Leseforståelse

Læreren paa sin Side førger ved passende Spørgsmaale og Oplysninger for, at de forbinde den rigtige Mening med det, de læse, og blive sig samme

Haand i Haand med Læsningen maa der gaa en Gjennemgaaelse, hvorved der sørges for, at Stykkets Grundtanke kommer frem.

Indenadsleksen maa ogsaa altid være gjennemgaaet forud, indtil den nødvendige Læsefærdighed er opnaaet.

Ved Stave- og Læseøvelserne ligesom ved Afskriften maa Læreren altid sikre sig, at Børnene forstaar, hvad Ordene betegner og Sætningerne betyder

De for barnet ukjendte ord og ndtryk bør læreren kortelig forklare, ligesom ban altid bør forvisse sig om, at barnet har forstaaet det læste.

Endel af de værdifuldeste digte, som paa et tidligere skoletrin er gjennemgaaet og lært udenad, bør i gymnasiet tages op paany, saa at man sikrer

der omsættes til det almindelige bogmaal, hvor det er nødvendigt for en sikker forstaaelse af ord og ordforbindelser og forat illustrere, hvorledes den samme tanke

Det er av stor betydning at der læses saa meget som mulig. Men det er likesaa vigtig at motarbeide tilbøieligheten til flygtig læsning og at

I begge tilfælde maa man søke at opnaa at elevene vinder en personlig tilegnelse, en sikker forstaaelse og en viss selvstændighet i evnen til at

og der omsættes til det almindelige bokmaal hvor det er nødvendig for en sikker forstaaelse av ord og ordforbindelser,

ved at elevene selv læser stykket op. Herunder vil det da vise sig hvor de har vanskeligheter for at tilegne sig en fuld forstaaelse, og

Som regel vil læsestykkene paa det høiere trin kunne behandles mere indgaaende med hensyn til indhold og form; derved vil elevene kunne faa det rette

Et saaledes gjennemgaat læsestykke, som elevene derpaa faar til hjemmeforberedelse, maa de kunne læse flytende og uttryksfuldt, og de maa ha tilegnet sig indholdet saa

Klasse I. Læsning med gjengivelse av indholdet og samtale om det læste.

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgås i samtaler og innholdet gjenfortelles.

Det gjelder da å lede elevene såvidt mulig til en klar opfatning av diktets bærende grunntanke eller grunnstemning og dennes utformning i sine enkeltheter, og

Et således gjennemgått lesestykke, som elevene derpå får til hjemmeforberedelse, må de kunne lese flytende og uttrykksfullt, og de må ha tilegnet sig innboldet så

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles.

Undervisningen skal hjelpe fram evnen hos elevene til å lese tydelig og til å forstå det leste.

Undervisningen skal hjelpe fram evnen hos elevene til å lese tydelig og til å forstå det leste.

1. eksaminandens evne til å lese tydelig, riktig og med forståelse både av hovedmålet og sidemålet.

«Eksaminasjonen må da ta sikte på å prøve kandidatens evne til å forstå dansk og svensk. Kandidaten må gjere greie for innholdet, og det skal

5) å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt,

2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne

b) Innholdsoppf atning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing. 4

2) forstå det de leser.

Etter stillelesing kan en ta en arbeidsoppgåve, som viser ora elevene forstår og kan innholdet av stykket.

Nye arbeidsoppgåver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger.

mulig — ved prøver i stillelesing med kontrollspørsmål (leseforståelse, lesefart etc.), ved prøver i ortografi og språklære, ved prøver i høytlesing, ved stilskriving o. a.

a) Stillelesing med kontrollspørsmål blir en viktig metode både fordi den i seg seiv gir gode muligheter for differensiering innenfor klassen, og fordi den kan

Under stillelesningen er det forståelse av innholdet, lesefarten og konsentrasjonen som må være det viktigste.

— ved prøver i stillelesning med kontrollspørsmål (leseforståelse, lesefart o. 1.), ved prøver i ortografi og språklære, ved prøver i høytlesning, ved stilskrivning o. a.

og utvikle deres evne til å oppfatte og oppleve de estetiske og etiske verdier som rommes i diktning, slik at de også siden vil være

Begynnende øving i stillelesning med kontroll av at innholdet er forstått.

Redegjøring for innholdet i hørt eller lest tekst.

De må fra første stund vennes til å søke etter innholdet i det de leser.

