Muntlig lesing

I giøres med Læseøvelser, hvorved Hensigten er, at Disciplene skulle vænnes fra den syngende eller slæbende Tone og falsk Accentuation, og lære at læse med

Disciplene maa tilholdes at forberede sig til sin Læsning.

Ved Læseøvelserne maa der lægges Vægt paa langsom, tydelig og rigtig betonet Udtale.

Udtryksfuld og vakker Læsning under fuld Opmærksomhed paa Indholdet, baade i Folkemaalet og Skriftsproget.

I 2den afdeling stræbes der mere og mere benimod en udtryks- fuld læsning.

Der lægges vegt paa rigtig og udtryksfuld læsning,

For hver klasse maa der derfor vælges et pensum som gjøres til gjenstand for en mere indgaaende behandling. Ved siden derav bør, i den utstrækning

Dramaer bør ved første gjennemgaaelse ikke læses med fordelte roller.

Der lægges vegt paa rigtig og uttryksfuld læsning,

Selv om de i sin tidligere skolegang har hat en god undervisning, vil det allikevel være nødvendig at de gjennem alle middelskolens klasser øves i

Med længere øvelse vil de efterhaanden vinde større herredømme over sit organ og sit foredrag, og saaledes komme til at staa friere likeoverfor læsestoffet, kunne

Ved siden av at indøve elevene i ren og sikker læsning bør man ogsaa sætte sig som maal at elevene lærer at læse naturlig og

bør jo altid la elevene faa anledning til at læse endel literatur kursorisk, hvor hovedvegten lægges paa naturlig og forstaaelsesfuld læsning, og hvor elevenes redegjørelse

bør det foredrages i sin sammenhæng av en eller flere av elevene og foran klassen.

Seiv om de i sin tidligere skolegang har hatt en god undervisning, vil det allikevel være nødvendig at de gjennem alle middelskolens klasser øves i

Best skjer dette ved at elevene seiv leser stykket op.

Et således gjennemgått lesestykke, som elevene derpå får til hjemmeforberedelse, må de kunne lese flytende og uttrykksfullt, og de må ha tilegnet sig innboldet så

Der bør også ved eksamen være anledning til å prøve eksaminandens evne til å oplese og gjengi innholdet av et ukjent stykke.

Før et dikt således gjennemgåes, bør læreren seiv lese det op for elevene, og efterat det er gjennemgått, bør det foredras i sin sammenheng av

Mykje av lesestoffet kan elevane arbeida gjennom heime, sumt høver best til høgtlesing i klassen, og sumt til »still lesing«.

Dessutan skal han kunna lesa opp og setja om eit ukjent, lettare prosastykke.

Elevene kan lese igjennom tekster dels hjemme eller ved «stille lesning» på skolen, eller teksten kan bli lest opp på skolen.

Mykje av lesetoffet kan elevane arbeida gjennom heime, sumt høver best til høgtlesing i klassen, og sumt til «still lesing».

Ein kan òg, om ein finn det turvande, prøva kandidaten i det kursoriske pensumet ved å lata han lesa opp og setja om eit stykke

Til den munnlege artiumsprøva skal kandidaten kunna lesa opp og setja om eit stykke av det statariske pensumet og kunna gje saklege og språklege utgreiingar

Dessutan skal han kunna lesa opp og setja om eit ukjent, lettare prosastykke.

Dikt, naturstemninger og følelses- og stemningsbetonet litteratur egner seg fortrinsvis for høgtlesing, likeså stoff som krever særlig forklaring.

På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing.

En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1) samtale, 2) høgtlesing og fortelling, 3) lesing, 4) tegning, klipping og riving,

I sjuende skoleår legger en særlig vekt på en forstandig og vakker høgtlesing for kameratene.

Leseteknikken må utvikles både når det gjelder høytlesning og stillelesning.

Leseteknikken må utvikles både når det gjelder høytlesning og stillelesning.

En veksler mellom forberedt høytlesning og stillelesnnig.

Elever som er flinke til å lese opp, kan få til oppgave å framføre dikt.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

Elevene bør kunne lese prosastykker og dikt for klassen på en slik måte at de andre ikke behøver å se i boka for å få

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stille lesning.

— Dramatisering. Opplesning.

Den hjelp elevene trenger til arbeidet med høytlesning og særlig stillelesning, bør gis i et studiehefte, der det er rikelig med øvinger i tilknytning til

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk.

Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim.

