Historisk sammenheng

Ved disse Fortællinger, som ordnes efter Tidsfølgen, lægger Læreren stedse en saadan chronologisk Tabel til Grund, som kan være passende for Omfanget af den historiske

Meget vil her bero paa Lærerens Evne til at anskueliggjøre. Det er ikke tilstrækkeligt, at han ved den forberedende Gjennemgaaelse sikrer sig, at Lexen er

uden synderlig Vægt paa den historiske Sammenhæng

i sammenhængende Fortællinger

I skolens 2den afdeling meddeles en sammenhængende undervisning i fædrelandsbistorien efter en passende lærebog, saaledes at lærerens mundtlige fortælling altid gaar forud.

uden for vigtigere og vanskeligere afsnits vedkomkommende, hvor tilknytning til det foregaaende og udhævelse af hovedpunkter udfordres for at klargjøre sammenhængen.

Fædrelandets historie, hvortil maa knyttes de vigtigere dele av Danmarks og Sveriges historie, bør avsnitsvis læses i flugt med den almindelige historie.

om personer og begivenheter i kronologisk orden, men man skal bestræbe sig for saavidt mulig at fremholde begivenhetenes sammenhæng og de fremtrædende personers betydning for

Klasse I og 11. Oldtidens og middelalderens historie samlet om de vigtigere begivenheter og de mere fremtrædende

Klasse 111. Fortsat læsning av den nyere tid i sammenhæng til omkring 1 830.

Der skal således ikke bare med del es en rekke fortellinger om personer og begivenheter i kronologisk orden, men man skal bestrebe sig for såvidt

Ein kan ta for seg dokument som kan kaste lys over personar, hendingar og rørsler i historia, eller velje ut ei hendingsrekkje og finne årsakssamanhengen,

Grunnboka skal hjelpe elevane til å knyte epokane saman, til å setje dei i rett historisk samanheng og til å skape rett historisk perspektiv.

Historiske fortellinger som knytter seg til landsdelen.

for barna på dette alderstrinet ligger alle disse hendingene så omtrent i samme tidsplan, og at de ennå ikke kan oppfatte slikt som historisk sammenheng.

fjordens historie bør i undervisningen koordineres med verdenshistorien» idet en understreker likheter og forskjeller i utviklingen i Nor/re, resten av Korden og det øvrige Europa.

En må prøve å utvikle elevenes sans for tidsperspektivet og sammenhengen i den utviklingen som er skjedd, så de bedre kan forstå den verden de

Variant B legger opp til et sammenhengende kurs for 2 . og 3. klasse.

Man velger minst 4 temaer. Det er ikke mulig å gi noen fullstendig oversikt over aktuelle emner. Følgende liste må bare betraktes som eksempler.

Den nødvendige sammenheng mellom disse fordypningsheftene kan knyttes enten ved en liten grunnbok eller ved kort innledninger og epiloger i selve fordypningsheftene som plasserer dem

Nordens historie skal imidlertid være obligatorisk i alle perioder og utgjore en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene.

Nordens historie leses i sammenheng.

En bør ta hensyn til å få en sammenheng mellom epokene og få sammenheng mellom stoffet i verdenshistorien og Norgeshistorien.

Det leses en sammenhengende framstilling for verdens og Nordens historie.

Men i høyere grad enn for de fleste epokers vedkommende er siktemålet forståelsen av historien som en kontinuerlig prosess.

Det vil være anledning til å legge vekt på visse perioder, der studiet av historisk endring som en bred, sammensatt samfunnsprosess er det sentrale.

I samfunnsfag skal elevane gå gjennom hovudlinjene i historie og samfunnsutvikling frå dei eldste tidene.

Emnet må gje elevane forståing for korleis endringar har vore ein samanhengande prosess frå dei eldste tidene til i dag.

På samme måte må elevene lære å se samtiden i historisk perspektiv når de møter stoff fra norsk historie og verdenshistorien.

En må belyse faktorer som virker inn på utformingen av et lokalsamfunn, og trekke sammenligninger med lokalsamfunn i tidligere tider og i andre land.

En må se økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle forhold i sammenheng i avgrensede tidsrom, men også gi tematisk avgrensede lengdesnitt.

For å gi allsidig oversikt over forholdene i samfunnet og for å få fram de store endringene som er skjedd, må en studere utviklingen som

En må se økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle forhold i sammenheng i avgrensede tidsrom og i sammenheng med samiske forhold.

Hensikten med emnet er å skape oversikt over hvordan det norske samfunnet har endret seg fra 1600-tallet til i dag.

Vår egen tid plasseres i en historisk sammenheng og gir menneskene muligheter til å forstå seg selv og sin egen samtid på en bedre måte.

kunne plassere viktige hendinger og utviklingstrekk i ulike deler av verden i en historisk sammenheng

Elevene skal utvikle oversikt over historiske hovedlinjer i tiden fra omkring 1750 og fram til i dag. De skal ha kjennskap til utviklingen av politikken

-arbeide med typiske trekk ved liv, virke og kultur i antikken ved å legge vekt på enten de gamle grekerne eller på innbyggerne i Romerriket.

Hovedområdet samfunn og mennesker i tid omfatter sentrale historiske fenomener og prosesser og trekker linjer mellom fortid, nåtid og framtid.

- presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder

- bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin

De skal kunne se sammenheng i historien og at utviklingstrekk griper inn i hverandre.

Elevene skal kunne vurdere sammenhenger mellom handlinger, hendelser og fenomener i fortiden og forstå at ulike ståsteder påvirker hvordan fortiden forstås og framstilles.

og forme fortellinger.

 reflektere over hvorfor historikere deler inn fortiden i perioder og vurdere hvordan vi kan periodisere fortiden på grunnlag av ulike kriterier

 utforske en historisk person og diskutere hans eller hennes tenkning, handlingsrom og valg i lys av samtiden han eller hun levde i

Elevene utvikler og viser videre kompetanse i historiefaget når de ser sammenhenger i fortiden og mellom fortid og nåtid, og når de reflekter over hvordan