag og diskusjonsinnlegg.

Elevene bør få øving i å holde foredrag og diskusjonsinnlegg.

Elevene kan også presentere sine skriftlige oppgåver i klasse, og av og til må stoff til samtaler kunne hentes fra andre fag.

Elevene kan presentere sine skriftlige oppgaver i klassen.

Språklærenhør ha et funksjonelt sikte, og elevene må få øvinger som utvikler deres evne til å bruke språket i ulike sammenhenger.

Elevene må få oppgaver som utvikler evnen til å bruke språket i ulike sammenhenger.

Av og til bør elevene også få prøve seg på å gi resonnerende framstillinger.

Elevene bør prøve seg på å lage resonnerende framstillinger.

Oppgåvene må ha forskjellig vanskegrad, og oppgavetypene må gi anledning til både informasjon og vurdering.

Planen krever: «Oppgåvene må ha forskjellig vanskegrad, og oppgavetypene må gi anledning til …».

Til den teoretiske innføringen hører drøfting av gode arbeidsvaner, forskjellige mater å lese på (oversikts-, nærlesing), notat- og referatteknikk, kildebruk og bruk av oppslagsverk.

Den teoretiske innføringen i studieteknikk omfatter ulike måter å lese på, notat- og referatteknikk, kildebruk og bruk av oppslagsverk.

Vurderingen må bygge på det inntrykket læreren har fått etter at han har fulgt méd i elevens utvikling og prestasjoner gjennom hele året.

Vurderingen skal bygge på lærerens inntrykk av elevens utvikling og prestasjoner gjennom hele året.

Prøven kan omfatte oppgavetyper som fristil, rapporter, referat, beskrivelse, brev, eventuelt andre enkle skriftlige framstillinger.

Den skriftlige eksamenen kan omfatte blant annet fristil, rapporter, referat, beskrivelse og brev.

Enkle oppgåver knyttet til språkbruksanalyse kan være med som en del av et oppgavesett.

Enkle oppgaver knyttet til språkbruksanalyse kan inngå som del av et eksamensoppgavesett.

Spesielt tilrettelagte skriftlige oppgåver vil kunne gi god rettleiing om elevens nivå når det gjelder evnen til å uttrykke seg skriftlig. Men det må også

Tilrettelagte skriftlige oppgaver og andre skriftlige arbeider skal inngå som belegg ved vurdering av skriftlig ferdighet.

Grunnlaget for vurderingen skal være både elevens arbeid på egen hand og i samarbeid med andre elever i klassen.

Vurderingsgrunnlaget skal omfatte elevens arbeid både på egen hånd og i samarbeid med andre elever.

Vurderingen av skriftlig ferdighet må bygge på elevens evne til å behandle språket i ulike skriftlige sammenhenger.

Vurderingen av skriftlig ferdighet skal bygge på elevens evne til å behandle språket i ulike skriftlige sammenhenger.

Dersom eleven har arbeidet med spesialoppgaver (særoppgåve, _ prosjektoppgåve 0.a.) enten alene eller sammen med andre elever, kan samtale knyttet til dette arbeidet inngå i

Arbeid med særoppgave eller prosjektoppgave kan inngå i samtalen ved den muntlige prøven.

Samtalen bør dreie seg om budskapet som teksten søker å formidle, måten stoffet legges fram på, eventuelt hvilken verdi forfatterens språkføring har for forståelse av

Samtalen i den muntlige prøven bør dreie seg om tekstens budskap, hvordan stoffet legges fram og eventuelt språkføringens betydning for forståelsen av verket.

klassesett med norsk skjønnlitteratur

Skolene må stille klassesett med norsk skjønnlitteratur til disposisjon for lærere og elever.

Ein del av sakprosatekstane kan gjerne vere knytte til andre fag.

Noen sakprosatekster kan knyttes til andre fag.

Den språklege uttrykksevna skal elevane øve opp gjennom varierte øvingar, og det må leggjast vekt på at dei lærer å uttrykkje seg klart og rett,

Elevene skal øve opp språklig uttrykksevne både skriftlig og muntlig.

Elevane skal også øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale, og dei bør få høve til å lese noko av desse grannelanda sin

Elevene skal øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale.

Praktiske øvingar kan t.d. vere innleiingar til ordskifte, korte utgreiingar om yrkesfaglege og andre emne, intervju 0.1.

Korte utgreiinger om yrkesfaglige og andre emner kan brukes som praktiske muntlige øvelser.

Dei skriftlege øvingane må ein velje med tanke på å øve opp elevane til å bli språkleg støe både når det gjeld det reint formelle

Skriftlige øvelser skal utvikle elevenes formelle språklige sikkerhet og evne til å variere uttrykksmåten.

Elevane må t.d. kunne skrive eit avisinnlegg eller ei friare utgreiing om eit yrkesfagleg eller allment emne.

Elevene må kunne skrive et avisinnlegg eller en friere utgreiing om et yrkesfaglig eller allment emne.

Dei må kunne gjere greie for opplysningar og synspunkt i ein tekst og kunne lage ein sjølvstendig kommentar.

Elevene må kunne gjøre rede for opplysninger og synspunkter i en tekst og lage en selvstendig kommentar.

særoppgåve/prosjektarbeid.

Særoppgave eller prosjektarbeid er oppført som valgfritt stoff.

Det kan ein ordna med at ein intervjuar folk på arbeidsplassane.

Elevene kan gjennomføre intervjuer med personer på arbeidsplasser.

Elevane kan førebu slike intervju i grupper og leggje fram og diskutere resultata seinare.

Elevene kan forberede intervjuer i grupper, legge fram resultatene og diskutere dem senere.

Dei bør få noko øving i å arbeide i grupper, Denne arbeidsmåten set store krav til sjølvdisiplin, og det blir ei viktig side ved undervisninga

Elevene bør få øving i gruppearbeid.

Elevane bør lære å vurdere samanhangen mellom innhald og undervisningsform.

Elevene bør lære å vurdere sammenhengen mellom innhold og undervisningsform.

Vurderinga må dessutan ha grunnlag i det arbeidet elevane har gjort gjennom heile skoleåret på eiga hand og i fellesskap med andre.

Vurderingen skal ta hensyn til elevenes arbeid gjennom hele skoleåret, både på egen hånd og sammen med andre.

Prøvene bør gå inn som ein naturleg del av undervisninga slik at dei kan motivere og fremje læringa.

Prøvene bør inngå som en naturlig del av undervisningen og kan motivere og fremme læringen.

Eksaminandane skal prøvast i det stoffet dei har arbeidd med i munnlege samanhengar.

Elevene skal prøves i stoffet de har arbeidet med muntlig.

Dei kan og prøvast i tilvalsstoffet.

Elevene kan også prøves i tilvalsstoffet.

Prøvene i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, slik at dei kan motivere og fremje læringa.

Prøver i faget skal være en naturlig del av undervisningen og kan motivere og fremme læringen.

Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øvingar.

Prøvene bør så langt det er mulig ha preg av øvelser.

leksika og andre oppslagsbøker

Skolen skal ha et utvalg oppslagsbøker, blant annet leksika.

utval av lydband/kassettar med bl.a. høyrespel og skolekringkastingsprogram med klassesett av teksthefta

Skolen skal ha et utvalg lydbånd eller kassetter med blant annet hørespill og skolekringkastingsprogram, med klassesett av tekstheftene.

få øving i å arbeide rasjonelt analytisk og selvstendig med stoff som formidler fakta og meninger om samfunnsforhold.

Elevene skal øve på å arbeide selvstendig med stoff som formidler fakta og meninger om samfunnsforhold.

Alle eleverte skal få øving i praktisk bruk av fagets hjelpemidler.

Elevene skal øve på praktisk bruk av fagets hjelpemidler.

Lærebøker bør i tilknytning til de enkelte hovedemnene inneholde en kort og enkel oversikt av hensyn til elever som ikke fordyper seg i vedkommende emne.

Lærebøkene bør gi en kort og enkel oversikt over hvert hovedemne.

Nordens historie leses i sammenheng.

Nordens historie leses i sammenheng.

En bør ta hensyn til å få en sammenheng mellom epokene og få sammenheng mellom stoffet i verdenshistorien og Norgeshistorien.

Verdenshistorien og Norgeshistorien bør knyttes sammen.

Målet er å skape forståelse for hvordan samfunnsmessige betingelser og drivkrefter, lokalt og globalt, spiller sammen i en historisk prosess, og omformer de forskjellige sider

Alternativ 3 gir forståelse av hvordan samfunnsmessige betingelser og drivkrefter virker sammen i en historisk prosess.

