Skriftlig tekstskaping

I gradviis Fremgang begynde velfer i forskiellige Slags smaa skriftlige Udarbeidelser.

Læreren lader dem snart opsætte korte Breve og Svar derpaa, Beskrivelser over enkelte Scener i Naturen eller andre sandselige Gienstande, korte Fortællinger, hvortil Data ere

Skriftlige Øvelser: Diktat; Gjenfortælling (blandt andet af Myther og Sagn); lette Beskrivelser.

Skriftlige Arbeider: Beskrivelser, Skildringer, Karakteristiker, Biografier, Uddrag og Sammendrag; Fremstilling af Tankegangen i Forfatteres Arbeider.

I Klasse I og II bør saaledes Opgaven i Regelen gjennemgaaes;

Som Leder af de skriftlige Øvelser i Modersmaalet vil Norsklæreren fortrinsvis lade Disciplene behandle Emner, vedrørende almindelige Livsinteresser, som populær-ethiske Spørgsmaal, eller hentede fra Skolens

men paa ethvert Trin og navnlig henimod Afslutningen vil det være nødvendigt at vænne Disciplene til paa egen Haand at disponere og udarbeide en given

i Kl. III bør dette kun nu og da finde Sted.

Paa det første trin i gymnasiet bør man fortsætte arbeidet fra middelskolen med stile af fortællende og skildrende art;

i Iste klasses 2det halvaar gaar man over til opgaver, som, om de end fremdeles er væsentlig skildrende, berettende og forklarende, dog stiller større krav

Da nu de unges livserfaring i regelen ikke er saa stor, at de ud fra den alene skulde kunne behandle et emne tilfredsstillende, bør man

naar man er blevet enig om en hensigtsmæssig ordning, bør eleverne gjengive denne i en kort disposition, som de saa skal følge i sin besvarelse.

Naar man senere finder at kunne gaa videre og begynder at lade eleverne skrive stile af ræsonnerende art om emner, hentede fra almindelige, men høiere

Derefter gaar man efterhaanden over til friere øvelser.

Maalet er at elevene paa en med hensyn til indhold og form tilfredsstillende maate kan skriftlig behandle opgaver passende for deres alder og utvikling.

Men stilen skal vise at den unge saa vidt behersker det stof han skriver om at han kan gi sin fremstilling av det en fri,

Disse opgaver blir at vælge saaledes at elevene til deres behandling kan hente det fornødne stof fra den kreds av kundskaper og forestillinger som dels

Da de unges livserfaring i regelen ikke er saa stor at den alene strækker til naar det gjælder at behandle et emne tilfredsstillende, bør man

Efterhaanden kan opgavene gjøres sværere og kravene til tankeindholdet og fremstillingen sættes op.

Med fordel kan stilene knyttes til literaturlæsningen og til historien.

Denne veiledning bør i saa fald ske paa den maate at elevene først ledes til at hente stoffet frem av sin egen erfaring og viden,

Av og til bør elevene tilholdes at opstille en skriftlig disposition, som de skal følge i sin besvarelse.

Disse opgaver maa med forsigtighet avpasses efter elevenes forutsætninger og modenhet, i 2den klasse saaledes være mindre fordringsfulde end i øverste klasse.

Man maa ganske vist opmuntre dem til at skrive saa frit som mulig ut fra sine personlige meninger og erfaringer, men samtidig maa de tilholdes

unødig vidtløftighet og at føre et naturlig sprog.

Den maa altid gi rum for elevenes selvtænkning og selvvirksomhet.

Efterhaanden vil man kunne gaa over til at gi elevene opgaver som stiller større fordringer til deres tankearbeide og sprogdygtighet, opgaver hentet ut fra samfundslivet,

I øverste klasse øves elevene foruten i at skrive gjengivelser ogsaa i at skrive lette stiler av fortællende eller skildrende indhold.

Skriftlige øvelser. 12 norske stiler, hvorav 3 ekstem porale. Gjengivelser og lette stiler paa landsmaal av fortællende og skildrende art.

Elevene raaa fra første stund av vænnes til rigtig at opfatte hvad der er fortællingens hovedindhold eller hovedhandling, og at det er denne det først

kan man nu og da la elevene prøve sig paa at skrive smaa stiler om enkle emner efter lærerens veiledning, enten om noget de kjender

De maa allerede fra første stund av tilholdes at bruke ordene rigtig, at forme sætningene ordentlig og uttrykke sine tanker klart og

Øvelser i skriftlig gjonfortælling slutter sig i begyndelsen naturlig til elevenes mundtlige gjengivelse av en fortalt eller oplæst fortælling, som enten kan knytte sig til

Saadanne friere skriftlige øvelser bør være regelen i den sidste del av skoleaaret.

