Informasjonsinnhenting og oppslagsbruk

Kortet benyttes stadig ved undervisningen.

Slik omsætning egner sig særlig til hjemme-arbeide, og elevene har anledning til at benytte ordlister og grammatik.

No har ein og bruk for ei litteraturhistorie, men for det fyrste berre som handbok og oppslagsbok til dei verk ein les.

I alt ordskifte om samfunnsspørsmål spelar statistikk, tabellar, diagram o. l. ei så stor rolle at elevane bør få lære å lage og bruke slikt,

Elevane bør få rettleiing i å arbeide ut seroppgåvene på skolen, både når dei byggjer på tilfang som er henta utanfrå og når dei held

Eller det kan være arbeidsoppgaver som krever bruk av forskjellig kildemateriale, oppslagsbøker, historiske verker, statistisk materiale, aviser, tidsskrifter osv.

I alt ordskifte om samfunnsspørsmål spelar statistikk, tabellar, diagram o. l. ei så stor rolle at elevane bør få lære å lage og bruke slikt,

Timar på det offentlege biblioteket som gjev øving i å ta seg fram der, kan òg kome på tale.

Viktig er det å gi elevene noen rettleiing i å nytte hjelpebøker, vanlige handbøker og boksarnlinger

1. Opplæringa skal sette eleyene i stand til å bruke vanlige bandbøker og annen litteratur, så de seiv kan skaffe seg opplysninger og kunnskaper i

Historiske detaljer som lærestoff må en derfor innskrenke til det aller nødvendigste.

Avgrensing av lærestoffet særlig av navn og tall. Det er meget viktig ved historieopplæringa å sette elevene i stand til på egen hand ved hjelp

5) Å fortelle om det en har sett og lært ved et museumsbesøk eller av en historisk film e. 1.

4) Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en bar sett, lest eller hørt om.

1) Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur 1 å finne svar på ymse spørsmål muntlig eller skriftlig,

Elevene må få øving i å finne fram i handbøker og annen litteratur

Læremidler. Skolen bør være godt utstyrt med høvelige læremidler, kart, billedstoff av ymse slag (historiske plansjer, hilder for balloptikon, og om mulig film), ymse

Læraren bør leggja vekt på å venja elevane til å ta seg fram sjølve i mållære, ordbøker og rettskrivingsordlister.

ved besøk på nærmeste bibliotek får de rettleiing i bruk av kartoteket

Elevgrupper får så i oppdrag å samle stoff til å sette emnet i historisk og geografisk sammenheng

De bør da få til oppgave å gi et kort sammendrag av det de har lest, å gi en karakteristikk av personer i stykket, å

Læreren bør tidlig i skoleåret gi en orientering om dette, slik at elevene får rommelig tid til å samle inn stoff.

Læreren bør tidlig i skoleåret gi en orientering om dette, slik at elevene får rommelig tid til å samle inn stoff.

Elevene må få nødvendig instruksjon i å intervjue og bruke kilder, og vennes til å gjøre nøyaktige iakttakinger, gjerne også notere syns- og hørselsinntrykk for

Elevene må få nødvendig instruksjon i intervjuteknikk og kildebruk, og vennes til å gjøre nøyaktige iakttakinger, gjerne også notere syns- og hørselsinntrykk for et bestemt

Elevene må få nødvendig instruksjon i intervjuteknikk og kildebruk, og vennes til å gjøre nøyaktige iakttakinger, gjerne også å notere syns- og hørselsinntrykk for et

En skriver også noen fagoppgaver, der det blir nødvendig å gjøre iakttakinger eller bruke oppslagsverk.

Fortsatt øving i biblioteksarbeid og kildebruk, med besøk på nærmeste bibliotek, der elevene løser enkle oppgåver.

En skal også la elevene få øving i å bruke leksika, oppslagsbøker og historisk faglitteratur, slik at de blir i stand til å skaffe seg

Gjennom arbeidsoppgåver må elevene få lære hvordan de kan dra nytte av grafiske framstillinger, statistiske tabeller, leksika, geografiske hjelpebøker og andre hjelpemidler som kan være

Elevene skal bruke leksika, oppslagsbøker, historiske og geografiske lesebøker og annen faglitteratur i sammenheng med de individuelle arbeidene og gruppearbeidene.