Det leses en sammenhengende framstilling for verdens og Nordens historie.

Verdenshistorie og Nordens historie leses som en sammenhengende framstilling etter cirka 1850.

Men i høyere grad enn for de fleste epokers vedkommende er siktemålet forståelsen av historien som en kontinuerlig prosess.

Alternativ 3 framstiller historien som en kontinuerlig prosess.

De vanlige lærebøkene til Alternativ 1 skulle kunne brukes også til lesning etter Alternativ 3, særlig hvis den mer detaljerte framstillingen er supplert med større,

De vanlige lærebøkene til Alternativ 1 kan også brukes til lesning etter Alternativ 3.

Framtidige lærebøker bør utformes slik at de kan brukes som arbeidsbøker også til Alternativ 3.

Framtidige lærebøker bør utformes slik at de også kan brukes som arbeidsbøker til Alternativ 3.

Elevene bør få forståelse av at en historisk utvikling er et innviklet samspill mellom mange faktorer og ikke kan forklares med enkle tankeskjemaer,

Elevene bør få forståelse av at historisk utvikling er et samspill mellom mange faktorer og ikke kan forklares med enkle tankeskjemaer.

Elevene skal lære å lese historiske framstillinger spørrende og kritisk.

Elevene skal lære å lese historiske framstillinger spørrende og kritisk.

I den grad det er mulig, bør elevene gjøres kjent med ulike faglige synsmåter for at de skal forstå at skolens lærebøker gir et sterkt

Elevene bør gjøres kjent med ulike faglige synsmåter for å forstå at lærebøker gir et sterkt forenklet bilde av fortida og historiefaget.

Med det timetall en har til rådighet, kan en ikke ta sikte på en fullstendig dekking av de nordiske lands historie, men sammenlignende studier i

Sammenlignende studier i nordisk historie egner seg til selvstendige elevoppgaver.

c) elevforedrag

Elevforedrag nevnes som en mulig arbeidsmåte for summarisk gjennomgått stoff.

Elevene må oppmuntres til å bruke lærebøkene aktivt, streke under, nummerere momenter og notere i margen.

Elevene må oppmuntres til aktiv bruk av lærebøkene.

Prinsippet om veiledende fagplaner gjør at en ikke lenger behøver å lese lærebøkene fra perm til perm.

Elevene trenger ikke lenger lese lærebøkene fra perm til perm.

Lærestoffet skal i hovedsak hentes fra godkjente lærebøker. Noe av lærestoffet kan følgelig hentes fra annet materiale.

For Samfunnsfag II og III skal lærestoffet i hovedsak hentes fra godkjente lærebøker, men noe kan hentes fra annet materiale.

Prøveformene skal best mulig fremme alle sider av fagets mål. De skal ta mer sikte på å klargjøre hvilken oversikt og forståelse elevene har tilegnet

Prøveformene skal fremme alle sider av fagets mål og klargjøre elevenes oversikt og forståelse.

Det må legges vekt på å prøve elevenes evne til å arbeide med et stoff og til å trekke slutninger på grunnlag av et materiale.

Prøvene skal prøve elevenes evne til å arbeide med stoff og trekke slutninger på grunnlag av materiale.

Ved vurderingen skal en ta hensyn til elevenes jevne arbeid gjennom året.

Vurderingen skal ta hensyn til elevenes jevne arbeid gjennom året.

I samfunnskunnskap og geografi bør en ved siden av læreboka bruke dagsaktuelt materiale fra aviser, tidsskrifter, radio og TV, FN-sambandet, Statens informasjonstjeneste, NORAD, Norsk Utenrikspolitisk

I samfunnskunnskap og geografi bør dagsaktuelt materiale fra de oppregnede kildene brukes ved siden av læreboka.

Eksaminanden gjør greie for oppgaven, og om nødvendig utdypes emnet gjennom eksaminasjonen.

Eksaminanden gjør rede for oppgaven, og emnet utdypes ved behov gjennom eksaminasjonen.

Ved siden av de kart som kan få plass i lærebøkene, må et historisk atlas høre med til de obligatoriske hjelpemidlene.

Et historisk atlas skal inngå blant de obligatoriske hjelpemidlene.

Innenfor alle tre disipliner vil lærebøker utarbeidd spesielt for den videregående skole danne ryggraden i undervisningen. De må tjene som grunnlag både for innlæring av

Lærebøker utarbeidet spesielt for videregående skole skal være grunnlag for nødvendig kunnskapsinnlæring, oppgaveløsning og drøfting av problemer.

De bør være utformet med sikte på at de også skal brukes som studiebøker, og inneholde arbeidsoppgåver av forskjellig vanskegrad (eventuelt i egne hefter).

Lærebøkene bør utformes slik at de også kan brukes som studiebøker og inneholde arbeidsoppgaver.

Skal lokalhistorien bli den naturlige innfallsvinkel til rikshistorien, bør skolen kartlegge hva nærmiljøet har av kilder - skriftlig, muntlig, gjenstandsmateriale og deretter bygge opp en

Skolen bør kartlegge hvilke skriftlige, muntlige og materielle kilder nærmiljøet har, og bygge opp en samling lokalhistoriske hjelpemidler.

Ved siden av grunnbøkene må elevene og læreren ha lett adgang til supplerende litteratur og audiovisuelle hjelpemidler.

Elevene og læreren skal ha lett adgang til supplerende litteratur og audiovisuelle hjelpemidler.

Leksika, tidsskrifter, statistiske publikasjoner, historiske, økonomiske og politiske handbøker, historiske kilde- og bildesamlinger, monografier, biografier, memoarer 0.1. bør være lett tilgjengelige for elevene.

En rekke oppslagsverk, publikasjoner og historiske materialer bør være lett tilgjengelige for elevene.

Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.)

Kritisk studium av massemedier står oppført som et eksempel på muntlig aktivitet.

Dramatisering

Dramatisering står oppført som et eksempel på muntlig aktivitet.

Orientering, demonstrasjon, presentasjon

Orientering, demonstrasjon og presentasjon står oppført som eksempler på muntlige aktiviteter.

Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing)

Stillelesing med etterfølgende utgreiing står oppført som en muntlig aktivitetsmulighet.

(Dei fire hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere

De fire hovedgruppene av skriftlige oppgaver er kjernestoff, mens den detaljerte oppgavelisten ikke er bindende.

Målet må vere å utvikle den skriftlege evna hos elevane alt etter føresetnadene deira, slik at dei på best mogeleg måte kan gje uttrykk for

Elevene skal utvikle sin skriftlige evne gjennom å uttrykke kunnskap, tanker og følelser klart og sammenhengende.

Sak/situasjonsbundne oppgaver Sakleg framstilling (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt

Elevene arbeider med saklige framstillinger, oversettelser, referater, resymeer og kommentarer som sak- og situasjonsbundne oppgaver.

Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som «stil»)

Elevene skal arbeide med enkle tolkninger, presiseringer og resonnerende oppgaver.

Tekstutvalet skal elevane stort sett lese som fordjupingslesing.

Elevane skal stort sett lese tekstutvalet som fordjupingslesing.

Bruk av oppslagsbøker og bibliotek

Bruk av oppslagsbøker og bibliotek er nemnd som arbeidsteknikk.

Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing)

Elevene bør arbeide med leseteknikkene oversiktslesing, nærlesing og skumlesing.

Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida før 1900 og stort sett lese det som oversiktslesing.

Litteraturstoffet skal stort sett lesast som oversiktslesing.

Settet bør vere sett saman av oppgåver frå alle tre gruppene, men kor mange oppgåver det skal innehalde, vil kunne variere.

Oppgavesettet bør inneholde oppgaver fra alle tre gruppene, mens antallet oppgaver kan variere.

Ein skal da lese sju sider norrøne tekstar ekstra, med noko større krav til omsetjing og opplesing.

Eit alternativt litteraturopplegg krev ekstra lesing av norrøne tekstar og meir krav til omsetjing og opplesing.

Med oversiktslesing meiner ein at eleven skal kjenne grunntrekka av verket slik at han kan gje att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk

Oversiktslesing inneber å kjenne hovudinnhaldet i eit verk og plassere det i litteraturhistorisk og tematisk samanheng.

Med oversiktslesing meiner ein at eleven skal kjenne grunntrekka av verket slik at han kan gje att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk

Oversiktslesing innebærer at eleven kjenner verkets grunntrekk, kan gjengi hovedinnholdet og plassere det litteraturhistorisk.

Utvalet skal ein lese dels som fordjupingslesing, dels som oversiktslesing.

Periodestudiet krev at eleven les utvalet både som fordjupingslesing og oversiktslesing.