Det kan anbefales at man arbeider paa den maate at man paa vægtavlen skriver op hovedmomentene i fortællingen, vender tavlen, lar saa elevene mundlig prøve

1 2den klasse fortsætter man med at skrive lette stiler, friere fortællinger, beskrivelser og skildringer, først efter lærerens veiledning, efterhaanden ogsaa uten denne, som selvstændig

I sidste halvaar vil man ogsaa med utbytte kunne drive skriftlig oversættelse av lette tyske stykker.

I 3dje og 4de klasse skrives stiler som de der gives ved avgangsprøven, med eller uten forutgaaende

Til avveksling benyttes ogsaa mundtlig og skriftlig gjenfortælling.

Av og til kan man, navnlig av sproglige hensyn, la elevene oversætte fra fremmede sprog.

Disse maa vælges saaledes at elevene altid har et realt stof at skrive ora, og saaledes at de maa forutsættes at ha fuld rede paa

Ved siden av disse opgaver gives ogsaa saadanne i hvilke elevene kan skrive om hvad de har set og oplevd selv eller erfaret gjennem andre,

Opgaver fra historie, geografi og naturkundskap vil egne sig vel til skriftlig behandling.

Der lægges den største vegt paa at elevene skriver i et rigtig og naturlig sprog, klart og anskuelig, og at de kan fastholde en bestemt

Stilene kan ogsaa leilighetsvis avfattes i brevform.

Der gives regelmæssig en skriftlig opgave hver uke — som skole- eller hjemmearbeide.

Skriftlige øvelser. Diktat, gjenfortælling, øvelser i at skrive smaa stiler om lette emner efter forutgaaende veiledning av læreren.

Skriftlige øvelser. Gjenfortælling, beskrivelse og friere fortælling, som regel efter forutgaaende veiledning, oversættelse fra tysk, av og til diktat.

Desuten kan der nu og da utenfor den ukentlige opgave skrives en diktat.

Skriftlige øvelser. Friere fortællinger, skildringer, opgaver med emner fra de andre fag, oversættelser fra tysk og engelsk, gjengivelse av indholdet av et læsestykke, o. s.

De skriftlige øvelser veksler mellem gjenfortelling og stil; av og til skrives en diktat.

Stil skrives hver annen uke; et par ganger i året bør man la elevene skrive en skolestil.

I klasse I skrives dels gjenfortelling, dels stil.

Stilene gjennemgåes på forhånd i klassen. Dette skjer under samarbeide mellem lærer og elever, og således at elevene deltar mest mulig aktivt, både forsåvidt stoffets

I klasse II fortsetter man med å skrive lette stiler, friere fortellinger, beskrivelser og skildringer, først efter forhåndsgjennemgåelse, som i klasse I, efterhånden også uten

De kan skrive om hvad de har sett og oplevd seiv eller erfaret gjennom andre, eller om hvad de har lest, skildringer av natur, folkeliv

I klasse III skrives stiler som de der gis ved avgangsprøven, med eller uten forutgående veiledning, efter opgavenes art.

De må allerede fra første stund av tilholdes å bruke ordene riktig, å forme setningene ordentlig og uttrykke sine tanker klart og nøiaktig.

I Klasse II og III vil det være passende at man skriver en stil regelmessig hver annen uke.

I klasse I får elevene regelmessig hver uke et skriftlig arbeide, som utføres dels på skolen, dels kjemme.

Stil skrives hver annen uke; et par ganger i året bør man la elevene skrive en skolestil.

Stilene kan også leilighetsvis avfattes i brevform.

De skal lære å uttrykke seg klart og riktig både i skriftlig og muntlig framstilling.

5. Eksaminanden skal kunne legge fram særarbeid fra skoleåret dersom han ønsker det.

Ved den skriftlige avgangsprøven i realskolen skal eksaminanden på hovedmålet skrive en stil av fortellende, skildrende eller lettere resonnerende art, og på sidemålet gjengi et

I hovedmålet skrives stil hver annen eller tredje uke og da som regel hjemme.

5. Dei skal kunna skriva om emne som høver for alderen og vokstersteget deira.

Når ein ikkje reknar årsprøve- og eksamensstilane med, bør elevane både i 3., i 4. og i 5. klasse skriva i hovudmålet 7—8 stilar, og

I hovudmålet skriv denne klassen 8—10 stilar av forteljande, skildrande eller lett resonnerande slag, og av desse om lag halvparten på skolen, 3—4 timar kvar

Når det gjeld stilskriving, går ein i hovudmålet etter kvart over til resonnerande stilar, 8—9 i året og av dei 3—4 på skolen (4 timar

I sidemålet kan det kanskje vera tenleg av og til med same slag øvingar som i 1. klasse, men etter kvart må ein gå over

De skal lære å uttrykke seg klart og riktig både i skriftlig og muntlig framstilling.

Skriftlig: I hovedmålet skrives stil hver annen eller tredje uke og da som regel hjemme.

5. Dei skal kunna skriva om emne som høver for alderen og vokstersteget deira.

I alle desse klassane bør norsk ha to samanhangande timar (gjerne måndagane så langt det kan høva) som fyrst og fremst vert nytta til skriftlege

Til ein norsk skolestil i hovudmålet kan ein rekna at det normalt bør brukast opptil 4—5 timar i dei øvste klassane, i sidemålet noko mindre,

I sidemålet nyttar ein til å byrja med diktat, attforteljing, omsetjing, og siste halvåret nokre lette stilar.

I sidemålet i 3. klasse bør ein ta til med stilar så snart klassen maktar det, t. d. 2 t. på skolen 3—4 gonger og

I hovudmålet skriv denne klassen 8—10 stilar av forteljande, skildrande eller lett resonnerande slag, og av desse om lag halvparten på skolen, 3—4 timar kvar

Skriftleg: Øving i omsetjing frå gamalnorsk til nynorsk kvar fjortande dag.

I siste delen av skoleåret tek ein til med omsetjingar frå gamalnorsk til nynorsk av lette stykke.

Skriftlege øvingar kvar fjortande dag og av same slaget som i førre klassen.

3. å skrive greitt, naturlig og noenlunde språkriktig (og med noenlunde riktige skiiletegn) om emner som hører til alderstrinets erfarings- og kunnskapsområde.

6) å få klar sammenheng i samtale, fortolling, lesing eller skriftlig framstilling,

4. Stilskriving: Fri-stil. Stilskriving om emner som interesserer det enkelte bam.

1. Fra begynnelsen av 7. klasse prøver læreren å «kartlegge» klassen best mulig — ved prøver i stillelesing med kontrollspørsmål (leseforståelse, lesefart etc.), ved prøver

Det er viktig at læreren hver gang gir valg mellom flere stiler, og at den enkelte eleven får hjelp med å finne en oppgave som

I kursplanen kreves det 4 —5 skolestiler og om lag 10 hjemmestiler.

Kravene til stilens lengde bør også tilpasses individuelt.

De bør da få til oppgave å gi et kort sammendrag av det de har lest, å gi en karakteristikk av personer i stykket, å

Kursplanen krever særoppgaver, både muntlige og skriftlige.

Ut fra sine individuelle forutsetninger skal elevene læres opp til å gi muntlig og skriftlig uttrykk for sine tanker, følelser, erfaringer og opplevelser.

og lar dem skrive korte utgreiinger, f. eks. om: Mine beste bøker. Mine hobbyer. Lag eller foreninger jeg er med i. Reiser jeg har gjort.

Elevene skal etter sine individuelle forutsetninger øves opp til å gi skriftlige uttrykk for sine tanker, følelser, opplevelser og erfaringer.

Etter Plan 2 og Plan 1 må de skriftlige øvingene i større grad få et praktisk siktepunkt: korrespondanse, referater, søknader, yrkesinteryjuer o. 1.

Til innøving av rettskrivning og riktig språkbruk kan en også bruke (forberedt) diktat og gjenfortelling.

Etter Plan 3 bør en likevel legge sterkere vekt på formell øving i skriftlig norsk, og kravene til de skriftlige prestasjonene bør være større.

De skriftlige øvingene må ikke på noe klassetrinn konsentreres bare om tradisjonell stilskrivning. Det er like viktig at elevene får øving i f. eks. å

Den første tida skriver elevene fortellinger og skildringer om seg seiv og sine opplevelser, med tanke på at læreren skal lære å kjenne elevene, og

Det er viktig at læreren hver gang gir valg mellom flere stiler, og at den enkelte eleven får hjelp til å finne en oppgave som

I stedet for stil kan det gis andre oppgåver, blant annet spørsmål i tilknytning til lesestykker.

De skriftlige øvingene må være enkle, og knytte seg til lest tekst eller til elevenes egne opplevelser. Referater av enkel sak-tekst og svar på spørsmål

Dessuten skal elevene få øving i å skrive søknader, forretningsbrev og annonser, utfylle skjemaer o. 1.

De skriftlige øvingene må være enkle og knytte seg til lest tekst eller til elevenes egne opplevelser.

Dessuten skal elevene skrive minst en intervjustil i løpet av året.

og ortografi og tegnsetting øves inn under arbeidet med de skriftlige oppgåvene og ved øvinger som samler seg om visse ortografiske fenomener.

Ellers bør elevene skrive minst ett intervju eller ett møtereferat.

Elevene må få rik anledning til å skrive stiler av fortellende, skildrende og etter hvert også enkel resonnerende art, idet en tar bevisst sikte på

En veksler mellom forskjellige former for skriftlige øvinger; en bør heller ha mange korte skriftlige øvinger enn få lange.

4. Skriftlig bruk av språket

Elevene skal lære å gi uttrykk for sine tanker, meninger og følelser, muntlig og skriftlig, i klar, logisk og riktig språkbruk.

Ord. Fri skriftlig framstilling.

I tillegg til øvinger i fri skriftlig framstilling bør elevene også få noe øving i praktisk skrivning, f. eks. referat, brev, 0.1.

— lage dikt, fortellinger, eventyr, skriftlig og muntlig

Oppgaver i tilknytning til bilder.

Situasjonsstiler. Elevene settes inn i en bestemt situasjon ved at læreren forteller eller leser opp noe som fengsler. Når interessen er vakt, får elevene i

De skal ut fra sine forutsetninger øves opp til å gi uttrykk for tanker, opplevelser og erfaringer.

Elevene må få øving i å bruke språket i situasjoner der det er behov for å meddele seg til andre, i å gi saklig orientering

Etter at slike momenter er blitt aktualisert i samtaleform, får elevene i oppgave å skrive detaljert om dem.

Fortellinger med stoff fra fantasien og fra virkelighetens verden.

Fri skriftlig framstilling har først og fremst til hensikt å stimulere elevenes skaperglede og utvikle deres evne til å gi skriftlig uttrykk for de tanker

Beskrivelser og detaljskildringer med sakkunnskap som bakgrunnsstoff.

Gjenfortelling i tilknytning til et stoff eleven arbeider med.

Med utgangspunkt i talespråket og det elevene har lest og hørt på sidemålet, kan de etter hvert prøve å lage små fristiler eller gjengi hovedinnholdet

a: Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering)

a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon)

skal klassen ha arbeidet med den felles kjernen av a-oppgaver,

a; Skildring, skisse

På grunnlag av et slikt tekstmateriale blir kandidaten bedt om å velge én av flere alternativt formulerte synsvinkler. Kan kan f. eks. velge en argumenterende

Et slikt strfrre tekstmateriale vil normalt også kunne åpne mulighet for et fritt formet essay eller bl.a. et tenkt radiokåseri.

Det skriftlige arbeidet bør legges opp slik at det blir en klar progresjon i årskurset og en stigende vanskegrad fra årskurs til årskurs.

- vanlig fri stil av resonnerende art.

Det kan vere på sin plass å la elevane lage små utgreiingar frå desse emneområda.

Dei skriftlege oppgåvene fell i to delar: Omsetjing og kommentar.

Praktisk skriveøving i tiiknytning til de ulike emnene.

Individuelle oppgåver vil det være rik mulighet for å legge opp i faget, enten som en muntlig utgreiing om et emne eller som en skriftlig

Ord. Fri skriftlig framstilling.

Skriftlig framstilling til ulik bruk.

Fri muntlig og skriftlig forming: Ut fra sin egen opplevelse, fantasi og skapertrang må elevene få uttrykke seg fritt ved å arbeide med mime og

Selvlagede artikler og kronikker.

Referat, sammenhengende og punktvis, både fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på.

Etter at slike momenter er blitt aktualisert i samtaleform, far elevene i oppgave å skrive detaljert om dem.

I tillegg til vanlige stiler kan følgende oppgaver og øvinger være verdifulle: Varierte oppgaver hentet fra emne- eller interesseområder. Beskrivelser og detaljskildringer med sakkunnskap som

Det er derfor om å gjøre å understreke at det skapende element er grunnleggende og må framelskes på alle utviklingstrinn.

De skal ut fra sine forutsetninger øves opp til å gi uttrykk for tanker, opplevelser og erfaringer.

Ferdighet i å bruke morsmålet muntlig er en viktig forutsetning for å kunne gi uttrykk for tanker og opplevelser i skriftlig form.

Opplæringen må først og fremst sikte mot å utvikle elevenes elementære ferdighet i skriftlig framstilling med tanke på dagliglivets behov.

Men på alle klassetrinn bør elevene oppmuntres til og få høve til å bruke fri skriftlig framstilling.

Med utgangspunkt i talespråket og det elevene har lest og hørt på sidemålet, kan de etter hvert prøve å lage små fristiler eller gjengi hovedinnholdet

I tillegg til øvingar i fri skriftleg framstelling bør elevane få noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev 0.1.

Ord. Fri skriftleg framstelling.

- lage dikt, forteljingar, eventyr, skriftleg og munnleg

Sjølvlaga artiklar og kronikkar.

Men på alle klassesteg bør elevane oppmuntrast til og få høve til å bruke fri skriftleg framstelling.

Forteljingar med stoff frå fantasien og frå det verkelege livet.

Når interessa er vekt, får elevane i oppgåve å skrive vidare ut frå situasjonen.

Det er derfor om å gjere å understreke at det skapande elementet er grunnleggjande og må stimulerast på alle utviklingssteg.

Elevane må få øving i å bruke språket når det er behov for å gje meldingar eller saklege orienteringar og utgreiingar.

Etter at slike moment er vortne aktualiserte i samtaleform, får elevane i oppgåve å skrive detaljert om dei.

Ut frå sine føresetnader skal dei øvast opp til å gje uttrykk for tankar, opplevingar og røynsler.

Undervisninga i rettskriving har som mål at elevane lærer å skrive deWanlegaste ■ orda rett.

Med utgangspunkt i det elevane har lese og høyrt på sidemålet, kan dei etter kvart prøve å lage små fristilar eller gje att hovudinnhaldet av

Målet må være å utvikle elevenes skriftlige ferdigheter alt etter forutsetningene, slik at de på best mulig måte kan gi uttrykk for det de vet,

Alle elever skal ha arbeidet med, i enklere eller vanskeligere utforming, oppgaver fra hver av de fire hovedgrupper.

Hovedmengden av oppgavene hentes fra gruppen Resonnerende fremstillinger, men også de andre gruppene bør være representert, særlig oppgavetyper som Personlig formet essay og Tolking av

På grunnlag av et slikt tekstmateriale blir kandidaten bedt om å velge én av flere alternativt formulerte synsvinkler. Han kan f. eks. velge en argumenterende

b: Oppgaven tar utgangspunkt ién tekst. Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende

2. En/ to frie stiler i tradisjonell forstand. Emnet bør ikke være så omfattende eller vanskelig at stoffmengde eller stoffmangel blokkerer eleven når han skal

3, Litterær analyse. Analysen knytter seg til en eller flere tekster (dikt, novelle, utdrag). I tillegg til selve analysen kan oppgaven også inneholde en personlig

Skrif tlige_arbeids former må etter eirjieplanen omfatte mange ulike typer oppgaver, alt fra enkle øvinger i rettskrivning og formverk til større, sammensatte oppgaver. Det skriftlige

Friere oppgaver

Opplæringen i skriftlig bruk av språket må ta utgangspunkt i det nivået elevene står på. Hvordan språktreningen og skriveøvingen skal legges opp og hvilke emner

Målet må vere å utvikle den skriftlege evna hos elevane alt etter føresetnadene deira, slik at dei på best mogeleg måte kan gje uttrykk for

Sak/situasjonsbundne oppgåver Sakleg framstilling (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing . Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak)

På grunnlag av eit slikt tekstmateriale blir kandidaten bedt om å velje ein av fleire alternativt formulerte synsvinklar. Han kan velje ein argumenterande synsvinkel og

- gjere elevane sikrare i å bruke morsmålet munnleg og skriftleg, ikkje minst i yrkeslivet

I tillegg kan elevane dersom det er ønskjeleg arbeide med skildring, forteljing, utgreiing og avisinnlegg.

Skriftlege oppgåve former vil etter emneplanen omfatte fleire ulike oppgåvetypar, som t.d. søknader, brev, rapportar, referat, meldingar og eventuelle andre lettare eller meir krevjande oppgåver.

I dei skriftlege oppgåvene bør ein så langt det er naturleg ta omsyn til den faglege tilknytinga elevane har, og til yrkesinteressene deira.

3.2.2.0. Sakleg skildring, enkle utgreiingar og skildringar

Opplæringa må sikte mot den funksjonen språket skal tene. Språket er ein viktig reiskap både i yrkeslivet og elles, og ein må derfor leggje vekt

Ein må også utvikle evna til å gje eit svar ei passande overskrift.

Av og til bør elevane også få prøve seg på å gje fyldige framstillingar.

I emnelista vil ein under punkt 3.2.2. finne kva for skriftlege øvingar som elevane skal ha,

Det er viktig å variere dei skriftlege ovingsformene, men dette må ikkje fore til at undervisninga blir springande eller usamanhangande for elevane.

Formålet med øvinga må vere i aukande grad å gjere elevane i stand til å bruke språket skriftleg, dels i yrkessamanheng, dels i ein friare

Oppgåver som er knytte til yrkesprega stoff som rapportar, essays og referat.