Men det viktigste er at det blir fastsatt en bestemt tid pr. uke til å gi kronikk om samtidshendinger, bygd på 1. utklipp av flere

Elevgrupper får så i oppdrag å samle stoff til å sette emnet i historisk og geografisk sammenheng.

Derfor skal elevene ha adgang til leksika og oppslagsbøker.

til fagfolk, at de finner fram til museer og opplysningskontorer,

i. Planglegg et intervju om ungdomskriminalitet med a) en politimann, b) en dommer, c) en fengselsmann.

Prøven skal dessuten måle elevenes ferdigheter i å dra nytte av oppslagsbøker, statistiske tabeller og grafiske framstillinger.

En utmerket oppgave skulle bygdeelever ha i gardshistorie, med karttegning, undersøking i bygdebøker og andre fagbøker, studium av terreng osv.

Elever som i 9. klasse har heimkunnskap, kan finne mye morsomt stoff om forskjellige matvarers historie ved å lese gamle kokebøker og oppskriftsbøker, eller om

En del spørsmål må være av den art at de ikke kan besvares bare ut fra det som står i lesestykket, men forutsetter at elevene

— alfabetøving, bruk av ordliste

Bruk av oppslagsbøker.

Det kan dreie seg om litteraturhistorisk kunnskap eller kunnskap om den tiden, det landet, det emnet e.l. som diktverket behandler. Det kan altså være nødvendig

Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem,

Elevene må på et tidlig tidspunkt læres til å bruke ordliste slik at de kan fa rask og effektiv hjelp av den.

De må få erfaring i å hente opplysninger fra ulike kilder, og når det høver, bør de foreta ekskursjoner i tilknytning til de emner de

Innsamling og bruk av materiale : bær, frukt, sopp.

Gjennom undervisningen i faget må elevene få *ving i. ulike arbeidsmåter - individuelt og sammen «ned andre -og veiledning og tving i å bruke slike

Bruk av oppslagsbøker og bibliotek

I samarbeid med læreren må elevene få riiaelig anledning til å arbeide med emner som de har spesiell interesse for, og de må få hjelp

- trening i å finne fram til og arbeide selvstendig og analytisk med stoff som formidler fakta og meninger om samfunns forhold

Elevene må læres opp til på egen hånd å finne fram til opplysninger utenom lærebøkene og å skille mellom saklig opplysning og propaganda.

Elevene skal finne noe stoff ved skumlesing, noe ved hjelp av innholdsfortegnelse og register,

Oppgåvene må være slik at de gir trening i å finne opplysninger i bøker, oppslagsverk og tabeller og ved enkle intervju og andre undersøkelser.

Noen av arbeidsoppgåvene bør derfor formes slik at eievene må ut i byen eller bygda for å samle inn opplysninger.

En del av arbeidet med fordypningsemnene vil måtte foregå utenfor skolens lokaler, f.eks. i større bibliotek, gjennom kontakt med eksperter på deres arbeidssted, ved feltarbeider

Det må legges vekt på evnen til seiv å formulere problemstillinger og til å finne fram til, finne fram i, forstå og utnytte forskjellige informasjonskilder.

Det er viktig at elevene får en viss øvelse i å gjøre bruk av Statistisk årbok.

Stoff kan eventuelt skaffes til veie ved å pålegge elever å ta utklipp fra f.eks. to eller flere større aviser som representerer hvert sitt politiske

En regelmessig forekommende post som "økonomisk kvarter" i radio bør elevene sterkt animeres til å lytte til.

Læreren må i tillegg til den teoretiske behandling i læreboka, forsøke å venne elevene til å hente inn stoff utenfra til å belyse og supplere

Dei må skaffe seg ordbok, og få Øving i å slå opp ord.

Særleg dei elevar som skal halde fram med 5-timars kurset, må lære seg å bruke ein systematisk oppbygd grammatikk.

Etter kvart som ein kjem i gang med tyngre tekstar, må elevane venjast til å bruke ordbok ved sida av læreboka.

Til skriftleg eksamen vil det bli gjeve ein islandsk tekst til omsetjing. Teksten vil vere henta frå islandsk normalprosa og ikkje vere altfor lett. Elevane

Arbeidet legges opp slik at elevene seiv aktiviseres til å finne stoff som kan nyttes i undervisningen.

I forbindelse med emneoppgaver i orienteringsfaget/heimstadlære hentes lesestoffet fra emnehefter, oppslagsbøker og fagbøker.

slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register)

Bruk av oppslagsbøker.

Elevene må få øving i å bruke de hjelpemidler som fins i bøkene, bl.a. forord, innholdsfortegnelse og register, tabeller og illustrasjoner, ordliste og sammendrag.

Til informasjonslesning nyttes tidsskrifter, dags- og ukepresse, leksika og andre oppslagsbøker og forskjellige emnehefter.

Når en skal slå opp i leksika og andre oppslagsbøker, har en gjerne bruk for begge disse formene for skumlesning.

Det kan altså være nødvendig at læreren gir — eller hjelper elevene til selv å skaffe seg — en forhåndsorientering.

Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem,

Elevene må på et tidlig tidspunkt læres til å bruke ordliste slik at de kan få rask og effektiv hjelp av den.

De må få erfaring i å hente opplysninger fra ulike kilder

Lese ruteplan og rutetidstabell.

lese og oppfatte innholdet i en tekst, finne fram til fakta og opplysninger i tilgjengelige kilder, bruke register og innholdsfortegnelse, formulere spørsmål og lage oppgaver,

Undervisningen i orienteringsfaget kan videre gjøres aktuell og interessevekkende ved at en i skolearbeidet utnytter bibliotek, museer og kulturinstitusjoner, likeså ved at en viser til

I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker.

- sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere

- slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register)

Bruk av oppslagsbøker.

Elevane må få øving i å bruke dei hjelperåder som finst i bøkene, bl. a. forord, innhaldslister og register, tabellar og illustrasjonar, ordlister og samandrag.

Elevane må på eit tidleg tidspunkt lærast til å bruke ordliste slik at dei kan fa snøgg og effektiv hjelp av den.

Det blir da ei viktig oppgåve for læraren å finne stoff som høver til emnet, og å skaffe det til elevane.

På dei øvste stega bør elevane fa kjennskap til det arbeidet som er gjort, og som stadig blir gjort, for å utvide vår kunnskap om

Dei må lære å hente opplysningar frå ulike kjelder

Forholda må leggjast slik til rette at elevane sjølv kan lære å finne fram til kunnskapane.

Undervisninga i orienteringsfaget kan også gjerast aktuell og interessevekkjande ved at ein i skolearbeidet nyttar ut bibliotek, museum og kulturinstitusjonar, eller ved at ein viser

Bruk av oppslagsbøker og bibliotek

Informasjonskilder som aviser, ukeblad, fagtidsskrift og andre massemedia spiller en viktig rolle i samfunnet. Derfor bør behandling av stoff herfra få en forholdsvis bred plass

I samarbeid med læreren må elevene få rimelig anledning til å arbeide med emner som de har spesiell interesse for, og de må få hjelp

- trening i å finne fram til og arbeide selvstendig og analytisk med stoff som formidler fakta og meninger om samfunnsforhold.

Praktisk bruk av atlas

Alle elevene skal få øving i praktisk bruk av fagets hjelpemidler

Undervisningen skal gi elevene praktisk øvelse i å bruke geografiens hjelpemidler, en øvelse om må komme inn som en naturlig del av arbeidet med de

De må lære å finne fram til opplysninger utenom læreboka

Dette forutsetter også at bøkene har et typografisk utstyr og et sak- og emneregister som gjør det lett å finne fram til stoff en har

- få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som infor masjonskjelder.

Fordi aviser, vekeblad og massemedium speler ei så viktig rolle som infor masjonskjelder i vår tid, bør slikt stoff få etter måten brei plass i

Bruk av oppslagsbøker og bibliotek

3.2.4.3. Bruk av oppslagsboker

Ein bør ta sikte på å venje elevane til å bruke ordlister, leksika og andre typar oppslagsverk.

Ein bør bruke audiovisuelle hjelpemiddel for å demonstrere stoffet så klart som mogeleg.

Elevane bør ha høve til å bruke eit leksikon.

Dei må også få oppgåver som krev at dei bruker kjelder og bibliotek.

I tilknytning til næringsgeografien er det naturlig å innøve bruk av Statistisk årbok.

De må vennes til å analysere kart og bilder og tolke statistiske tabeller og diagrammer.

Bruk av oppslagsbøker og bibliotek

Elevane må bli orienterte om dei hjelpemidla skolen har til rådvelde for arbeidet med faget, slik at dei kan bruke det arbeidsstoffet dei sjølve har,

Arbeidet med litteratur bør lære elevane å bruke tekstar av forskjellig slag som kjelde for kunnskapar, innsikt og oppleving.

Dei må også få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid.

- oppslagsbøker og andre hjelpebøker i språkopplæringa både i elevbiblioteket og i klassebiblioteket

Han blir rettleiar for elevane i deira arbeid med å finne fram til kjelder for kunnskapar og for strevet deira med å få arbeidsfellesskapet til

Til den teoretiske innføringen hører drøfting av gode arbeidsvaner, forskjellige mater å lese på (oversikts-, nærlesing), notat- og referatteknikk, kildebruk og bruk av oppslagsverk.

Det kan ein ordna med at ein intervjuar folk på arbeidsplassane.

leksika og andre oppslagsbøker

Alle eleverte skal få øving i praktisk bruk av fagets hjelpemidler.

I samfunnskunnskap og geografi bør en ved siden av læreboka bruke dagsaktuelt materiale fra aviser, tidsskrifter, radio og TV, FN-sambandet, Statens informasjonstjeneste, NORAD, Norsk Utenrikspolitisk

Skal lokalhistorien bli den naturlige innfallsvinkel til rikshistorien, bør skolen kartlegge hva nærmiljøet har av kilder - skriftlig, muntlig, gjenstandsmateriale og deretter bygge opp en

Bruk av oppslagsbøker og bibliotek

I samarbeid med læraren må elevane få rimeleg høve til å arbeide med emne som dei har spesiell interesse for, og dei må få hjelp

Like viktig som læreboka blir aviser, oppslagsverk, statistikk, tidsskrifter og andre medier.

- utvikle evne til å skaffe seg kunnskap og bearbeide informasjon fra ulike kil der.

Det må derfor stilles som krav at elevene har tilgang til et bredt spekter av hjelpemidler. I tillegg til skriftprosjektør og kart må det således

- trening i bruk av varierte kilder til selvstendig studium og samarbeid.

Det er viktig at geografilæreren er orientert om det aktuelle kildematerialet, og dette krever kontakt til bibliotek og AV-tjeneste.

Alternativ 3 skulle også stimulere til nye og friere arbeidsmåter, til aktiv bruk av oppslagsverk og bibliotek, til gruppearbeid osv.

Elevane må tidleg lære å bruke biblioteket og få medansvar for det.

Dei må oppmuntrast til å låne bøker og gjere seg nytte av oppslagsbøker o.a.

Elevane må tidleg lære å bruke ordliste.

Metodane for å skaffe fram, vurdere og presentere informasjon er ein vesentleg del av faget.

Bruke bibliotek og andre informasjonssenter, få opplysningar gjennom edb.

Innføring i samfunnsstyringa, med særleg vekt på det lokale perspektivet, høyrer og med. Det er sentralt i emnet å gje kunnskap om kart og lære

Informasjons- og datateknologi: Innsamling og behandling av data og informasjon.

Elevane bør få arbeide med historiske kjelder.

– få kjennskap til hvordan en skaffer seg bøker og tekster, hvordan en velger bevisst og leser med utbytte

Elevene må tidlig lære å bruke biblioteket og få medansvar for det. De må oppmuntres til å låne bøker og gjøre seg nytte av oppslagsbøker

Litterære emner: Små forfatterportretter. Orientering om aktuelle boktilbud og om boklån. Tekstkunnskap (se språklære).

Metodene for å framskaffe, vurdere og presentere informasjon er en vesentlig del av faget.

Andre måter å samle informasjon på: Intervju – stille målrettede spørsmål. Lage enkle spørreskjemaer og tolke resultater. Bruke bibliotek og andre informasjonssentre, få opplysninger fra

De må bli vant til å skaffe opplysninger gjennom ekskursjoner, intervjuer og eksperimenter, og de må få arbeide med opplysningene, tolke dem og finne passende

Andre måter å samle informasjon på: Intervju – stille enkle spørsmål, notere svar. Lese bilder og kart. Bruke oppslagsbøker.

I en konkret og aktuell undervisning må en også trekke inn varierte kilder fra lokalmiljøet: lokalavis, samlinger og museer og folk med spesielle erfaringer.

Opplæring i å bruke hjelpemidler og i å hente fram, bearbeide og vurdere opplysninger fra ulike kilder må stå sentralt.

I en konkret og aktuell undervisning må en også trekke inn varierte kilder fra lokalmiljøet, som lokalavis, museum og folk med spesielle erfaringer.

Andre måter å samle inn informasjon på: Intervju, stille enkle spørsmål, notere svar. Bilder og kart. Bruke oppslagsbøker.

Bruke bibliotek eller annet informasjonssenter, eller få opplysninger fra databaser, databaserte registre o.l.

Elevene må få erfaring i å bearbeide og tolke den samfunnsinformasjon og den påvirkning de møter gjennom massemedier og på annen måte.

Opplæring i å bruke ulike hjelpemidler og i å hente fram, bearbeide og vurdere opplysninger fra ulike kilder, må stå sentralt.

Forholdene må legges til rette slik at elevene selv kan lære å finne fram til kunnskaper, samtidig som de også lærer å tilegne seg kunnskaper

En bør også bruke lokalt lærestoff og ulike kilder i lokalsamfunnet som har tilknytning til lokalhistorie, lokalgeografi og aktuelle samfunnsforhold.

Søking etter, innsamling, bearbeiding, vurdering og presentasjon av informasjon: Bruk av ulike hjelpemidler og kilder: litteratur, oppslagsverk, bibliotek, edb, medier.

Elevene bør få lære hvordan de på en konstruktiv måte kan dra nytte av mediene, blant annet for å skaffe seg informasjon.

Elevene må få trening i å bruke ordbøker, interaktiv video og oppslagsbøker.

Opplæring i bruk av ordbøker og oppslagsverk på data, interaktiv video.

Interaktiv video er en sammenkobling av video og datateknologi som åpner muligheter for at elevene skal kunne slå opp norske ord og få oversettelser på

Elevene må få opplæring i hvordan de kan benytte databaser til å søke etter og hente informasjon.

Hente informasjon fra databaser.

kunne bruke bøker, aviser og andre massemedium som informasjonskjelder

kjenne til og kunne bruke ordlister, ordbøker og andre typar oppslagsverk som hjelpemiddel

kunne nytte biblioteket for å finne fram til stoff dei treng

kunne nytte biblioteket meir sjølvstendig for å finne fram til stoff dei treng

kunne bruke bøker, aviser og andre massemedium som informasjonskjelder

studium av massemedium som informasjonskjelde

Dei skal kunne bruke skulebiblioteket meir sjølvstendig og skal ha noko kunnskap om korleis media kan brukast til å samhandle med andre.

- bruke kjelder til å skaffe seg opplysningar om ein nolevande forfattar og skrive ein biografisk tekst

Elevane skal ha kjennskap til skriftlege massemedium og utvikle dugleik i å bruke elektroniske medium.

sjon frå leksikon, oppslagsverk, fagbøker, diagram og bilete.

Dei skal kunne søkje informasjon ved hjelp av ulike tilgjengelege informasjonskjelder som til dømes bibliotek, arkiv og informasjonsteknologi,

Gjere seg nytte av informasjonssøking, systematisering og lagring av innhenta materiale

Bruke ordlister, oppslagsverk og annan referanselitteratur

For arbeidet i samfunnsfag er skulebiblioteket ei nyttig informasjonskjelde.

- søkje informasjon om bronsealder og jernalder i Noreg og Norden, og om korleis bruk av ny teknologi og reiskapar gjorde livet annleis og lettare

De kan innhente, bearbeide og systematisere og lagre informasjon og styrke sin symbolbehandlende kompetanse.

De skal søke informasjon om virksomheten til multinasjonale selskaper og til det arbeidet som blir gjort av FNs ulike organisasjoner,

søke informasjon fra ulike kilder som for eksempel museum, eldre mennesker, krigsminnesmerker og skrevne framstillinger, film og informasjonsteknologi.

Hente informasjon om og drøfte saker som kommunestyret behandler, for eksempel besøke et kommunestyremøte

søke informasjon om landskapstypene regnskog, grasslette og ørken. Arbeide med sammenhengen mellom naturtyper og næringsformer, ved å sammenlikne samene med andre urbefolkninger, og knytte ulike

For arbeidet i samfunnsfag er skolebiblioteket en nyttig informasjonskilde.

Bruke ordlister, oppslagsverk og annen referanselitteratur

- lære litteratursøking, omskriving og redigering av tekst, for eksempel ved bruk av infor-

De skal kunne søke informasjon ved hjelp av ulike tilgjengelige informasjonskilder som bibliotek, arkiv og data, lære å bruke kildene kritisk og selvstendig i eget

hjelpe yngre elever med å finne bøker i skolebiblioteket

bruke kilder til å skaffe seg opplysninger om en nålevende forfatter,

- få trening i å finne fram bøker på skolebiblioteket

nyttiggjøre seg ordlister, oppslagsverk og annen referanselitteratur i eget arbeid med skriftlige framstillinger

De skal kunne finne fram til og nyttiggjøre seg informasjon fra bibliotek og andre tilgjengelige kilder.

hente informasjon fra leksikon, oppslagsverk, fagbøker, diagrammer og bilder og få øvelse i å vurdere hva som er relevant ut fra ulike formål og behov

Elevene skal kunne vurdere og analysere innholdet i ulike typer tekster og kunne anvende datanettet og andre kilder for informasjonsinnhenting.

-venne seg til å bruke biblioteket, få hjelp finne fram bøker

- finne fram og velge ut bøker på biblioteket

På ungdomstrinnet skal elevene også kunne bruke IT til å skaffe seg informasjon fra databaser og for å kunne kommunisere med elever fra andre miljøer

Det innebærer å kunne søke etter og vurdere informasjon fra ulike nettsteder og bruke den i egne framstillinger.

Det innebærer videre å kunne finne informasjon og forstå resonnementer og framstillinger i ulike typer tekster på skjerm og papir, og å kunne forholde seg

- finne skjønnlitteratur og sakprosa på biblioteket til egen lesing

- søke etter informasjon, skape, lagre og gjenfinne tekster ved hjelp av digitale verktøy

- velge ut og vurdere informasjon fra bibliotek og digitale informasjonskanaler

- orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget

- innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeidet med egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett

- orientere seg i store mengder tekst av ulik kompleksitet og velge ut, sammenfatte og vurdere relevant informasjon

Det inneber òg å kunne behandle og bruke informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar og kart, og å gjere målretta informasjonssøk, kritisk vurdering og

Elevene skal innhente og bruke informasjon fra flere og ulike typer kilder for å ta opp forhold i samfunnet og i egne liv.

Videre innebærer det å bruke varierte kilder for å sette seg inn i faglige og dagsaktuelle temaer.

Digitale ferdigheter i samfunnskunnskap innebærer å kunne bruke digitale verktøy til å finne, behandle og navigere i digitale kilder og å velge ut informasjon og

 orientere seg i faglitteratur fra eget yrkesfaglig område for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon

I tillegg skal elevene kunne innhente og bruke informasjon fra ulike typer historiske, geografiske og samfunnskunnskaplige kilder for å belyse forhold i ulike samfunn til

Videre innebærer det å finne informasjon og bevisst velge og velge bort ulike kilder.

søke etter informasjon i ulike kilder