Høytlesning bør være forberedt, og framføres for klasse eller gruppe.

Høytlesning og stillelesning.

Elevene må fa øving i både stillelesning og høytlesning og bli hjulpet til å bli klar over at hver av de to leseformene har sin

Men læreren må tidlig lese høyt for dem rim og regler, små vers, enkle fortellinger og barnebøker på sidemålet.

Ett mål for den muntlige opplæringen må være at elevene kan lese tydelig og riktig og at de kan oppfatte og formidle innholdet i tekster

Lese«*vinger med veiledninp har til formal å hjelpe elevene til er. bedre o£ 3ikrere uttale» en tydeligere op mer sassnenhengende lesning og en klarere framføring

Munnleg eksamen vil gå ut på å lese opp, omsetje og kommentere eit stykke som er henta frå det intensive pensum.

Uttaletreninga vil krevje at ein gjennom heile kurset driv mykje med høgtlesing»

Kandidaten skal lese opp og omsetje eit stykke frå det pensum han har lese intensivt.

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk.

Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim.

Høytlesning innrettes videre mot skjønnlesning og litterær oppleving. Høytlesning bør være forberedt, og framføres for klasse eller gruppe.

Høytlesning og stillelesning.

Elevene må få øving i både stillelesning og høytlesning

Om et diktverk bør leses stille eller høyt — og av hvem — må være avhengig av verkets art. Høytlesning bør alltid være forberedt.

Det bør i alle tilfeller veksles mellom høytlesning og stillelesning og mellom lesning på skolen og hjemme.

Men læreren må tidlig lese høyt for dem rim og regler, små vers, enkle fortellinger og barnebøker på sidemålet.

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk.

Høgtlesing og skjønnlesing i samband med skodespel, regler og rim.

Høgtlesing blir orientert mot skjønnlesing og litterær oppleving. Høgtlesing bør vere førebudd, og bli framført for klasse eller gruppe.

Høgtlesing og stillelesing.

Elevane må få øving i både stillelesing og høgtlesing og få hjelp til å bli klar over at kvar av dei to leseformene har sin

Ett mål for den muntlige opplæringen må være at elevene kan lese tydelig og riktig og at de kan oppfatte og formidle innholdet i tekster

Leseøvinger med veiledning har til formål å hjelpe elevene til en bedre og sikrere uttale, en tydeligere og mer sammenhengende lesning og en klarere framføring

Undervisning i storklasse vil være en naturlig form ved foredrag, orientering, opplesning, filmframvisning og demonstrasjoner.

opplesing

3.2.1.0. Førebudd og ikkje førebudd høgtlesing

Høgtlesinga bor ta sikte på at kvar elev skal utvikle seg når det gjeld klar uttale, riktig intonasjon og levande formidling av innhaldet.

b) Opplæring i rett og tydeleg høgtlesing og effektiv stillelesing av tekstar og sakprosa.

Dei må øve seg i hogtlesing og andre munnlege aktivitetar.

Alle elevane bør få øving og rettleiing i å lese mindre skjønnlitterære tekstar som dikt og noveller for resten av klassen.

Ein skal lese ca. sju sider lette tekstar med dette siktemålet, men det blir ikkje stilt strenge kunnskapskrav når det gjeld gloser og bøyingar.

Leseøvingar med rettleiing skal hjelpe elevane til ein betre og sikrare uttale, ei tydelegare og meir samanhangande lesing og ei klarare framføring av stoffet.

Undervisning i storklasse vil vere ei naturleg form ved foredrag, orientering, opplesing, filmframsyning og demonstrasjon.

Høgtlesing

Ein skal da lese sju sider norrøne tekstar ekstra, med noko større krav til omsetjing og opplesing.

Høgtlesing er ei særleg verdifull fellesoppleving heilt frå fyrste skoledagen.

Høytlesing er en særlig verdifull fellesopplevelse helt fra første skoledag.

Læreren leser høyt for elevene og bruker litteratur som gir opplevelse og identifikasjon for både gutter og jenter.

Elevene må få lese høyt for hverandre, snakke om, dramatisere, synge og på andre måter framføre det de har lest, både innenfor og utenfor klasserommet.

lytte til høytlesing og slik dele litterære opplevelser,

arbeide med språkrytme ved å framføre rim og regler

- lytte til høytlesning for å ta del i litterære opplevelser

- opptre i ulike roller gjennom drama-aktiviteter, opplesing og presentasjon

- samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering