Varierte vurderingsbelegg

Fra og med Kl. III maa desuden Læreren 1 Gang maanedlig give et historisk Emne til skriftlig Behandling paa Skolen.

Der bør ogsaa ved eksamen være anledning til at prøve eksaminandens evne til at oplæse og gjengi indholdet av et ukjendt stykke.

Han bør ta omsyn til serarbeida når han fastset standpunktkarakteren for faget historie og samfunnslære.

Gjennom eksaminasjon, munnleg og skriftleg, bør ein syte for at alle elevar får klårleggje tankar og omgrep.

Å greie ut om et emne elevene har hatt som arbeidsoppgåve på skolen når de får støtte seg til arbeidsboka

i. resultat i standpunktprøver. 2. muntlig eksaminasjon i klassen, bl. a. i forbindelse med repetisjon.

Som ledd i kunnskapskontrollen kan en med bestemte mellomrom (ca. 3—4 ukers mellomrom) arrangere klasse-eksaminasjoner og spørretevlinger.

Barna skal legge fram arbeidsbok i historie og samfunnskunnskap mot slutten av skoleåret.

Videre bør en også ta med andre oppgåver, som f. eks. grafiske framstillinger, forming av relieffkarter, kart-tegningsoppgaver, billedmontasjeoppgaver o. 1.

Både lærerens daglige vurdering og den mer formelle vurdering bør gjelde resultater og framgang på så mange felter som mulig, således leseferdighet, oppfatningsevne, evne til

Likeså må en vurdere elevenes kjennskap til norsk litteratur.

Ved en undersøkelse av slike elever bør en bruke diagnostiske prøver, selv om også en vanlig leseog diktatprøve kan fortelle noe om årsakene til elevens

kan det stundom være nødvendig å lage felles prøver. Det kan være prøver der en ønsker å måle elevenes kunnskaper og ferdigheter på visse områder,

Vurderingen bør omfatte spesielle oppgaver og skriftprøver, men også skrivning i andre fag.

Elevenes skriftlige arbeid må bli gjenstand for vurdering, både med omsyn til orden, oppsetting og skriftform.

Videre må en legge vekt på elevens evne til å bruke fagets arbeidsmåter og hjelpemidler.

Ifølge målet for undervisningen i orienteringsfaget i barneskolen er det elevens utvikling og elevens evne til allmenn livsorientering som skal bedømmes. Av dette følger at

Vurdering OR koibrentar til skriftlige arbeid

De skriftlige prøvene bør være av varierende slag sli* at elev» ene kan få vise sin ferdighet på ulike orråder»

Evalueringen må skje fortløpende, og når terminkarakteren, årskarakterer og standpunktkarakterer skal settes, skal det tas hensyn til elevens jevne arbeid på egen hånd og i

Ved fastsetting av standpunktkarakter bør man legge stor vekt på særoppgaven og arbeidet med fordypningsemnene.

Hver elev bør føre arbeidsbok med løsninger og resultater av arbeidsoppgåvene, referat fra foredrag, samtaler og ekskursjoner og notater om stoff som ikke er å

Konsekvensen av dette blir at såvel undervisningen som prøver/eksamener må legges slik opp at disse nevnte egenskaper kan komme fram og bli målt.

Evaluering av sosialøkonomi må ta hensyn til at elevene gjennom tilegnede kunnskaper skal ha ervervet evne til skriftlig og muntlig framstilling av økonomiske resonnementer.

For å prøve denne evna, må ein av og til la elevane få arbeide med tekstar som er ukjende på førehand.

Evalueringa må byggje på det inntrykket læraren får av eleven i det jamne skulearbeidet, lesing, omsetjing, utgreiing om grammatiske former og reglar og eventuelle saklege

Dei konkrete kunnskapane i målet lar seg lettast måle i det daglege arbeidet og i skriftlege prøver.

Enkelte skriftlige prøver med henblikk på evaluering kan nyttes dersom det er behov for det.

kan det stundom være nødvendig å lage felles prøver. Det kan være prøver der en ønsker å måle elevenes kunnskaper og ferdigheter på visse områder,

Både lærerens daglige vurdering og den mer formelle vurdering bør gjelde resultater og framgang på så mange felter som mulig, således leseferdighet, oppfatningsevne, evne til

Vurderingen bør omfatte spesielle oppgaver og skriftprøver, men også skrivning i andre fag.

Elevenes skriftlige arbeid må bli gjenstand for vurdering, både med omsyn til orden, oppsetting og skriftform.

Ved vurderingen må en ta med arbeidsbøker og resultater av gruppearbeid

Ved vurderinga må ein ta med arbeidsbøker og resultat av gruppearbeid.

De skriftlige prøvene bør være av varierende slag slik at elevene kan få vise sin ferdighet på ulike områder.

Vurderingen må videre ha som grunnlag elevens arbeid gjennom hele kurset og må derfor ikke bare være rettet mot hva eleven kan prestere ved bestemte

Ved evalueringen skal det tas hensyn til de særoppgaver, ekstra lesning m.m. som eleven har utført i faget.

De skriftlige prøvene bør være av varierende slag slik at elevene kan få vise sin ferdighet på ulike områder.

Det understrekes at emnelistene for atle tre disipliner er rammeplaner og at ikke alle emner kan dekkes i undervisningen av den enkelte klasse.

Både skriftlege og munnlege prover bor vere varierte, slik at elevane kan få syne kva dei kan på ulike område.

Når ein vurderer, skal ein ta omsyn til det eventuelle ekstra arbeid som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag eller utgreiing.

Prøver i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og fremje læringa.

Samtalar i klassen og munnlege og skriftlege prøver bør variere, slik at elevane kan få vise kva dei kan på ulike område.

Det er viktig at eventuelle prøver så langt det er mogeleg har karakter av øving, og viser i kva grad elevane har tileigna seg stoffet

Prøvene må ikkje berre bli reproduksjon av hugsestoff.

Ved vurderinga skal ein ta omsyn til det ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgåver eller andre emne som eleven

Vurderinga må vidare ha som grunnlag det arbeidet eleven gjer gjennom heile året, og må derfor ikkje berre vere retta mot kva eleven kan prestere

Både skriftlege og munnlege prover bor vere av varierande slag, slik at elevane kan få syne dugleiken sin på ulike område.

Grunnlag for vurdering av skriftleg dugleik vil læraren ha ved ulike for- mer for oppgåver som t. d.: Oppgåver som er knytte til yrkesprega stoff

Både dei skriftlege og munnlege prøvene bør vere av skiftande slag, slik at elevane kan få syne evnene sine på ulike område.

Oppgåver som er knytte til yrkesretta stoff (brev, søknader, rapportar). Oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale. Vanleg fri stil.

Når ein vurderer, skal ein ta omsyn til det eventuelle ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag eller utgreiing.

Karakteren for arbeidet gjennom året byggjer på prestasjonane i munnleg og skriftleg bruk av språket, der ein legg like stor vekt på munnleg som på

Elevane kan nytte ulike arbeidsmåtar.

Prøver som skal dekkje fagområdet kommunikasjon, bør vere munnlege, og det bør leggjast vekt på å sjå til gode både individuelle og kollektive prøvingsformer.

Vurderinga av elevane sine arbeidsmåtar bør skje ut frå den vekta dei ulike arbeidsmåtane har i høve til målet for faget.

Både for skriftlege og munnlege prøver kan det nyttast gruppeprøving og gruppevurdering når føresetnadene ligg til rette for det.

Prøver må gli inn som naturlege delar av undervisninga og bør organiserast slik at dei kan motivere og fremje læringa.

Då læring er ein utviklingsprosess, må ein ta omsyn til skriftlege særoppgåver, prosjektarbeid og anna som elevane har arbeidd med på eiga hand og i

Vurderingen må bygge på det inntrykket læreren har fått etter at han har fulgt méd i elevens utvikling og prestasjoner gjennom hele året.

Prøven kan omfatte oppgavetyper som fristil, rapporter, referat, beskrivelse, brev, eventuelt andre enkle skriftlige framstillinger.

Enkle oppgåver knyttet til språkbruksanalyse kan være med som en del av et oppgavesett.

Spesielt tilrettelagte skriftlige oppgåver vil kunne gi god rettleiing om elevens nivå når det gjelder evnen til å uttrykke seg skriftlig. Men det må også

Grunnlaget for vurderingen skal være både elevens arbeid på egen hand og i samarbeid med andre elever i klassen.

Vurderinga må dessutan ha grunnlag i det arbeidet elevane har gjort gjennom heile skoleåret på eiga hand og i fellesskap med andre.

Prøvene bør gå inn som ein naturleg del av undervisninga slik at dei kan motivere og fremje læringa.

Eksaminandane skal prøvast i det stoffet dei har arbeidd med i munnlege samanhengar.

Dei kan og prøvast i tilvalsstoffet.

Prøvene i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, slik at dei kan motivere og fremje læringa.

Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øvingar.

Prøveformene skal best mulig fremme alle sider av fagets mål. De skal ta mer sikte på å klargjøre hvilken oversikt og forståelse elevene har tilegnet

Det må legges vekt på å prøve elevenes evne til å arbeide med et stoff og til å trekke slutninger på grunnlag av et materiale.

Ved vurderingen skal en ta hensyn til elevenes jevne arbeid gjennom året.

Settet bør vere sett saman av oppgåver frå alle tre gruppene, men kor mange oppgåver det skal innehalde, vil kunne variere.

Både skriftlege og munnlege prøver bør vere varierte, slik at elevane kan få syne kva dei kan på ulike område.

Vurderingens form varieres med oppgavetype eller opplegg, og den bør gis i en slik form at eleven kan utvikle ansvarsfølelse for egen læring.

Ved vurderingen skal en ta hensyn til elevenes jevne arbeid gjennom året. En må legge vekt på kunnskaper som viser oversikt og innsikt og på

Prøveformene skal best mulig fremme alle sider av fagets mål. De skal ta mer sikte på å klargjøre hvilken oversikt og forståelse elevene har tilegnet

Flere kriterier å vurdere innhold og form etter.

Ut fra visse kriterier vurderer læreren og elevene sammen prosess og produkt.

Elevene må få øvelse i å vurdere både arbeidsprosessene og resultatene av arbeidet.

Eit nyttig hjelpemiddel i vurderingsarbeidet undervegs kan vere at eleven fører arbeidsbok, loggbok, dagbok eller liknande som er knytt til gjennomføringa av opplæringa.

Standpunktkarakterane i norsk skriftleg (hovudmål og sidemål) skal setjast på grunnlag av eit breiare utval av oppgåvetypar og skrivesituasjonar enn eksamenskarakteren

Resultat av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakterane.

Resultatet av prosjekt-og gruppearbeid, framføring av foredrag og eventuelle skriftlige prøver skal inngå i standpunktvurderingen.

Elevene skal kunne vurdere/forklare prosess og produkt.

Elevene må få drøfte kriterier for vurdering av det arbeidet som utføres.

- arbeide med kritisk vurdering av eget og andres arbeid

planlegge og legge til rette for at elevene får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger.

muntlige, skriftlige og praktiske måter å tilegne seg og vise kompetanse i faget på

planlegge og legge til rette for at elevene får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger.

planlegge og legge til rette for at elevene får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger.

Læreren skal planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin på varierte måter