I samarbeid med læraren må elevane få rimeleg høve til å arbeide med emne som dei har spesiell interesse for, og dei må få hjelp

Elevene skal få høve til å arbeide med emne dei er særleg interesserte i, og hjelp til å finne stoff og planleggje arbeid.

Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj, når det gjeld språk og innhald.

Fordjupingslesing skal hjelpe elevane med å forstå språk og innhald, gjerne i detalj.

Tekstanalyse og tolking kan ein naturleg knyte til fordjupingslesinga.

Tekstanalyse og tolking kan knytast til fordjupingslesing.

Oversiktslesing skal øve elevane i å setje seg inn i ei større stoffmengd og i å skaffe seg oversikt over dei viktigaste momenta i ein

Oversiktslesing skal øve elevane i å orientere seg i større stoffmengder og finne dei viktigaste momenta i ein tekst.

Når ein arbeider med litteratur, bør ein veksle mellom fordjupingslesing og oversiktslesing gjennom alle tre årsstega, både for klassen og for kvar elev.

Arbeidet med litteratur bør veksle mellom fordjupingslesing og oversiktslesing gjennom alle tre årsstega.

Denne arbeidsforma vil vere vanleg når ein studerer dikt, noveller og korte sakprosatekstar.

Fordjupingslesing er ei arbeidsform som blir brukt ved lesing av dikt, noveller og korte sakprosatekstar.

Litterære verk kan ein gjerne lese ved langlekse (prosjektarbeid).

Elevene kan lese litterære verk som langlekse i prosjektarbeid.

Ein del elevar vil vere i stand til nokså kontinuerleg å lese ein del supplerande stoff som dei har særleg interesse for i tillegg til

Elevene skal ha tilgang til supplerende stoff de har særlig interesse for, i tillegg til klassens kjernestoff.

klassesett av høveleg nordisk skjønnlitteratur, og av ikkje-nordisk skjønnlitteratur i omsetjing

Skolen skal ha klassesett med høvelig nordisk skjønnlitteratur og ikke-nordisk skjønnlitteratur i oversettelse.

Både skriftlege og munnlege prøver bør vere varierte, slik at elevane kan få syne kva dei kan på ulike område.

Skriftlige og muntlige prøver bør varieres slik at elevene kan vise hva de kan på ulike områder.

Like viktig som læreboka blir aviser, oppslagsverk, statistikk, tidsskrifter og andre medier.

Aviser, oppslagsverk, statistikk, tidsskrifter og andre medier er like viktige som læreboka.

- utvikle evne til å skaffe seg kunnskap og bearbeide informasjon fra ulike kil der.

Elevene skal utvikle evne til å skaffe seg kunnskap og bearbeide informasjon fra ulike kilder.

Elevenes ansvar for egen læring bør stimuleres, både innenfor det fagstoff undervisningen tar opp, og innenfor de emner som det ikke er tid til å

Elevene bør stimuleres til å ta ansvar for egen læring.

Det må derfor stilles som krav at elevene har tilgang til et bredt spekter av hjelpemidler. I tillegg til skriftprosjektør og kart må det således

Elevene skal ha tilgang til oppslagsverk av ulike slag.

- trening i bruk av varierte kilder til selvstendig studium og samarbeid.

Elevene skal få trening i bruk av varierte kilder til selvstendig studium og samarbeid.

Det er viktig at geografilæreren er orientert om det aktuelle kildematerialet, og dette krever kontakt til bibliotek og AV-tjeneste.

Kontakt med bibliotek og AV-tjeneste inngår som nødvendig støtte for å orientere seg om kildemateriale.

Prosjektoppgave kan her være en egnet mulighet.

Prosjektoppgave kan være en egnet arbeidsform i studiet av et utviklingsområde.

Dersom det legges opp til feltundersøkelser, kan elevene individuelt gis frihet til spesialisering i natureller kulturretning.

Dersom det gjennomføres feltundersøkelser, kan elevene individuelt spesialisere seg i natur- eller kulturretning.

For at vurderingen ikke skal virke hindrende for de mål elev/lærer har satt for faget, bør den i enkelte tilfeller være veiledende og retningsgivende.

Vurderingen bør i enkelte tilfeller være veiledende og retningsgivende.

Vurderingens form varieres med oppgavetype eller opplegg, og den bør gis i en slik form at eleven kan utvikle ansvarsfølelse for egen læring.

Vurderingen bør gis slik at eleven kan utvikle ansvarsfølelse for egen læring.

Under arbeid i grupper, med prosjektarbeid eller individuelle forberedelser vil elevene måtte trene i litteratursøking og kritisk bruk av kart, statistikk og annet materiale.

Elevene skal trene på litteratursøking.

Under arbeid i grupper, med prosjektarbeid eller individuelle forberedelser vil elevene måtte trene i litteratursøking og kritisk bruk av kart, statistikk og annet materiale.

Elevene arbeider med prosjektarbeid.

Elevene bør også selv lære seg opp til å kritisk vurdere sin arbeidsmåte, sin samarbeidsevne og sitt ferdige produkt.

Elevene bør lære å kritisk vurdere egen arbeidsmåte, samarbeidsevne og ferdige produkt.

Vurderingens form varieres med oppgavetype eller opplegg, og den bør gis i en slik form at eleven kan utvikle ansvarsfølelse for egen læring.

Vurderingens form varieres med oppgavetype eller opplegg, og formen kan støtte utviklingen av elevens ansvarsfølelse for egen læring.

Målet er å skape forståelse for hvordan samfunnsmessige betingelser og drivkrefter, lokalt og globalt, spiller sammen i en historisk prosess, og omformer de forskjellige sider

Alternativ 3 skal bidra til forståelse av hvordan samfunnsmessige betingelser og drivkrefter samvirker i en historisk prosess.

Det vil være anledning til å legge vekt på visse perioder, der studiet av historisk endring som en bred, sammensatt samfunnsprosess er det sentrale.

Alternativ 3 åpner for å velge historiske endringsprosesser og perioder som fordypning.

Dette alternativet er tatt med for å markere den frihet som den interesserte lærer har til å foreta et utvalg i stoffet, og til en

Alternativ 3 gir elevene trening i å forstå og bruker historiske utsagn på ulike nivå.

Elevene bør få forståelse av at en historisk utvikling er et innviklet samspill mellom mange faktorer og ikke kan forklares med enkle tankeskjemaer, at historikeren

Elevene bør lære at historisk utvikling er et samspill mellom mange faktorer og ikke kan forklares med enkle skjemaer.

Elevene skal lære å lese historiske framstillinger spørrende og kritisk.

Elevene skal lære å lese historiske framstillinger spørrende og kritisk.

Alternativ 3 skulle også stimulere til nye og friere arbeidsmåter, til aktiv bruk av oppslagsverk og bibliotek, til gruppearbeid osv.

Alternativ 3 bør stimulere til aktiv bruk av oppslagsverk og bibliotek.

Framtidige lærebøker bør utformes slik at de kan brukes som arbeidsbøker også for Alternativ 3.

Framtidige lærebøker bør kunne brukes som arbeidsbøker for Alternativ 3.

Arbeidet med å løse oppgaver individuelt og i grupper vil bli av vesentlig betydning.

Elevene arbeider med oppgaver individuelt og i grupper.

Elevene må oppmuntres til å bruke lærebøkene aktivt, streke under, nummerere momenter og notere i margen.

Elevene må oppmuntres til å bruke lærebøkene aktivt ved å streke under, nummerere momenter og notere i margen.

Lærestoffet skal i hovedsak hentes fra godkjente lærebøker. Noe av lærestoffet kan følgelig hentes fra annet materiale.

Lærestoffet skal hovedsakelig hentes fra godkjente lærebøker, men noe kan hentes fra annet materiale.

Prinsippet om veiledende fagplaner gjør at en ikke lenger behøver å lese lærebøkene fra perm til perm.

Elevene behøver ikke lenger å lese lærebøkene fra perm til perm.

Ved vurderingen skal en ta hensyn til elevenes jevne arbeid gjennom året. En må legge vekt på kunnskaper som viser oversikt og innsikt og på

Vurderingen skal ta hensyn til elevenes jevne arbeid gjennom året og legge vekt på oversikt, innsikt og systematisk og sammenhengende framstilling.

Prøveformene skal best mulig fremme alle sider av fagets mål. De skal ta mer sikte på å klargjøre hvilken oversikt og forståelse elevene har tilegnet

Prøvene skal prioritere å klargjøre elevenes oversikt og forståelse framfor å kontrollere konkrete detaljkunnskaper, og prøve evnen deres til å arbeide med stoff og trekke slutninger fra materiale.