Fra innhold til ferdigheter—eller flere parallelle endringer?

Endel af de værdifuldeste digte, som paa et tidligere skoletrin er gjennemgaaet og lært udenad, bør i gymnasiet tages op paany, saa at man sikrer

Noen av de mest verdifulle diktene som elevene tidligere har gjennomgått og lært utenat, bør tas opp igjen i gymnasiet.

Endel af de værdifuldeste digte, som paa et tidligere skoletrin er gjennemgaaet og lært udenad, bør i gymnasiet tages op paany, saa at man sikrer

Elevene bør få en dypere forståelse av diktene som tas opp igjen.

Denne interesse bør læreren lede og støtte ved at give anvisning paa verker, der udlaanes fra skolens bibliotek.

Læreren bør veilede elevenes interesse for å utvide litteraturkjennskapen ved å anbefale verk fra skolens bibliotek.

Da det emne, som skal behandles, maa være vel kjendt, bør det under samarbeide i klassen saameget som muligt overlades eleverne selv at finde stoffet

Når oppgaven er velkjent, bør elevene så langt som mulig selv finne fram stoffet gjennom klassesamarbeid.

Paa det første trin i gymnasiet bør man fortsætte arbeidet fra middelskolen med stile af fortællende og skildrende art;

Skriftlige oppgaver på første trinn i gymnasiet bør fortsatt være fortellende og skildrende.

i Iste klasses 2det halvaar gaar man over til opgaver, som, om de end fremdeles er væsentlig skildrende, berettende og forklarende, dog stiller større krav

I første klasses andre halvår oppgavener i større grad kreve ordnet tankeutvikling, selv om de fortsatt hovedsakelig er skildrende, berettende og forklarende.

Da nu de unges livserfaring i regelen ikke er saa stor, at de ud fra den alene skulde kunne behandle et emne tilfredsstillende, bør man

Skriftlige oppgaver bør unngå emner som ikke har fått noen belysning gjennom skolens undervisning.

naar man er blevet enig om en hensigtsmæssig ordning, bør eleverne gjengive denne i en kort disposition, som de saa skal følge i sin besvarelse.

Elevene bør gjengi den avtalte ordningen av stoffet i en kort disposisjon som de bør følge i besvarelsen.

Naar man senere finder at kunne gaa videre og begynder at lade eleverne skrive stile af ræsonnerende art om emner, hentede fra almindelige, men høiere

Senere kan elevene skrive resonnerende stiler om emner hentet fra allmenne, høyere livsinteresser.

Derfor vil det være godt, at læreren, naar han har rettet elevernes arbeider, giver dem en af ham selv udarbeidet besvarelse af samme opgave til

Læreren bør gi elevene en egen utarbeidet besvarelse av samme oppgave til sammenligning etter å ha rettet arbeidene deres.

Derefter gaar man efterhaanden over til friere øvelser.

De skriftlige øvelsene går etter hvert over til friere øvelser.

eleven leverer en sammenhængende redegjørelse for indholdet og tankegangen i form af et mundtligt foredrag.

Elevenes muntlige redegjørelse for innhold og tankegang kan utformes som et muntlig foredrag.

Der er da anledning til at give eleverne, en eller flere, det hverv at forberede sig paa mundtlig at udvikle en del af opgaven, dels

Elevene kan forberede og muntlig utvikle deler av oppgaver ved å angripe eller forsvare en side.

Der lægges vegt paa rigtig og udtryksfuld læsning,

Førsteklasseelevene legger vekt på riktig og uttrykksfull lesing.

der omsættes til det almindelige bogmaal, hvor det er nødvendigt for en sikker forstaaelse af ord og ordforbindelser og forat illustrere, hvorledes den samme tanke

Omsetting til vanlig bokmål brukes når det trengs for sikker forståelse av ord og ordforbindelser, og for å illustrere ulik uttrykksmåte mellom språkformene.

uden for vigtigere og vanskeligere afsnits vedkomkommende, hvor tilknytning til det foregaaende og udhævelse af hovedpunkter udfordres for at klargjøre sammenhængen.

Undervisningen knytter til foregående stoff og framheve hovedpunkter for å klargjøre sammenhengen.

I alle klasser bør læreren benytte endel timer til friere foredrag over enkelte punkter eller et sammenhængende afsnit.

Læreren bør bruke timer til friere foredrag over enkelte punkter eller sammenhengende avsnitt.

For hver klasse maa der derfor vælges et pensum som gjøres til gjenstand for en mere indgaaende behandling. Ved siden derav bør, i den utstrækning

Det bør være opplesing med kort utredning av verk eller deler av verk som er karakteristiske for en tid eller forfatter og vekker elevenes interesse.

Det er av stor betydning at der læses saa meget som mulig. Men det er likesaa vigtig at motarbeide tilbøieligheten til flygtig læsning og at

Planen krever: «Det er av stor betydning at der læses saa meget som mulig. Men det er likesaa …».

I begge tilfælde maa man søke at opnaa at elevene vinder en personlig tilegnelse, en sikker forstaaelse og en viss selvstændighet i evnen til at

Planen krever: «I begge tilfælde maa man søke at opnaa at elevene vinder en personlig …».

I begge tilfælde maa man søke at opnaa at elevene vinder en personlig tilegnelse, en sikker forstaaelse og en viss selvstændighet i evnen til at

Planen krever: «I begge tilfælde maa man søke at opnaa at elevene vinder en personlig …».

Literaturlæsningens tyngde bør henlægges til skolen. Her maa det sværeste stof gjennemarbeides under lærerens personlige ledelse.

Litteraturlesingens tyngde bør legges til skolen, der det vanskeligste stoffet bearbeides under lærerens personlige ledelse.

Dramaer bør ved første gjennemgaaelse ikke læses med fordelte roller.

Dramaer bør ikke leses med fordelte roller ved første gjennomgåelse.

Det vil være hensigtsmæssig at denne fremstilling støtter sig til en lærebok.

Framstillingen av norsk litteraturutvikling bør støtte seg til en lærebok.

Maalet er at elevene paa en med hensyn til indhold og form tilfredsstillende maate kan skriftlig behandle opgaver passende for deres alder og utvikling.

Elevene kan behandle oppgaver skriftlig på en tilfredsstillende måte med hensyn til innhold og form.

Men stilen skal vise at den unge saa vidt behersker det stof han skriver om at han kan gi sin fremstilling av det en fri,

Den norske stilen skal vise at eleven kan gi stoffet en fri, ordnet og naturlig skriftlig form.

Disse opgaver blir at vælge saaledes at elevene til deres behandling kan hente det fornødne stof fra den kreds av kundskaper og forestillinger som dels

De skriftlige oppgavene velges slik at elevene kan hente stoff fra skolens undervisning og eget liv.

Da de unges livserfaring i regelen ikke er saa stor at den alene strækker til naar det gjælder at behandle et emne tilfredsstillende, bør man

Oppgaver som elevene ikke kan forventes å ha fått noen belysning av gjennom undervisningen, bør unngås.

Efterhaanden kan opgavene gjøres sværere og kravene til tankeindholdet og fremstillingen sættes op.

Oppgavene kan gradvis gjøres vanskeligere, med høyere krav til tankeinnhold og framstilling.

Med fordel kan stilene knyttes til literaturlæsningen og til historien.

Skriftlige oppgaver kan knyttes til litteraturlesingen og historien.

Denne veiledning bør i saa fald ske paa den maate at elevene først ledes til at hente stoffet frem av sin egen erfaring og viden,

Elevene bør først ledes til å hente fram stoff fra egen erfaring og kunnskap, før læreren gir råd om hvordan stoffet kan ordnes.

Av og til bør elevene tilholdes at opstille en skriftlig disposition, som de skal følge i sin besvarelse.

Elevene bør av og til settes til å lage en skriftlig disposisjon som de bør følge i besvarelsen.

Disse opgaver maa med forsigtighet avpasses efter elevenes forutsætninger og modenhet, i 2den klasse saaledes være mindre fordringsfulde end i øverste klasse.

Oppgavene skal tilpasses elevenes forutsetninger og modenhet, med mindre krav i andre klasse enn i øverste klasse.

Man maa ganske vist opmuntre dem til at skrive saa frit som mulig ut fra sine personlige meninger og erfaringer, men samtidig maa de tilholdes

Elevene skal oppmuntres til å skrive fritt ut fra egne meninger og erfaringer, men samtidig holdes til en enkel, konsis og direkte form.

unødig vidtløftighet og at føre et naturlig sprog.

Elevene unngår unødig omstendelighet og bruker et naturlig språk.

Den maa altid gi rum for elevenes selvtænkning og selvvirksomhet.

Forberedelsen til oppgavene skal gi rom for elevenes selvstendige tenkning og virksomhet.

Efterhaanden vil man kunne gaa over til at gi elevene opgaver som stiller større fordringer til deres tankearbeide og sprogdygtighet, opgaver hentet ut fra samfundslivet,

Elevene kan gradvis få oppgaver som stiller større krav til tanke og språkferdighet, og som gir rom for personlig resonnement og prøving av ulike synsmåter.

Han bør da kræve av den enkelte at han omarbeider mangelfulde partier.

Elevene bør omarbeide mangelfulle partier i stilene sine.

Slik omsætning egner sig særlig til hjemme-arbeide, og elevene har anledning til at benytte ordlister og grammatik.

Elevene kan bruke ordlister og grammatikk når de arbeider med omskriving til landsmål.

Dette bør alle lærere ha for øie, ikke bare naar elevene redegjør for sin kundskap under den almindelige eksamination; man bør ogsaa gi dem anledning

Elevene bør få anledning til å holde en sammenhengende muntlig framstilling eller en lengre tankeutvikling.

I øverste klasse øves elevene foruten i at skrive gjengivelser ogsaa i at skrive lette stiler av fortællende eller skildrende indhold.

Elevene øver på skriftlig tekstskaping gjennom lette fortellende eller skildrende stiler.

Ved den før nævnte mundtlige gjennemgaaelse av literaturverker vil arbeidet bestaa i at gripe og følge tankeutviklingen og derefter vinde klarhet over indholdet; en saadan

Elevene kan få anledning til å holde et muntlig foredrag med en sammenhengende redegjørelse for innhold og tankegang.

Ved siden av dette vil det være nyttig nu og da at gi elevene anledning til mundtlig at redegjøre for emner som de selv faar

Elevene bør få anledning til å holde muntlige foredrag om selvvalgte emner innenfor sine interesser.

Der lægges vegt paa rigtig og uttryksfuld læsning,

Elevene arbeider med uttrykksfull lesing av landsmålslitteratur.

og der omsættes til det almindelige bokmaal hvor det er nødvendig for en sikker forstaaelse av ord og ordforbindelser,

Elevene arbeider med forståelse av ord og ordforbindelser ved å omskrive landsmål til bokmål når det er nødvendig.

Skriftlige øvelser. 12 norske stiler, hvorav 3 ekstem porale. Gjengivelser og lette stiler paa landsmaal av fortællende og skildrende art.

Elevene skriver norske stiler og gjengivelser og lette stiler på landsmål.

Fædrelandets historie, hvortil maa knyttes de vigtigere dele av Danmarks og Sveriges historie, bør avsnitsvis læses i flugt med den almindelige historie.

Fedrelandets historie bør leses avsnittsvis i sammenheng med den alminnelige historien.

I alle klasser bør læreren benytte endel timer til friere foredrag over enkelte punkter eller over et sammenhængende avsnit.

Planen anbefaler at læreren bruker enkelte timer på frie foredrag over historiske punkter eller sammenhengende avsnitt.

Julirevolutionens følger i Belgien, Polen, Tyskland, Italien, Schweiz.

Planen omfatter følger av julirevolusjonen i flere europeiske land.

Februarrevolutionens virkninger i Tyskland (Marsbevægelsen. Frankfurterparlamentet).

Planen omfatter virkninger av februarrevolusjonen i Tyskland.

Grevefeiden og dens følger.

Planen omfatter følger av grevefeiden.

Selv om de i sin tidligere skolegang har hat en god undervisning, vil det allikevel være nødvendig at de gjennem alle middelskolens klasser øves i

Elevene skal øves i å lese rent, tydelig, sikkert, uttrykksfullt og naturlig gjennom alle middelskoleklassene.

Med længere øvelse vil de efterhaanden vinde større herredømme over sit organ og sit foredrag, og saaledes komme til at staa friere likeoverfor læsestoffet, kunne

Elevene leser tekster i et tempo tilpasset innhold og form.

Ved siden av at indøve elevene i ren og sikker læsning bør man ogsaa sætte sig som maal at elevene lærer at læse naturlig og

Elevene bør lære å lese naturlig og uttrykksfullt med stemmemodulasjon som svarer til innholdet.

For at opnaa saadan sikkerhet maa elevene tilholdes at læse langsomt og med eftertanke, og ikke at trække aande uten hvor der er en naturlig

Elevene skal lese langsomt og ettertenksomt for å oppnå sikker lesing.

ved at elevene selv læser stykket op. Herunder vil det da vise sig hvor de har vanskeligheter for at tilegne sig en fuld forstaaelse, og

Elevene skal arbeide med å forstå lesestykket og få nødvendige ordforklaringer og realopplysninger.

Som regel vil læsestykkene paa det høiere trin kunne behandles mere indgaaende med hensyn til indhold og form; derved vil elevene kunne faa det rette

Elevene arbeider grundigere med lesestykkers innhold og form på det høyere trinnet.

Et saaledes gjennemgaat læsestykke, som elevene derpaa faar til hjemmeforberedelse, maa de kunne læse flytende og uttryksfuldt, og de maa ha tilegnet sig indholdet saa

Elevene skal kunne lese det gjennomgåtte stykket flytende og uttrykksfullt og redegjøre for innholdet.

Før et digt saaledes gjennemgaaes, bør læreren selv læse det op for elevene, og efterat det er gjennemgaat,

Læreren bør lese diktet høyt for elevene før det gjennomgås.

For hver klasse bør der gjøres et utvalg av læsestykker, prosaiske og poetiske, som skal gjennemgaaes, og for enkeltes vedkommende ogsaa læres utenad.

Enkelte av de utvalgte lesestykkene skal læres utenat.

15 å 20 sider av det samlede pensum bør være digte, av hvilke enkelte — navnlig de almindelige fædrelandssange e g — bør læres utenad.

Enkelte dikt, særlig vanlige fedrelandssanger, bør læres utenat.

bør jo altid la elevene faa anledning til at læse endel literatur kursorisk, hvor hovedvegten lægges paa naturlig og forstaaelsesfuld læsning, og hvor elevenes redegjørelse

Elevene bør få anledning til å lese noe litteratur kursorisk med vekt på naturlig og forståelsesfull lesing.

bør det foredrages i sin sammenhæng av en eller flere av elevene og foran klassen.

Etter gjennomgåelsen bør en eller flere elever framføre diktet sammenhengende foran klassen.

Der bør ogsaa ved eksamen være anledning til at prøve eksaminandens evne til at oplæse og gjengi indholdet av et ukjendt stykke.

Ved eksamen bør det være anledning til å prøve elevens evne til å lese opp og gjengi innholdet av et ukjent stykke.

Elevene raaa fra første stund av vænnes til rigtig at opfatte hvad der er fortællingens hovedindhold eller hovedhandling, og at det er denne det først

Elevene lærer å finne fortellingens hovedinnhold og gjengir det før de knytter til enkelthetene i riktig rekkefølge.

kan man nu og da la elevene prøve sig paa at skrive smaa stiler om enkle emner efter lærerens veiledning, enten om noget de kjender

Elevene kan skrive korte stiler om enkle emner etter lærerens veiledning, blant annet om noe de kjenner fra undervisningen eller har opplevd selv.

De maa allerede fra første stund av tilholdes at bruke ordene rigtig, at forme sætningene ordentlig og uttrykke sine tanker klart og

Elevene skal uttrykke tankene sine klart og nøyaktig i skriftlige arbeider.

Øvelser i skriftlig gjonfortælling slutter sig i begyndelsen naturlig til elevenes mundtlige gjengivelse av en fortalt eller oplæst fortælling, som enten kan knytte sig til

Elevene øver på skriftlig gjenfortelling med utgangspunkt i muntlig gjengivelse av en fortalt eller opplest fortelling.

Saadanne friere skriftlige øvelser bør være regelen i den sidste del av skoleaaret.

Friere skriftlige øvelser bør være regelen i siste del av skoleåret.

Det kan anbefales at man arbeider paa den maate at man paa vægtavlen skriver op hovedmomentene i fortællingen, vender tavlen, lar saa elevene mundlig prøve

Planen anbefaler: «Det kan anbefales at man arbeider paa den maate at man paa vægtavlen skriver op …».

1 2den klasse fortsætter man med at skrive lette stiler, friere fortællinger, beskrivelser og skildringer, først efter lærerens veiledning, efterhaanden ogsaa uten denne, som selvstændig

Elevene skriver lette stiler og friere fortellinger, beskrivelser og skildringer, først med lærerens veiledning og etter hvert selvstendig hjemme.

I sidste halvaar vil man ogsaa med utbytte kunne drive skriftlig oversættelse av lette tyske stykker.

Elevene kan skrive oversettelser av lette tyske tekster i siste halvår.

I 3dje og 4de klasse skrives stiler som de der gives ved avgangsprøven, med eller uten forutgaaende

Elevene skriver stiler som dem som gis ved avgangsprøven, med eller uten forutgående veiledning.

Til avveksling benyttes ogsaa mundtlig og skriftlig gjenfortælling.

Elevene arbeider med muntlig og skriftlig gjenfortelling som variasjon i skrivearbeidet.

Ved alle skriftlige arbeider lægges sterk vegt paa orden, og arbeider som er slurvet utført, maa skrives om til de er tilfredsstillende.

Skriftlige arbeider som er slurvet utført, må skrives om til de er tilfredsstillende.

Av og til kan man, navnlig av sproglige hensyn, la elevene oversætte fra fremmede sprog.

Elevene kan oversette fra fremmede språk, blant annet av språklige hensyn.

Disse maa vælges saaledes at elevene altid har et realt stof at skrive ora, og saaledes at de maa forutsættes at ha fuld rede paa

Elevene skal skrive om et reelt emne de kjenner godt.

Ved siden av disse opgaver gives ogsaa saadanne i hvilke elevene kan skrive om hvad de har set og oplevd selv eller erfaret gjennem andre,

Elevene kan skrive om egne opplevelser og erfaringer, det de har lest, natur- og arbeidsliv, reiser og skole- og idrettsliv.

Opgaver fra historie, geografi og naturkundskap vil egne sig vel til skriftlig behandling.

Historie, geografi og naturkunnskap nevnes som egnede emner for skriftlig behandling.

Der lægges den største vegt paa at elevene skriver i et rigtig og naturlig sprog, klart og anskuelig, og at de kan fastholde en bestemt

Elevene skriver i et riktig og naturlig språk, klart og anskuelig, og kunne holde fast ved en bestemt sammenheng.

Stilene kan ogsaa leilighetsvis avfattes i brevform.

Elevene kan av og til skrive stilene i brevform.

Enkelte digte læres utenad og fremsiges foran klassen.

Elevene lærer enkelte dikt utenat og framsier dem foran klassen.

Klasse I. Læsning med gjengivelse av indholdet og samtale om det læste.

Elevene leser og gjengir innholdet og samtaler om det de har lest.

Der gives regelmæssig en skriftlig opgave hver uke — som skole- eller hjemmearbeide.

Elevene i første klasse får regelmessig en skriftlig oppgave hver uke, utført på skolen eller hjemme.

Skriftlige øvelser. Diktat, gjenfortælling, øvelser i at skrive smaa stiler om lette emner efter forutgaaende veiledning av læreren.

Elevene øver på å skrive korte stiler om lette emner etter lærerens veiledning.

Skriftlige øvelser. Gjenfortælling, beskrivelse og friere fortælling, som regel efter forutgaaende veiledning, oversættelse fra tysk, av og til diktat.

Elevene i andre klasse arbeider med gjenfortelling, beskrivelse og friere fortelling, vanligvis etter veiledning.

Desuten kan der nu og da utenfor den ukentlige opgave skrives en diktat.

Elevene kan skrive diktat utenom den ukentlige oppgaven.

15 å20 sider av det samlede sidetal skal være digte, av hvilke enkelte, navnlig fædrelandssange, læres utenad.

Enkelte dikt, særlig fedrelandssanger, skal læres utenat.

Skriftlige øvelser. Friere fortællinger, skildringer, opgaver med emner fra de andre fag, oversættelser fra tysk og engelsk, gjengivelse av indholdet av et læsestykke, o. s.

Elevene skriver friere fortellinger og skildringer.

om personer og begivenheter i kronologisk orden, men man skal bestræbe sig for saavidt mulig at fremholde begivenhetenes sammenhæng og de fremtrædende personers betydning for

Undervisningen skal fremholde begivenhetenes sammenheng og fremtredende personers betydning for utviklingen.

Som regel bør gjælde at eleven paa skolens nederste trin blir bekjendt med lærestoffet først gjennem mundtlig fremstilling av læreren, som maa øve sig op

Elevene bør først bli kjent med lærestoffet gjennom lærerens muntlige framstilling på skolens nederste trinn.

Læreren fortæller i tilslutning til læreboken det pensum som skal gives til hjemmeforberedelse til næste gang.

Læreren skal fortelle pensum i tilslutning til læreboken som elevene skal forberede hjemme til neste gang.

Undervisningen føres i tilslutning til en godkjendt lærebok.

Undervisningen føres i tilslutning til en godkjent lærebok.

Klasse I og 11. Oldtidens og middelalderens historie samlet om de vigtigere begivenheter og de mere fremtrædende

I klasse I og II oldtidens og middelalderens historie samles om de viktigere begivenhetene og mer fremtredende personlighetene.

times lekse, og særlig her gjælder det at la elevene faa øve sig i at fortælle.

Elevene øver seg i å fortelle om den foregående timens lekse.

Læreren gir utfyldende skildringer av historiske begivenheter, tilstande og personligheter.

Læreren gir utfyllende skildringer av historiske begivenheter, tilstander og personligheter.

Skildringene gives helst i fri fortælling; oplæsning er en nødhjælp.

Skildringene bør helst gis som fri fortelling.

Klasse 111. Fortsat læsning av den nyere tid i sammenhæng til omkring 1 830.

Klasse III fortsetter lesningen av den nyere tid i sammenheng fram til omkring 1830.

personligheter. Lærerens fortælling maa spille en hovedrolle.

I klasse I og II skal lærerens fortelling spille en hovedrolle.

Dikt læres utenat.

Planen nevner: «Dikt læres utenat».

15 å 20 sider av det samlede eksamenspensum skal være dikt; av disse læres enkelte, særlig fedrelandssanger, utenat.

Enkelte dikt, særlig fedrelandssanger, læres utenat.

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgås i samtaler og innholdet gjenfortelles.

I første klasse gjenfortelles innholdet av det leste.

Iste klasse: Lesning efter en godkjent lesebok.

I første klasse leser elevene etter en godkjent lesebok.

De skriftlige øvelser veksler mellem gjenfortelling og stil; av og til skrives en diktat.

I første klasse veksler de skriftlige øvelsene mellom gjenfortelling og stil, med diktat av og til.

Stil skrives hver annen uke; et par ganger i året bør man la elevene skrive en skolestil.

Et par ganger i året bør elevene skrive en skolestil.

Seiv om de i sin tidligere skolegang har hatt en god undervisning, vil det allikevel være nødvendig at de gjennem alle middelskolens klasser øves i

Elevene skal øves gjennom alle middelskolens klasser i å lese rent, tydelig, sikkert, uttrykksfullt og naturlig.

Best skjer dette ved at elevene seiv leser stykket op.

Elevene bør lese leksestykket høyt under den innledende gjennomgangen.

Et således gjennemgått lesestykke, som elevene derpå får til hjemmeforberedelse, må de kunne lese flytende og uttrykksfullt, og de må ha tilegnet sig innboldet så

Elevene skal kunne lese det gjennomgåtte stykket flytende og uttrykksfullt og gjøre rede for innholdet.

Det gjelder da å lede elevene såvidt mulig til en klar opfatning av diktets bærende grunntanke eller grunnstemning og dennes utformning i sine enkeltheter, og

Elevene får en klar oppfatning av diktets grunntanke eller grunnstemning og dens utforming.

Et således gjennemgått lesestykke, som elevene derpå får til hjemmeforberedelse, må de kunne lese flytende og uttrykksfullt, og de må ha tilegnet sig innboldet så

Elevene skal tilegne seg innholdet i lesestykket og kunne gjøre rede for det.

For å opnå sådan sikkerbet må elevene tilholdes å lese langsomt og med eftertanke, og ikke å trekke ånde uten hvor der er en naturlig

Elevene skal øves i sikker lesing med ettertanke og passende tempo.

For hver klasse bør der gjøres et utvalg av lesestykker, prosaiske og poetiske, som skal gjennemgåes, og for enkelte dikts vedkommende også læres utenat.

Noen dikt bør læres utenat.

Der bør også ved eksamen være anledning til å prøve eksaminandens evne til å oplese og gjengi innholdet av et ukjent stykke.

Det bør være anledning til å prøve eksaminandens evne til å lese høyt og gjengi innholdet av et ukjent stykke.

Før et dikt således gjennemgåes, bør læreren seiv lese det op for elevene, og efterat det er gjennemgått, bør det foredras i sin sammenheng av

Læreren bør lese diktet høyt før det gjennomgås, og en eller flere elever bør framføre det etterpå.

Enkelte lesestykker trenger ikke en så inngående behandling for å tilegnes, og man bør alltid la elevene få anledning til å lese endel litteratur kursorisk,

Elevene bør få anledning til kursorisk lesing av litteratur med vekt på naturlig og forståelsesfull lesing.

Stille lesning. Erfarne lærere med godt kjennskap til sin klasse vil med fordel gjøre anvendelse av denne form for innenatlesning på skolen, ved siden av

Stille lesning kan med fordel brukes på skolen ved siden av høytlesning.

Fordelen ved denne »stille lesning« er at elevene, fri som de er for høitlesningens spesielle krav til deres arbeidsenergi, kan konsentrere sig om innholldet, og

Den stille lesingen utvikler etter hvert elevenes tenksomme lesing og kritiske vurdering av det leste.

Hernnder merker elevene sig alt som de ikke helt forstår (ord, talemåter, mening o.s.v.), eller som av en eller annen grunn forekommer dem særlig verdt

Elevene merker seg ord, talemåter og meninger de ikke forstår eller finner verdt å legge merke til.

Skal den stille lesning gjøre den tilsiktede nytte i denne retning, bør teksten selvsagt være ny for elevene, ikke kjent på forhånd.

Teksten til stillelesing bør være ny for elevene.

Den stille lesning kan anvendes på alle middelskolens trin.

Stille lesning kan brukes på alle middelskolens trinn.

i almindelighet vil være omkring en tekstside, opgis til stille gjennemlesning av hele klassen. Opgaven er at stykket skal leses med opmerksomheten konsentrert om innhaldet.

Elevene leser et passende tekstavsnitt stille med oppmerksomheten konsentrert om innholdet.

I klasse I skrives dels gjenfortelling, dels stil.

Elevene skriver gjenfortellinger og stiler i klasse I.

Stilene gjennemgåes på forhånd i klassen. Dette skjer under samarbeide mellem lærer og elever, og således at elevene deltar mest mulig aktivt, både forsåvidt stoffets

Elevene arbeider med å finne stoff, ordne det og disponere oppgaven før stilene gjennomgås i klasse I.

I klasse II fortsetter man med å skrive lette stiler, friere fortellinger, beskrivelser og skildringer, først efter forhåndsgjennemgåelse, som i klasse I, efterhånden også uten

Elevene skriver stiler, fortellinger, beskrivelser og skildringer i klasse II.

De kan skrive om hvad de har sett og oplevd seiv eller erfaret gjennom andre, eller om hvad de har lest, skildringer av natur, folkeliv

Elevene skriver tekster om erfaringer, lesning og ulike emner i klasse III.

I klasse III skrives stiler som de der gis ved avgangsprøven, med eller uten forutgående veiledning, efter opgavenes art.

Elevene skriver stiler av samme type som dem som gis ved avgangsprøven i klasse III.

De må allerede fra første stund av tilholdes å bruke ordene riktig, å forme setningene ordentlig og uttrykke sine tanker klart og nøiaktig.

Elevene skal utvikle evnen til å uttrykke tanker klart og nøyaktig i skriftlige arbeider.

Dikt læres utenat.

Elevene lærer dikt utenat i klasse I.

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles.

Elevene gjengir innholdet i det leste i klasse I.

Ved alle skriftlige arbeider legges sterk vekt på orden, og arbeider som er slurvet utført, må skrives om til de er tilfredsstillende.

Elevene må skrive om slurvete utførte arbeider til de er tilfredsstillende.

I Klasse II og III vil det være passende at man skriver en stil regelmessig hver annen uke.

Elevene skriver stiler hver annen uke i klasse II og III.

I klasse I får elevene regelmessig hver uke et skriftlig arbeide, som utføres dels på skolen, dels kjemme.

Elevene skriver et skriftlig arbeid hver uke i klasse I.

Stil skrives hver annen uke; et par ganger i året bør man la elevene skrive en skolestil.

Elevene bør skrive en skolestil et par ganger i året i klasse III.

Stilene kan også leilighetsvis avfattes i brevform.

Elevene kan skrive stiler i brevform.

Der skal således ikke bare med del es en rekke fortellinger om personer og begivenheter i kronologisk orden, men man skal bestrebe sig for såvidt

Undervisningen skal bestrebe seg på å framholde begivenhetenes sammenheng.

Undervisningen føres ;i tilslutning til en godkjent lærebok.

Undervisningen føres i tilslutning til en godkjent lærebok.

Det bør være regel at elevene er forberedt ikke bare i det nye pensum, men også i den nestforegående times lekse, og særlig her gjelder

Elevene bør øve seg i å fortelle om den foregående leksen.

Læreren gir utfyllende skildringer av historiske begivenheter, tilstander og personligheter.

Læreren gir utfyllende skildringer av historiske begivenheter, tilstander og personligheter.

Skildringene gis helst i fri fortelling; oplesning er en nødhjelp.

Læreren bør gi skildringene helst som fri fortelling.