Stillelesing

Enkelte lesestykker trenger ikke en så inngående behandling for å tilegnes, og man bør alltid la elevene få anledning til å lese endel litteratur kursorisk,

Stille lesning. Erfarne lærere med godt kjennskap til sin klasse vil med fordel gjøre anvendelse av denne form for innenatlesning på skolen, ved siden av

Skal den stille lesning gjøre den tilsiktede nytte i denne retning, bør teksten selvsagt være ny for elevene, ikke kjent på forhånd.

Den stille lesning kan anvendes på alle middelskolens trin.

i almindelighet vil være omkring en tekstside, opgis til stille gjennemlesning av hele klassen. Opgaven er at stykket skal leses med opmerksomheten konsentrert om innhaldet.

Stille lesning med utgreiing om innholdet efterpå bør bli brukt i alle skoler.

Elevene kan lese igjennom tekster dels hjemme eller ved »stille lesning« på skolen, eller teksten kan bli

Mykje av lesestoffet kan elevane arbeida gjennom heime, sumt høver best til høgtlesing i klassen, og sumt til »still lesing«.

Elevene kan lese igjennom tekster dels hjemme eller ved «stille lesning» på skolen, eller teksten kan bli lest opp på skolen.

Mykje av lesetoffet kan elevane arbeida gjennom heime, sumt høver best til høgtlesing i klassen, og sumt til «still lesing».

Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing.

3. Lesing: Korte stykker med innhold som er lett å oppfatte av barna, skal en fortrinsvis bruke som stille lesing.

2. Lesing: Stillelesing av lette, korte stykker. Høgtlesing av lengre stykker som krever forklaring.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver og høgtlesing.

2. Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

2. Lesing; Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing,

En må drive øvinger i lesekonsentrasjon og leseteknikk gjennom alle tre årene i ungdomsskolen.

mulig — ved prøver i stillelesing med kontrollspørsmål (leseforståelse, lesefart etc.), ved prøver i ortografi og språklære, ved prøver i høytlesing, ved stilskriving o. a.

a) Stillelesing med kontrollspørsmål blir en viktig metode både fordi den i seg seiv gir gode muligheter for differensiering innenfor klassen, og fordi den kan

Iblant bør hele klassen ha stillelesing med samme lesebokstoff.

I 5. og 6. skoleår kan det derimot komme på tale å legge større vekt på stille lesning og muntlige øvinger i tilknytning til lesestoffet,

Leseteknikken må utvikles både når det gjelder høytlesning og stillelesning.

En veksler mellom forberedt høytlesning og stillelesnnig.

a) Stillelesning med kontrollspørsmål blir en viktig metode både fordi den i seg seiv gir gode muligheter for differensiering innenfor klassen, og fordi den kan

Når det gjelder lesning, må en legge særlig vekt på å utvikle elevenes evne til stillelesning. Det gjelder å trene opp evnen til å lese

Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til flytende og naturlig høytlesning.

I lesning må en legge særlig vekt på å utvikle elevenes evne til stillelesning. Det gjelder å øve opp evnen til å lese forholdsvis sikkert

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

Når det gjelder lesning, vil det være naturlig at en legger vekt på god høytlesning ved siden av at en øver opp stillelesningsteknikken.

I leseboka leser klassen en del enkelt faglig stoff omkring yrke og arbeidsliv; mest blir det stille lesning med kontrollspørsmål.

Til lesebøkene bør det være arbeidsbøker med spørsmålsserier til bruk ved stillelesning av utvalgte stykker.

Den hjelp elevene trenger til arbeidet med høytlesning og særlig stillelesning, bør gis i et studiehefte, der det er rikelig med øvinger i tilknytning til

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk.

Begynnende øving i stillelesning med kontroll av at innholdet er forstått.

Stillelesning med oppgaver fra innholdet.

Høytlesning og stillelesning.

Stillelesning må komme inn alt på første trinn og bør etter hvert få en stadig bredere plass.

Elevene må fa øving i både stillelesning og høytlesning og bli hjulpet til å bli klar over at hver av de to leseformene har sin

Læreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får høve til å forberede høytlesningen ved først å lese stille igjennom stoffet.

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk.

Stillelesning med oppgaver fra innholdet.

Høytlesning og stillelesning.

Elevene må få øving i både stillelesning og høytlesning

Det bør i alle tilfeller veksles mellom høytlesning og stillelesning og mellom lesning på skolen og hjemme.

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk.

Stillelesing med oppgåver frå innhaldet.

Høgtlesing og stillelesing.

må få øving i både stillelesing og høgtlesing og få hjelp til å bli klar over at kvar av dei to leseformene har sin eigen

3.2.1.1. Stillelesing med etterfølgjande munnleg referat og drøfting

b) Opplæring i rett og tydeleg høgtlesing og effektiv stillelesing av tekstar og sakprosa.

Det kan likevel vere behov for å øve seg i tekstforståing ved stillelesing.

Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing)

Samtale, fortelje, lytte til høgtlesing, dramatisere, lese sjølv, skrive sjølv.