Ett mål for den muntlige opplæringen må være at elevene kan lese tydelig og riktig og at de kan oppfatte og formidle innholdet i tekster

Føremålet med ekstensiv lesnad er å gi elevane ei noko breiare innføring i norrøn prosalitteratur og trena opp evna til å forstå meininga i ein

Ekstensiv lesing vil seie at elevane les igjennom og forstår innhaldet i tekstane utan å leggje vekt på om kvar einskild språkleg detalj er forstått.

På dette steget er omsetjinga først og fremst ei prøve på om eleven har forstått innhaldet i teksten

Elevane skal og få trening i å gi språklege og reale forklaringar på problem i teksten.

Eitt mål for faget er det at elevane skal lære å lese og skjøne norrønt mål.

a) - evna til å skjøne ein norrøn tekst.

Dei må’ lære det moderne ordtilfanget så godt at dei nokolunde lett kan lese islandske aviser, tidsskrift eller annan litteratur.

Som ei prøve på kor god ordkunnskapen er, skal elevane kunne omsetje til norsk vanleg islandsk normalprosa.

Målet for faget er at eleven skal tileigne seg god uttale i islandsk* og god forståing av det han høyrer eller les av islandsk»

På den andre sida må han krevje at elevane blir tolleg støe i bøyingssystemet og tileignar seg eit rimeleg stort ordforråd.

a) — evna til å skjøne ein islandsk tekst. I det ligg evna til å oppfatte teksten intuitivt ut frå den kunnskap kandidaten har om

— å ta vare på og styrke elevenes leselyst og utvikle deres evne til å oppfatte og oppleve de estetiske og etiske verdier som rommes

De må fra første stund vennes til å søke etter innholdet i det de leser.

Leseforståelse. Med leseforståelse mener en evnen til å gripe hovedtanken i en lest tekst, til å trekke slutninger og merke seg eksempler og detaljer og

- litterær lesing med vekt på forståing og oppleving.

Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese.

Djuplesing er den studie-lesemåten som tek mest tid. Ein les seint og grundig for å forstå og hugse innhaldet og kanskje gjere greie for det

Med leseforståing meiner ein evna til å gripe hovudtanken i ein lesen tekst, til å dra slutningar og merke seg døme og detaljar og til

Fordypningslesning skal hjelpe elevene til å forstå et stoff, gjerne i detalj.

Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei

Oversiktslesing skal øve elevane i å setje seg inn i ei større stoffmengd og i å skaffe seg oversikt over dei viktigaste momenta i ein

- gjere det lettare for dei å lese skjønnlitteratur og fagstoff med utbyte

Opplæringa må sikte mot den funksjonen språket skal tene. Språket er ein viktig reiskap både i yrkeslivet og elles, og ein må derfor leggje vekt

Denne oppgåvetypen må ein bruke for å ove opp både referatteknikk, leseforståing og skrivedugleik.

kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei arbeider med.

Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj når det gjeld språk og innhald.

gjere det lettare for dei å lese skjønnlitteratur og fagstoff med utbyte

Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj.

Tolking og presisering av ord og uttrykk for å hjelpe elevane til:

- utvikle lysten og evnen til å lese og forstå skjønnlitteratur

Samtalen bør dreie seg om budskapet som teksten søker å formidle, måten stoffet legges fram på, eventuelt hvilken verdi forfatterens språkføring har for forståelse av

Med oversiktslesing meiner ein at eleven skal kjenne grunntrekka av verket slik at han kan gje att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk

Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj, når det gjeld språk og innhald.

Gjennom den tospråklige undervisningen skal de utvikle en god leseforståelse og de skal lære å skrive funksjonelt.

Elevene må få økt sin leseforståelse gjennom kontrastiv undervisning.

Elevene må trenes i å trekke innhold ut av en tekst.

lytte konsentrert til kvarandre og følgje opp med spørsmål, gi att hovudinnhaldet i noko dei har lese eller høyrt

få hjelp til å utvikle gode lesemåtar og dermed få betre innhaldsforståing og lesefart

få røynsle i å skrive seg inn i eit emne. Arbeide medvite med å tileigne seg innhaldet i fagtekstar.

- få hjelp til å utvikle gode lesemåter og dermed få bedre innholdsforståelse og lesefart

Utviklingen går fra grunnleggende avkoding og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike

 lese med sammenheng og forståelse på papir og digitalt og bruke enkle strategier for leseforståelse

 lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære