Tverrfaglig kontekstualisering

de verdenshistoriske Fortællinger, saavidt det falder naturlig, slutte sig om og støtte sig til det mere bekjendte: Bibelhistorien og Kirkehistorien.

Historia og andre fag. Der det tjener til å kaste lys over det emne en arbeider med i historie, tar en med stoff også fra

Samfunnsfagene bør i størst mulig utstrekning ses som en helhet. De utgjør til sammen et sentralt danningsfelt i den 9-årige skolen. Det er derfor viktig

fagfeltene der lærestoffet ligger til rette for det.

Arbeidsoppgåver i geografi vil ofte kunne romme momenter av historisk eller kulturhistorisk innhold, og omvendt vil historiske og kulturhistoriske arbeidsoppgåver kunne romme geografiske momenter.

Gjennom hele grunnskolen bør det være nær sammenheng mellom norsk og andre fag.

Et koordinert opplegg for samfunnsfag kan også bygge på emneundervisning. En setter da sammen lærestoff fra flere av fagene.

Selv om lærestoffet er ført opp hver for seg i geografi, historie og samfunnskunnskap, bør det i størst mulig utstrekning behandles som en helhet.

I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag.

Mellom samfunnsfag og andre fag vil det også være store muligheter for koordinering av lærestoff og arbeidsoppgaver.

Spesielt vil det være behov for koordinering med studiet av politiske ideologier i historiekurset.

Val av lesnad kan og tilmåtast arbeidsmetodar som gruppe-arbeid, sjølvstendige arbeidsprosjekt, samarbeid med andre fag som grensar opp til norrønt mål osv.

På dette steget vil ein og setje større krav til elevens evne til å sjå norrønfaget i ein større samanheng.

Det vil være viktig å samordne undervisningen i orienteringsfaget med opplegg i andre fag, der det faller naturlig.

Det vil ofte vere naturleg å samordne norskundervisninga med emne frå samfunns og naturfaga.

Samfunnsfag og naturfag har planar for 4.-9. klassesteget. I planane er det lagt til rette for koordinert undervisning.

Det stoffet elevane arbeider med i dette faget, bør i stor mon brukast i dei andre faga og.

Sjølv om lærestoffet i geografi, historie og samfunnskunnskap er ført opp kvar for seg, bør det mest mogeleg handsamast som eit heile.

Undervisninga i norsk kan samordnast med opplegget i samfunnsfag.

Ein har å gjere med tre nærskylde fagområde, og koordinering av lærestoff vil vere nødvendig på alle steg i grunnskolen.

Det er viktig å samordne undervisninga i orienteringsfaget med opplegg i andre fag, der det fell naturleg.

Det gir større mulighet for å koordinere (evt. integrere) historie og samfunnskunnskap i 3. klasse og oppfyller derfor i høyere grad ønsket om å se

inntrykk av sammenhengen mellom fag som nærmer seg studiet av samfunnsforhold fra ulike kanter.

Under planleggingen bør læreren samarbeide med lærere som har andre fag i klassen.

Undervisninga skal i den grad det er mogeleg byggje på det grunnlaget elevane har frå grunnskolen.

I ei studieretning som var er det derfor viktig å samordne undervisninga i fag der emna er meir eller mindre i slekt med kvarandre.

Ein må også ta omsyn til at ein del av sakprosatekstane bør vere knytte til andre fag i læreplanen.

Elevane bor få forståing av at alle fag behandlar ulike sider av samfunnslivet, og at dei faglege kunnskapane dei sit inne med, kan kaste lys

Stoffet bor ein også knyte til andre fag i pensumplanen.

Ein del av sakprosatekstane kan gjerne vere knytte til andre fag.

Dette er gjort for å vise at det er viktig å få fram tverrfaglig samordning i undervisningen, men at tradisjonelle stoffområder også kan representere naturlige

Enkelte hovedemner og delemner er tematisk beslektet med emner i andre fagplaner. Dette kan gi grunnlag for tverrfaglige arbeidsopplegg.

På alle nivåer skal elevene gjennom prosjektarbeid og tverrfaglig arbeid kunne utvide sitt norske ordforråd og sine kunnskaper om norsk.