Lesestrategier

For at opnaa saadan sikkerhet maa elevene tilholdes at læse langsomt og med eftertanke, og ikke at trække aande uten hvor der er en naturlig

For å opnå sådan sikkerbet må elevene tilholdes å lese langsomt og med eftertanke, og ikke å trekke ånde uten hvor der er en naturlig

Hernnder merker elevene sig alt som de ikke helt forstår (ord, talemåter, mening o.s.v.), eller som av en eller annen grunn forekommer dem særlig verdt

Det bør legges vekt på at gjennomgåingen av stoffet varieres etter stoffets art, og at en ikke rutinemessig stadig følger samme metode.

For at elevene skal kunne utnytte stillelesingens muligheter, bør læreren orientere om teknikk, bruk av notater, understrekinger osv.

En må drive øvinger i lesekonsentrasjon og leseteknikk gjennom alle tre årene i ungdomsskolen.

For at elevene skal kunne utnytte stillelesningens muligheter, bør læreren orientere om teknikk, bruk av notater, understrekinger osv.

Spørsmålene må være utarbeidd slik at de retter elevenes oppmerksomhet mot hoveddrag i stykket, mot spesielle karakterdrag ved personene, mot stemningsskapende elementer, mot kunstneriske virkemidler,

Innøving av leseteknikker.

Større vektlegging på bevisst variasjon av leseteknikker: langsom, konsentrert lesning eller hurtig lesning, alt etter hva og hvorfor vi leser.

En trener videre på teknikker-skumlesning og dybdelesning, notatteknikk.

Øvinger i forskjellige leseteknikker.

Målet for leseopplæringen må være å lære elevene å lese på forskjellige måter etter ulike behov.

Skumlesning som er den hurtigste formen for studielesning.

En kan tale om flere ulike stillelesningsteknikker, alt etter stoffets art og den hensikt en har med lesni § en - '

Leseteknikker (oversikts-, n*r- og skurr.lesing)

Tekstanalyse op tolkning kan naturlig knyttes til fordypningsiesningen.

Dette £ret skal eleven få Øving i å oppfatte det vesentlege i ein ukjend tekst utan å hekte seg i detaljar.

Arbeidet med islandsk vil utvikle vidare evna til å lese systematisk, venje seg til å leggje merke til språklege detaljar og til samanhengen i språket.

Innøving av leseteknikker.

Studielesning (dybde- og skumlesning).

Stillelesning kan være underholdningslesning og studielesning. En trener videre på teknikker; skumlesning og dybdelesning, notatteknikk.

Studielesning kombineres stadig mer med skriftlige oppgaver av faglig og litterær art.

Større vektlegging på bevisst variasjon av leseteknikker: langsom, konsentrert lesning eller hurtig lesning, alt etter hva og hvorfor vi leser.

Studielesing (djup- og skumlesing).

Ein legg større vekt på medviten variasjon av leseteknikkar: sein, konsentrert lesing eller snøgg lesing, alt etter kva og kvifor ein les.

Øving i ulike leseteknikkar.

Målet for leseopplæringa må vere å lære elevane å lese på ulike måtar etter ulike behov.

Stillelesing: Dei aller fleste menneske får mest bruk for å tileigne seg kunnskap og opplevingar ved å lese stille. Ein kan tale om fleire ulike

Leseteknikker (oversikts-, nær- og skumlesing)

I arbeidet med litteratur bør en veksle mellom fordypningslesning og oversiktslesning gjennom alle tre årskurs, både for klassen og for den enkelte elev.

Oversiktslesning skal gi elevene trening i å sette seg inn i hovedtrekkene i et emne.

I tillegg kan det være aktuelt å lese litterære tekster som fordypningslesning, med tanke på samtale om innhold og holdninger i teksten.

Dessuten kan oversiktslesning knyttes sammen med skriftlige aktiviteter som referat og resymé (sammendrag) og muntlige som utgreiing og referering.

Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing)

Når ein arbeider med litteratur, bør ein veksle mellom fordjupingslesing og oversiktslesing gjennom alle tre årsstega, både for klassen og for kvar elev.

Tekstanalyse og tolking kan ein naturleg knyte til fordjupingslesinga.

Fordfupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj.

Oversiktslesing skal øve elevane i å setje seg inn i hovudtrekka i eit emne.

3.2.4.0. Leseteknikk

Ein må ta sikte på å arbeide inn forskjellige lesemåtar som skumlesing, fortlesing, normallesing og tungtlesing.

Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing)

Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida før 1900 og stort sett lese det som oversiktslesing.

Med oversiktslesing meiner ein at eleven skal kjenne grunntrekka av verket slik at han kan gje att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk

Oversiktslesing skal øve elevane i å setje seg inn i ei større stoffmengd og i å skaffe seg oversikt over dei viktigaste momenta i ein

Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj.

Oversiktslesing skal øve elevane i å setje seg inn i hovudtrekka i eit emne.

Tekstutvalet skal elevane stort sett lese som fordjupingslesing.

Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing)

Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida før 1900 og stort sett lese det som oversiktslesing.

Med oversiktslesing meiner ein at eleven skal kjenne grunntrekka av verket slik at han kan gje att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk

Utvalet skal ein lese dels som fordjupingslesing, dels som oversiktslesing.

Tekstanalyse og tolking kan ein naturleg knyte til fordjupingslesinga.

Oversiktslesing skal øve elevane i å setje seg inn i ei større stoffmengd og i å skaffe seg oversikt over dei viktigaste momenta i ein

Når ein arbeider med litteratur, bør ein veksle mellom fordjupingslesing og oversiktslesing gjennom alle tre årsstega, både for klassen og for kvar elev.

Denne arbeidsforma vil vere vanleg når ein studerer dikt, noveller og korte sakprosatekstar.

få hjelp til å utvikle gode lesemåtar og dermed få betre innhaldsforståing og lesefart

Elevane skal utvikle varierte lesestrategiar og kunne lese tekstar på bokmål og nynorsk.

fordype seg i lesing over tid, for eksempel leseprosjekt.

bli klar over hvordan de kan lese på ulike måter for ulike formål

Elevene skal utvikle varierte lesestrategier og kunne lese tekster på bokmål og nynorsk.

- få hjelp til å utvikle gode lesemåter og dermed få bedre innholdsforståelse og lesefart

- lese et utvalg av fantastisk eller humoristisk kortprosa fra nyere og eldre tid. Elevene skal samarbeide om tolking og lesemåter og få erfare at

lese og arbeide med å utvikle gode lesestrategier og få mulighet til å lese for ulike formål (oppleve, lære, forstå)

De skal opparbeide varierte lesestrategier som grunnlag for egen leseglede.

Faget skal motivere til lese- og skrivelyst og bidra til å utvikle gode læringsstrategier.

elevene leser ofte og mye, og at de arbeider systematisk med lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen, og med ulike typer tekster i faget.

lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære

 beskrive og reflektere over egen bruk av lesestrategier i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa