Muntlig presentasjon

Kl. IV. Læsning; Foredrag af Digte.

Meget vil her bero paa Lærerens Evne til at anskueliggjøre. Det er ikke tilstrækkeligt, at han ved den forberedende Gjennemgaaelse sikrer sig, at Lexen er

eleven leverer en sammenhængende redegjørelse for indholdet og tankegangen i form af et mundtligt foredrag.

Der er da anledning til at give eleverne, en eller flere, det hverv at forberede sig paa mundtlig at udvikle en del af opgaven, dels

I begge tilfælde maa man søke at opnaa at elevene vinder en personlig tilegnelse, en sikker forstaaelse og en viss selvstændighet i evnen til at

Dette bør alle lærere ha for øie, ikke bare naar elevene redegjør for sin kundskap under den almindelige eksamination; man bør ogsaa gi dem anledning

Ved den før nævnte mundtlige gjennemgaaelse av literaturverker vil arbeidet bestaa i at gripe og følge tankeutviklingen og derefter vinde klarhet over indholdet; en saadan

Ved siden av dette vil det være nyttig nu og da at gi elevene anledning til mundtlig at redegjøre for emner som de selv faar

Elevene bør holde korte foredrag (på helst ikke mer enn 10 minutter), dels om emner som er hentet fra eller har sammenheng med litteraturlesningen, dels

Det kan være gruppearbeid eller enkeltarbeider lagt fram som kort foredrag, skriftlig arbeid osv.

Hovudsaka på dette steget må vere at eleven lærer å sjå og å gjere greie for emnet.

Det er knapt føremålstenleg at elevane til vanleg legg ferdige arbeid fram som foredrag i klassen. Ein bør heller få dei til å tale fritt

I mange høve kan det vere nok at eleven legg fram resultatet i nokre få hovudpunkt, eller legg fram eit skriftleg arbeid som historie- og

Med å krevje at elevane gjev ei samanhangande munnleg framstelling, kan ein lære dei til å ordleggje seg presist, samstundes som ein kan få kontrollert

Elevene bør holde korte foredrag (på helst ikke mer enn 10 minutter), dels om emner som er hentet fra eller har sammenheng med litteraturlesningen, dels

Hovudsaka på dette steget må vere at eleven lærer å sjå og å gjere greie for emnet.

Det er knapt føremålstenleg at elevane til vanleg legg ferdige arbeid fram som foredrag i klassen. Ein bør heller få dei til å tale fritt

det vere nok at eleven legg fram resultatet i nokre få hovudpunkt, eller legg fram eit skriftleg arbeid som historie- og norsklæraren i lag får

Med å krevje at elevane gjev ei samanhengande munnleg framstelling, kan ein lære dei til å ordleggje seg presist, samstundes som ein kan få kontrollert

3) å forklare enkle problem er eller situasjoner,

øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

Elevene må få øving i muntlig framstilling av noe de har sett eller lest først og fremst av emner som særlig har interessert dem —,

Til å øya opp evna til munnleg målbruk bør elevane få høve til å arbeida ut og føra fram foredrag og utgreiingar om sjølvvalde emne,

Elever som har særlige vansker med å opptre foran klassen, kan føre fram sine muntlige særoppgaver på annen måte —■ for eksempel i form av

Dersom en lar elevene få framføre sine svar for klassen, vil det kunne bidra til å smelte elevene sammen og gjøre dem kjent med hverandre.

Hver elev bør også i forbindelse med undervisningen i norsk og orienteringsfag få høve til å holde minst to korte foredrag pr. år.

I tillegg til de muntlige øvinger som følger lesningen, skal elevene systematisk vennes til å opptre for klassen med korte fortellinger om noe de har

Elever som har særlige vansker med å opptre foran klassen, kan føre fram sine muntlige særoppgaver på annen måte — for eksempel i form av

I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig ha prøvd

Hver elev skal til slutt legge sitt arbeidsresultat fram for klassen i et kort foredrag eller en yrkesstil.

Elevene må her få den nødvendige instruksjon i muntlig framstilling, men kritikken av elevenes prestasjoner må være varsom.

I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig ha prøvd

Hver elev skal i løpet av skoleåret holde et foredrag. Elevene skal fortrinnsvis holde seg til aktuelle emner som nylig har vært framme i presse

I enkelte tilfelle kan elevene få i heimelekse å gi muntlige sammendrag av det de har lest. De kan da støtte seg til notater.

Et nytt innslag kan være at gruppen legger fram resultatene av sitt arbeid i en rundebordskonferanse med den øvrige klassen som publikum.

Hver elev skal i løpet av skoleåret holde minst ett foredrag, som bør kunne legges fram som et skriftlig arbeid.

Elevene vennes fortsatt systematisk til å opptre for klassen med fortelling om noe de har opplevd, lest, sett, hørt, og en legger etter hvert vekt

En fortsetter med korte fortellinger og foredrag om faglige emner bygd på iakttakinger og egne studier.

Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju.

En må på alle trinn legge stor vekt på øving i muntlig framstilling.

Elevene må gradvis få øving i å uttrykke seg logisk og sammenhengende gjennom referater, elevforedrag, dialoger, intervjuer, diskusjoner 0.1.

Elevene bør etter hvert få trening i å opptre for grupper eller for hele klassen. En bør oppfordre dem til å fortelle om sine egne

Ett mål for den muntlige opplæringen må være at elevene kan lese tydelig og riktig og at de kan oppfatte og formidle innholdet i tekster

Foredrag, orientering, nå bredere lagt opp

Videreføring av aktivitetene fra 1, år, så langt det er naturlig og ønskelig

Presentasjonen av gruppearbeidet i samlet klasse er en viktig del av denne undervisningen.

foredrag (av lærer, elever eller andre),

Hver elev skal således minst én gang i 2. eller 3. klasse gi en muntlig redegjørelse i sin klasse, og elevene skal da ha forberedt

Elevene skal også lære å presentere resultatet av et gruppearbeid for de andre elevene i klassen.

I vårsemestret bør en kunne supplere un< -wisningen med elevforedrag, spesielt når en behandler avsnittene om penger og kreditt, utanriksøkonomi og offentlig økonomi.

Med grunnlag i grupperapportene kan man da i plenum ta for seg avsnitt for avsnitt.

Slike utgreiingar legg dei munnleg fram for klassa.

Resultatet av eit slikt arbeid legg elevane fram for samla klasse i skriftleg eller munnleg form.

Resultata skal presenterast for klassa, og dei elevane som høyrer på, skal venje seg til å notere det viktigaste av det som vert lagt fram*

Individuelle oppgåver vil det være rik mulighet for å legge opp i faget, enten som en muntlig utgreiing om et emne eller som en skriftlig

En må på alle trinn legge stor vekt på øving i muntlig framstilling.

Redegjøring for resultat av gruppearbeid.

Ved enkelte anledninger kan de holde foredrag i klassen, dramatisere stoff de har lest, lage spesielle programmer i forbindelse med det 0.1.

Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju.

På alle steg må ein leggje stor vekt på øving i munnleg framstelling.

Elevane må gradvis få øving i å uttrykkje seg logisk og samanhangande i referat, elevforedrag, dialogar, intervju, diskusjonar 0.1.

Ein bør fa dei til å fortelje om sine eigne opplevingar og røynsler og leggje fram sine meiningar om ulike spørsmål.

Det elevane opplever og får greie på, må dei helst fa gje uttrykk for på ein eller annan måte med ein gong.

Elevane må arbeide med stoffet på ulike måtar, i arbeidsbøker, gjennom foredrag og dramatisering.

Læreren må prøve å utnytte de muligheter til muntlig aktivitet som bys, f. eks. samtaler i forbindelse med det faglige arbeidet, tilknytninger til skriftlige arbeid,

Orientering, demonstrasjon, presentasjon

Ved slutten av kurset bør eleven ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i muntlig fremstilling.

Enkle foredrag og utgreiinger

Ved slutten av kurset bør elevane ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i munnleg framstilling.

Den øvinga i ordskifte/samtale som elevane får i klassesituasjonen, kan få ei utvida og meir realistisk form ved foredrag, teaterbesøk og filmframsyning med diskusjon etterpå.

foredrag (av læraren, elevane eller andre)

foredrag, orientering 0.1.

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om

3.2.1.2. Foredrag

Med foredrag tenkjer ein på innlegg i kort munnleg form der ein legg vekt på å øve seg i å vere übunden av manuskriptet.

I emnelistene finn ein øvingar i å halde foredrag,

d) Praktiske øvingar som kan omfatte foredrag, ordskifteinnleiingar og -innlegg, møteleiing, møtedeltaking, rundebordsdebatt, intervju, korte utgreiingar om faglege og andre emne, orientering for ei mindre

Elevane må få øving i å stå framfor ei forsamling (klassen) og gje ei munnleg utgreiing.

Foredrag, t.d. i form av små uhøgtidlege kåseri, tener til å lære elevane å stå framfor ei forsamling.

c) elevforedrag

Sjølv om læraren til vanleg leier undervisninga, bør han oppmuntre elevane til å medverke aktivt med foredrag, orienteringar 0.1.

Presentasjon av rapportar og referat

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om

- å kunne gjere greie for saksforhold og samanhengar, som t.d. å føre fram eit resonnement og kunne gje eit oversyn

Munnlege framføringar av case-løysingar eller elevforedrag, gjerne med andre elevar som opponentar med det føremålet å hjelpe elevane til:

Elevene bør få øvinger som går på å holde foredrag og diskusjonsinnlegg.

Elevene kan også presentere sine skriftlige oppgåver i klasse, og av og til må stoff til samtaler kunne hentes fra andre fag.

Praktiske øvingar kan t.d. vere innleiingar til ordskifte, korte utgreiingar om yrkesfaglege og andre emne, intervju 0.1.

Elevane kan førebu slike intervju i grupper og leggje fram og diskutere resultata seinare.

c) elevforedrag

Eksaminanden gjør greie for oppgaven, og om nødvendig utdypes emnet gjennom eksaminasjonen.

Orientering, demonstrasjon, presentasjon

Elevane bør få arbeide med ulike formelle munnlege aktivitetar som intervju, referat, møteleiing, diskusjon og foredrag.

Framføre tekstar for klassen og for andre, for eit større publikum. Ein må leggje vekt på det som gjer framføringa uttrykksfull.

Meir vekt på formelle trekk ved møteleiing, debatt, foredrag, talar, framlegging av referat.

På alle klassesteg må dei få framføre det dei lagar i visse samanhengar for eit større publikum i nærmiljøet.

Elevane lærer korleis dei kan gjere seg nytte av informasjonsteknologi i arbeid med ulike oppgåver og når dei skal presentere norskfagleg stoff for andre.

holde foredrag eller diskusjonsinnlegg i mer formelle og offentlige sammenhenger.

I norsk-faget kan de få hjelp til å presentere stoff i de medier som finnes i nærmiljøet eller lokalsamfunnet.

Elevene lærer hvordan de kan gjøre seg nytte av informasjonsteknologi i arbeid med ulike oppgaver og når de skal presentere norskfaglig stoff for andre.

Muntlig og skriftlig uttrykk for medieopplevelser og tanker de har gitt.

Lage utstillinger og presentasjoner på skolen og i nærmiljøet.

presentasjon

presentasjon

Elevane må få prøve ut ulike sjangrar og måtar å framføre og presentere stoff på

Arbeidet skal lede fram til et produkt som kan framføres/ presenteres.

- presentere et prosjektarbeid, gjerne for en aldersblandet mottakergruppe, og drøfte krav til muntlig framføring

- øve seg i å framføre enkle taler og legge fram fagstoff i klassen

Elevene må få prøve ut ulike sjangrer og måter å framføre og presentere stoff på,

presentere et prosjektarbeid, og drøfte krav som stilles til muntlig framføring

arbeide med særtrekk ved muntlige sjangrer som for eksempel fortelling, foredrag og intervju

- framføre tekster og øve seg på å gjenfortelle historier

-bruke kassettspiller til presentasjon av egne tekster

- framføre enkle dikt, sanger, rim og regler

Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å mestre ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner og kunne planlegge og framføre muntlige presentasjoner av ulik

- presentere et fagstoff tilpasset formål og mottaker, med eller uten digitale verktøy

- kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner

- presentere norskfaglige emner og drøfte det framlagte stoffet

Det innebærer å bruke retoriske ferdigheter og å uttrykke seg hensiktsmessig i ulike spontane og forberedte kommunikasjonssituasjoner, inkludert å kunne planlegge og framføre ulike typer

 holde muntlige presentasjoner med og uten digitale ressurser

presentere faglige emner muntlig med og uten digitale ressurser

 bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner