Kritisk tekstkompetanse

Fordelen ved denne »stille lesning« er at elevene, fri som de er for høitlesningens spesielle krav til deres arbeidsenergi, kan konsentrere sig om innholldet, og

læraren må stadig granska kritisk sin eigen metode og freista finna nye og betre måtar å leggja fram stoffet på.

Kritisk vurdering av avisartikler, den kulørte presse, propaganda, reklame og film bør gå inn som et ledd i de frie muntlige øvingene.

— Kritisk vurdering av avisartikler, ukeblader, magasiner, propaganda, reklame og film bør gå inn som et ledd i de frie muntlige øvingene.

Elevene vennes til å kritisere hverandres språkform og opptreden.

Større krav til kritisk holdning.

— øve vurderingsevne og kritisk holdning gjennom enkel rubrisering (for/mot, positiv/negativ)

En kan for eksempel begynne med å sammenlikne hvordan forskjellige aviser presenterer en og samme nyhet.

Det er likevel ikke bare spørsmål om å utvikle evnen til å motta. Like viktig er det at elevenes vurderingsevne blir styrket, så de blir

En må legge stor vekt på å øve opp deres evne til kritisk å vurdere de tekster de møter.

Ved løsning av oppgaver, bl.a. i matematikk, er det naturlig at elevene lærer seg å bruke denne leseteknikken, likeså ved øving i kritisk lesning.

Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering.

Det bør legges stor vekt på kritisk lesning og vurdering av innholdet i lærebøker, dagsog ukepresse og andre publikasjoner og trykksaker.

En må legge stor vekt på å øve opp deres evne til kritisk å vurdere de tekster de møter.

Ved løsning av oppgaver, bl.a. i matematikk, er det naturlig at elevene lærer seg å bruke denne leseteknikken, likeså ved øving i kritisk lesning.

Ein bør leggje stor vekt på kritisk lesing og vurdering av innhaldet i lærebøker, dags- og vekepresse og andre publikasjonar og trykksaker.

Ein kan t.d. ta til med å samanlikne korleis ulike aviser presenterer same nyhendet.

Ein må leggje stor vekt på å øve opp evna til kritisk å vurdere dei tekstane ein les.

Når ein skal løyse oppgåver, bl. a. i matematikk, er det naturleg at elevane lærer seg å bruke denne leseteknikken, likeins ved øving i kritisk

Kritisk studium av massemedia (aviser, bøker, brosjyrer, o.l.)

Tekstanalyse og tolkning kan naturlig knyttes til fordypningslesningen.

Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.)

Under arbeidet med t.d. aktuelt avisstoff må ein leggje vekt på å ove opp den kritiske vurderingsevna hos elevane.

Den språklege analysen kan t.d. vere å tolke utsegner, å analysere argumentasjon og særlege drag ved avisspråket, vekebladsspråket, fagspråket (t.d. årsmeldingar og marknadsrapportar) og det

Tekstanalyse og tolking kan ein naturleg knyte til fordjupingslesinga.

Argumentanalyse og forholdet mellom utsegner og sakstilhøve må få stor plass i desse øvingane.

øving i å analysere argument

Aviser, tidsskrifter 0.1. kan gi mange impulser til arbeidsoppgåver, men elevene må få øving i å vurdere stoffet kritisk.

Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.)

vurdere bodskap og språk i alle slags tekstar og få syn for dei verdiane, haldningane og intensjonane som ligg bak

I litteraturundervisninga kan dei få hjelp til å lese slike tekstar meir kritisk.

Gjennom samtale med læraren kan dei nå djupare inn i tekstane og av og til verte i stand til å gjere det klart kva skrivaren

Det er viktig at elevane kan få seie seg samde eller usamde i verdimønster og haldningar dei les ut av tekstane.

Djupare innsyn i nokre tekstar gjennom enkel tolking og analyse.

Elevane må lære om det som er typisk for ein sjanger.

Dei må få høve til å snakke om eigne medieopplevingar med ein vaksen og få hjelp til å etterprøve dei bileta av røyndommen som har

Elevane må få leite seg fram til verkemiddel i språk, bilete og dramaturgi som vert brukte til å påverke og passivisere oss.

– å utvikle elevenes evne til å oppfatte, oppleve og vurdere innhold og språk i skjønnlitteratur, andre tekster og medier

– vurdere budskap og språk i alle slags tekster og få syn for de verdier, holdninger og intensjoner som ligger bak

I litteraturundervisningen kan de få hjelp til å lese slike tekster mer kritisk.

De må etter hvert få oppleve å være aktive sendere og utvelgende og kritiske mottakere.

Etter hvert kan de få større innsyn i hvordan mediene former sine bilder av verden rundt oss.

– hjelp til å orientere seg i strømmen av informasjon og tl å utvikle holdninger slik at de kan velge og vurdere i et økende

Et bevisst tolknings- og analysearbeid kan styrke forståelsen og medvirke til en helhetlig kunstopplevelse.

Elevene må få lete seg fram til virkemidler i språk, bilder og dramaturgi som blir brukt for å påvirke og passivisere oss.

Bygge videre på 1 .-6. klasse. Utvikle videre ulike leseteknikker til ulike formål. Litteraturhistorie. Et utvalg av kjent litteratur fra forskjellige genrer. Kjennskap til sidemål,

Kritisk vurdering av tekst i medier.

Så langt det er mogleg, må elevane også utvikle ei medviten, kritisk og analytisk haldning til massemedium.

ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne lese og kommentere ulike slag tekstar

ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne bruke denne kunnskapen når ein arbeider med litteratur

enkel analyse og tolking av tekstar

ha god kunnskap om litterær analyse

Elevane skal lære å lese kritisk og sjølvstendig,

kunne tolke og vurdere innhaldet og verkemidla i tekstar i ulike medium

-ta opp dagsaktuelle spørsmål og andre tema de er opptatt av, til kritisk og etterprøvende samtale.

kunne tolke og vurdere innhold og virkemidler i tekster i ulike medier,

Elevene skal lære å lese kritisk og selvstendig,

lese aviser, se på stoffutvalg, vurdere innholdet og se på bruk av overskrifter, bilder og sideutlegging

Elevene skal kunne vurdere og analysere innholdet i ulike typer tekster og kunne anvende datanettet og andre kilder for informasjonsinnhenting.

Det innebærer videre å kunne finne informasjon og forstå resonnementer og framstillinger i ulike typer tekster på skjerm og papir, og å kunne forholde seg

Elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har.

Det innebærer å bruke digitale ressurser kreativt til å skape sammensatte tekster og å utvikle kritisk og etisk bevissthet om det å framstille seg selv

Elevene viser og utvikler også kompetanse når de bruker kunnskap om språket som system til å utforske og sammenligne språk, og når de reflekterer kritisk