Målet må vere å utvikle den skriftlege evna hos elevane alt etter føresetnadene deira, slik at dei på best mogeleg måte kan gje uttrykk for

Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag)

Han kan velje ein argumenterande synsvinkel og skrive eit debattinnlegg til bruk i eit nærmare bestemt høve.

Skriftlege arbeidsformer må etter emnelistene omfatte mange typar oppgåver, alt frå enkle øvingar i rettskriving og formverk til større, samansette oppgåver.

I tillegg skal elevane arbeide med andre skriftlege framstillingsformer som t.d. skildring, forteljing, utgreiing eller avisinnlegg.

Brev Søknader Rapportar, referat, meldingar

Skriftlege oppgåveformer vil etter emneplanen omfatte fleire ulike oppgåvetypar som t.d. søknader, brev, rapportar, referat, meldingar og eventuelle andre lettare eller meir krevjande oppgåver.

Det kan 6g vere tale om å samanlikne to tekster etter emne og innhald og dra konklusjonar på eigne vilkår eller på vilkår som er

Slike oppgåver kan t.d. gå ut på å vurdere, eventuelt kommentere ei sak eller eit problem med utgangspunkt i ei tekst.

Hovudmengda av øvingane bør difor leggje vekt på resonnerande framstillingar av ymse slag.

Målet for dei skriftlege øvingane er å gi den einskilde eleven høve til å skaffe seg tame i å uttrykkje skriftleg sine tankar, meiningar og

Det viktigste med morsmålsundervisningen må være å styrke elevenes evne til å kommunisere, dvs. utveksle tanker og meninger skriftlig og muntlig.

- styrke sin evne til å forstå og til å ordlegge seg

Språklærenhør ha et funksjonelt sikte, og elevene må få øvinger som utvikler deres evne til å bruke språket i ulike sammenhenger.

Av og til bør elevene også få prøve seg på å gi resonnerende framstillinger.

Oppgåvene må ha forskjellig vanskegrad, og oppgavetypene må gi anledning til både informasjon og vurdering.

Vurderingen av skriftlig ferdighet må bygge på elevens evne til å behandle språket i ulike skriftlige sammenhenger.

Den språklege uttrykksevna skal elevane øve opp gjennom varierte øvingar, og det må leggjast vekt på at dei lærer å uttrykkje seg klart og rett,

Dei skriftlege øvingane må ein velje med tanke på å øve opp elevane til å bli språkleg støe både når det gjeld det reint formelle

Elevane må t.d. kunne skrive eit avisinnlegg eller ei friare utgreiing om eit yrkesfagleg eller allment emne.

Dei må kunne gjere greie for opplysningar og synspunkt i ein tekst og kunne lage ein sjølvstendig kommentar.

(Dei fire hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere

Målet må vere å utvikle den skriftlege evna hos elevane alt etter føresetnadene deira, slik at dei på best mogeleg måte kan gje uttrykk for

Sak/situasjonsbundne oppgaver Sakleg framstilling (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt

Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som «stil»)

utvikle elevane si evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at dei greier å oppfatte andre og sjølv uttrykkje seg sikkert og variert

Samtale, fortelje, lytte til høgtlesing, dramatisere, lese sjølv, skrive sjølv.

Elevane må få forme bokstavar og lage ord med utgangspunkt i eige ordtilfang, og så tidleg som mogleg lage eigne dikt og forteljingar.

utvikle språkevna og lære om språklege verkemiddel og litterære mønster, mellom anna ved å bruke dei i tekstar dei lagar sjølv

Dei må sjølv eksperimentere med form og uttrykksmiddel.

Dei får prøve seg fram i mange sjangrar og eksperimentere med språklege verkemiddel.

Elevane skal lage tekstar sjølv, fabulere og gje uttrykk for opplevingar og meiningar gjennom forteljingar, eventyr, dikt, brev, dagbøker 0.1.

Gjennom heile skoletida må elevane få skrive om saker som vedkjem dei, og argumentere for eigne meiningar.

Elevane bør lære å skrive til ulike mottakarar (lærarar, medelevar og andre), så dei får trening i å uttrykkje seg slik at dei vert forstått.

På alle klassesteg skal dei ut frå sine føresetnader lære seg å velje skrivemåte og form etter bodskap, situasjon og mottakar.

Skriving heng nøye saman med litteraturarbeid. Elevane bør få skrive tekstar i ulike litterære sjangrar, skrive bok- og filmmeldingar og dramatisere litteratur dei arbeider med.

Dei kan og skrive klassebøker.

- lære å uttrykkje seg skriftleg på sidemålet

Skrive ulike slag tekstar sjølv.

Elevane skriv korte svar på spørsmål til tekst, tekstar teikneseriar 0.1.

Elevene må få forme bokstaver og lage ord med utgangspunkt i eget ordforråd, og så tidlig som mulig lage egne dikt og fortellinger, gjerne i

– utvikle språkevnen og lære om språklige virkemidler og litterære mønstre, blant annet ved å bruke dem i tekster de selv lager

De ulike litterære genrene har ulike komposisjonsprinsipper og språkmønstre, som elevene må lære for å kunne forstå og formidle ulike typer budskap.

De må vurdere ulike måter å bygge opp tekster på, og selv eksperimentere med form og uttrykksmidler.

Gjennom hele skoletiden må elevene få skrive om saker som vedkommer dem, og argumentere for egne meninger.

Her kan elevene gi skriftlige vurderinger av det de har sett, hørt eller lest.

I tillegg til arbeidet med de skjønnlitterære genrene arbeider elevene med andre genrer som er vanlige i offentlig kommunikasjon og i dagliglivet: debattinnlegg, foredrag, referater,

Elevene skal lage tekster selv, fabulere og gi uttrykk for opplevelser og meninger gjennom fortellinger, eventyr, dikt, brev, dagbøker o.l.

På alle klassetrinn skal de ut fra sine forutsetninger lære seg å velge skrivemåte og form etter budskap, situasjon og mottaker.

Impulser fra nærmiljøet, fra verden utenfor, fra fantasi og drøm må brukes bevisst når læreren legger til rette varierte skrivesituasjoner.

På mellomtrinnet skal elevene videreutvikle sansen for form og virkemidler i egne og andres tekster.

elevene får etter hvert prøve seg på noveller og andre genrer som de har vært lite i kontakt med tidligere

Elevene bør lære å skrive til ulike mottakere (lærere, medelever og andre), så de får trening i å uttrykke seg slik at de blir forstått.

Elevene og/eller læreren kan utforme skriveoppgavene innenfor oppgitte rammer eller temaer.

Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, inngå i konkrete og meningsfylte sammenhenger.

De kan også skrive klassebøker.

Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære sjangrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med.

Genrekunnskapen blir utvidet etter hvert, og elevene lærer å bruke navnet på den aktuelle genren framfor å kalle tekstene norsk stil eller stykke i leseboken.

De eksperimenterer med språklige virkemidler, ser dem i bruk hos andre og fletter dem gradvis inn i egne tekster.

Elevene må lære om det som er typisk for en genre.

Elevene får prøve ulike komposisjonsmønstre og oppsett for tekstene sine.

De skal få grunnleggende kunnskap om ordbruk, setninger (verbal uttrykksmåte på nynorsk), rettskrivning og hovedregler i formverket, slik at de etter hvert kan skrive sammenhengende

Elevene skriver korte svar på spørsmål til tekst, tekster tegneserier o.l.

Skrive ulike slags tekster selv.

Mot slutten av mellomtrinnet: små skriveeksperimenter.

Gjennom den tospråklige undervisningen skal de utvikle en god leseforståelse og de skal lære å skrive funksjonelt.

Elevene skal få skriftlig trening i å notere og sammenfatte kunnskaper de har skaffet seg, samt dokumentere hendelser og beslutninger.

Elevenes produksjon av tekster bør være hovedinnslaget i skriveundervisningen.

Elevene skal lære seg å bruke skriving som redskap til kontakt med andre mennesker.

Tilpasse språkets innhold og form til formålet med skrivingen.

Små fortellinger, eventyr, dikt.

Elevene skal oppmuntres til å uttrykke seg skriftlig selv om resultatet ikke er grammatisk korrekt.

Bruksprosa - brev, reportasje, intervju.

Skriveplanlegging.

Elevene må få gi uttrykk for følelser, opplevelser, tanker og meninger gjennom skapende skriving.

Utvidelse av genrer.

Arbeid med genre og form.

Elevane skal få høve til å utvikle språk-og stilsans gjennom å skrive i ulike situasjonar og i ulike tekstformer.

ha kunnskap om dei viktigaste sjangrane i skjønnlitteratur og sakprosa og kunne skrive ulike slag tekstar

ha kunnskap om korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst og kunne bruke denne kunnskapen i si eiga skriving

Elevane skal få øving i å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar novelle/forteljing møteinnkalling referat (inkludert møtereferat) -brev

Elevane skal få øving i å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar bokmelding (og ev. filmmelding) enkel analyse

kjenne til korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst, og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med eiga skriving, gjerne med

Elevane skal få øving i å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes

kunne skrive ein analyse av ein skjønnlitterær tekst

kunne skrive lengre tekstar med god struktur og samanheng (t.d. resonnerande framstillingar, utgreiingar, drøftingsoppgåver, analyse av skjønnlitteratur og sakprosa, essay, kåseri og novelle/forteljing)

- bruke kjelder til å skaffe seg opplysningar om ein nolevande forfattar og skrive ein biografisk tekst

utforske og diskutere korleis avsnitt fungerer i skriftleg tekst.

Fordypningsområdet kan være ulike sjangrer, ulike perioder, eldre og nyere litteratur, forfattere, litteratur og egen skriving, skriveverksted og så videre.

skrive informative og argumenterende tekster.

Elevene skal kunne arbeide aktivt med å utvikle en tekst fra idé til ferdig produkt,

arbeide med ulike måter for tekstbinding

Elevene skal kunne uttrykke seg i ulike sjangrer og utvikle ulike måter å reflektere og kommunisere på gjennom skrift.

skrive fortelling, arbeide med for eksempel miljø- og personskildring, konflikt og løsning.

Skrive sakprosatekster om ulike emner, gjerne knyttet til tverrfaglige opplegg.

og skrive en biografisk tekst

Skrive dikt SIDE 197 NORSK og arbeide med virkemidler som verselinje, bilde, sammenlikning, gjentaking

og kunne bruke ideer fra tekster av ulike forfattere i egen skriving.

hente forbilder og inspirasjon til egen skriving fra det de leser, hører og ser, skrive i ulike sjangrer, blant annet dikt, og eksperimentere med språklige

skape tekster i sjangrer som brev, ulike sakprosatekster, dikt og fortellinger, eventuelt skrive selv ved hjelp av en voksen nedskriver eller annen skrivefør person.

Arbeidsmåtene må legge til rette for opplevelse, for eksempel gjennom litteratur og utprøving av egen skriving.

Elevene må få skrive seg fram til erkjennelse og innsikt.

Elevene må få prøve seg på ulike sjangrer og forskjellige typer tekst og vinne erfaring med at skriveferdigheten øker.

- arbeide med å utvikle språket videre med tanke på flyt, sammenheng og variasjon i utforming av egne tekster

- arbeide med ulike sjangrer med vekt på argumenterende og drøftende tekster og få erfaring med å skrive søknader og formelle brev

- arbeide med litterære virkemidler og skrive tekster i ulike sj angrer

- arbeide med å videreutvikle egen skriveferdighet i skjønnlitterære sjangrer, særlig fortelling og novelle

Elevene skal kunne utvikle en tekst fra idé til produkt og kunne nyttiggjøre seg tilbakemeldinger underveis i skriveprosessen.

- skrive bokanmeldelser og sammendrag av romaner de har lest

- skrive tekster i flere sjangrer med ulik funksjon og ulike formål

- skrive tekster for ulike framføringer, for eksempel foredrag, kåseri og parodier

- skrive tekster i ulike sjangrer både innen skjønnlitteratur og sakprosa, for eksempel fortellinger, referater og rapporter

bruke litteratur som inspirasjon for egen skriving, for eksempel dikt, tegneserier og korte fortellinger

Elevene skal videreutvikle sine skriveferdigheter og kunne bruke et bredt utvalg av tekster som inspirasjon og mønstre for egen skriving.

- oppmuntres til å skrive ved å ta i bruk den kunnskapen de har fra morsmålsopplæringen, for eksempel skrive korte beskjeder, små his- torier og

- øve seg på skriftlig framstilling av ulike typer tekster

bruke skriftspråket til å forme enkle tekstei

- få hjelp til å skrive ned noe de sier eller forteller, og samtale om tekstene som er skapt

De skal selv produsere ulike typer tekster med hensiktsmessige verktøy, og tilpasse språk og form til ulike formål, mottakere og medier.

Skriving innebærer å uttrykke, bearbeide og kommunisere tanker og meninger i ulike typer tekster og sjangere.

Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og

- skrive enkle beskrivende og fortellende tekster

- skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster

- bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig

Utviklingen av å kunne skrive i norsk går fra den grunnleggende skriveopplæringen til å planlegge, utforme og bearbeide tekster i ulike sjangre og tilpasset formål,

 skrive tekster for hånd og med tastatur

skrive tekster med god struktur og tekstbinding og mestre tegnsetting og rettskriving på hovedmål

Elevene viser og utvikler også kompetanse når de produserer kortere og lengre tekster i ulike sjangre, for ulike formål og mottakere, og når de bearbeider

bruke tilbakemeldinger og kunnskap om språk, tekst og sjanger til å utvikle egne tekster

Elevene viser og utvikler også kompetanse når de produserer kortere og lengre tekster i ulike sjangre, for ulike formål og mottakere, og når de bearbeider