Fra innhold til ferdigheter—eller flere parallelle endringer?

Undervisningen skal hjelpe fram evnen hos elevene til å lese tydelig og til å forstå det leste.

Undervisningen skal hjelpe elevene til å lese tydelig og forstå det leste.

De skal lære å uttrykke seg klart og riktig både i skriftlig og muntlig framstilling.

Elevene skal lære å uttrykke seg klart og riktig skriftlig.

2. Lesebøker og i tilfelle også litteratur og frilesningshefter til supplering av lesebøkene.

Lesebøker og eventuelle litteratur- og frilesningshefter skal brukes som hjelpemidler.

Elevene kan lese igjennom tekster dels hjemme eller ved »stille lesning« på skolen, eller teksten kan bli

Elevene kan lese tekst hjemme eller ved stille lesning på skolen.

5. Eksaminanden skal kunne legge fram særarbeid fra skoleåret dersom han ønsker det.

Eleven kan legge fram særarbeid fra skoleåret dersom han ønsker det.

Ved den skriftlige avgangsprøven i realskolen skal eksaminanden på hovedmålet skrive en stil av fortellende, skildrende eller lettere resonnerende art, og på sidemålet gjengi et

Eleven skal skrive en stil på hovedmålet og gjengi opplest tekst på sidemålet.

Noen dikt bør læres utenat.

Noen dikt bør læres utenat.

Elevene bør holde korte foredrag (på helst ikke mer enn 10 minutter), dels om emner som er hentet fra eller har sammenheng med litteraturlesningen, dels

Elevene bør holde korte foredrag om emner knyttet til litteraturlesning eller andre emner.

I hovedmålet skrives stil hver annen eller tredje uke og da som regel hjemme.

Elevene skriver stil i hovedmålet hver annen eller tredje uke.

5. Dei skal kunna skriva om emne som høver for alderen og vokstersteget deira.

Gymnasieelevene skal kunne skrive om emner som passer for alderen og utviklingstrinnet deres.

Det vil vera nyttig om elevane les minst ei av dei vanlege lærebøkene på sidemålet sitt, t. d. læreboka i litteraturhistorie, Noregshistorie, geografi.

Elevene bør lese minst én vanlig lærebok på sidemålet sitt.

Mykje av lesestoffet kan elevane arbeida gjennom heime, sumt høver best til høgtlesing i klassen, og sumt til »still lesing«.

Noe av lesestoffet passer best til høytlesing i klassen.

Mykje av lesestoffet kan elevane arbeida gjennom heime, sumt høver best til høgtlesing i klassen, og sumt til »still lesing«.

Noe av lesestoffet passer best til stillelesing.

er dramatisk eller kan dramatiserast, bør òg utnyttast på denne måten.

Dramatisk stoff eller stoff som kan dramatiseres, bør utnyttes gjennom dramatisering.

Når ein ikkje reknar årsprøve- og eksamensstilane med, bør elevane både i 3., i 4. og i 5. klasse skriva i hovudmålet 7—8 stilar, og

Elevene bør skrive sju til åtte stiler i hovedmålet i hver av tredje, fjerde og femte klasse, hvorav minst tre på skolen.

No har ein og bruk for ei litteraturhistorie, men for det fyrste berre som handbok og oppslagsbok til dei verk ein les.

Litteraturhistorien brukes først som håndbok og oppslagsbok til verkene som leses.

I hovudmålet skriv denne klassen 8—10 stilar av forteljande, skildrande eller lett resonnerande slag, og av desse om lag halvparten på skolen, 3—4 timar kvar

Klassen skriver 8—10 stiler i hovedmålet, av fortellende, skildrende eller lett resonnerende slag.

Når det gjeld stilskriving, går ein i hovudmålet etter kvart over til resonnerande stilar, 8—9 i året og av dei 3—4 på skolen (4 timar

Elevene går gradvis over til resonnerende stiler i hovedmålet, med 8—9 stiler i året.

I sidemålet kan det kanskje vera tenleg av og til med same slag øvingar som i 1. klasse, men etter kvart må ein gå over

Elevene går etter hvert over til å skrive stiler også i sidemålet.

Dessutan skal han kunna lesa opp og setja om eit ukjent, lettare prosastykke.

Kandidaten skal kunne lese opp og oversette et ukjent, lettere prosastykke.

Til grunn for undervisningen i historie legges en godkjent lærebok i verdenshistorie på omkring 250 sider i vanlig oktav og en godkjent lærebok i Norges

Historieundervisningen bygger på en godkjent lærebok i verdenshistorie.

I samfunnslære brukes en godkjent lærebok på omkring 75 sider, noenlunde likt fordelt på 1) statsforfatningen, 2) stats- og kommuneforvaltningen og 3) samfunnsøkonomien.

Samfunnslære undervises med en godkjent lærebok på omkring 75 sider.

Det kan være gruppearbeid eller enkeltarbeider lagt fram som kort foredrag, skriftlig arbeid osv.

Arbeidsoppgaver kan legges fram som korte foredrag.

Når det gjelder samfunnslæren, får læreren selv avgjøre hvordan han vil fordele stoffet, om han vil nytte konsentrasjonslesning eller om han vil ta kapitler av

Læreren kan velge om samfunnslærestoffet kan tas i samband med historie eller aktuelle hendelser.

IV. Dessutan skal ein ha ei lærebok i samfunnslære på om lag 100 sider, dvs. noko større enn læreboka for realskolen.

Gymnaset skal ha en lærebok i samfunnslære.

Slike serarbeid skal dessutan gje elevane ein tokke av det mangfelte livet som ligg attom den meir eller mindre einfelte framstellinga i historiebøkene, og gje

Serarbeida skal øve elevane i å sjå, samanlikne og dra slutningar.

Slike serarbeid skal dessutan gje elevane ein tokke av det mangfelte livet som ligg attom den meir eller mindre einfelte framstellinga i historiebøkene, og gje

Serarbeida skal gje elevane innsikt i kva slags kjeldetilfang historieskrivaren byggjer på.

Plankomitéen, innst. II, s. 55, har peika på at lokalhistoriske emne høver framifrå til serarbeid. Med tanke på slike arbeid bør difor kvar skole kartleggje

Skolane bør kartleggje sitt omland og leggje ekskursjonsplanar som kan setje i gang vidare arbeid med lokalhistoriske emne.

Det kan ein gjere ikkje berre med å øve dei opp til rasjonell arbeidsmåte når dei har for seg lærebøker og annan lesnad, men òg

Elevane kan få prøve små etterrøkingar og serarbeid på eiga hand.

Hovudsaka på dette steget må vere at eleven lærer å sjå og å gjere greie for emnet.

Planen krever: «Hovudsaka på dette steget må vere at eleven lærer å sjå og å gjere greie for …».

Ein bør leggje vinn på å avgrense og konkretisere oppgåva, og syte for at kvar elev får prøve seg med i alle fall eitt serarbeid

Kvar elev bør få prøve minst eitt serarbeid i historie og samfunnslære I og minst eitt i historie og samfunnslære II.

Dersom eleven skal lære å sjå og lite på seg sjølv når han skal prøve å dra slutningar, bør ein helst ikkje fyrst og fremst

Eleven bør helst arbeide med historiske kjelder når han bør øve seg i å dra slutningar.

Dersom ein brukar historisk litteratur, bør ein freiste å få eleven til å nytte fleire verk og samanlikne.

Dersom historisk litteratur blir brukt, bør eleven nytte fleire verk og samanlikne dei.

Ein kan ta for seg dokument som kan kaste lys over personar, hendingar og rørsler i historia, eller velje ut ei hendingsrekkje og finne årsakssamanhengen,

På steg V kan elevar velje ei hendingsrekkje og finne årsakssamanhengen.

I alt ordskifte om samfunnsspørsmål spelar statistikk, tabellar, diagram o. l. ei så stor rolle at elevane bør få lære å lage og bruke slikt,

Elevane bør få lære å lage og bruke statistikk, tabellar og diagram.

Hovudsaka på dette steget må vere at eleven får øving i å samanlikne ulikt kjeldemateriale, i å sjå i historisk perspektiv og i å dra

Planen krever: «Hovudsaka på dette steget må vere at eleven får øving i å samanlikne ulikt …».

Elevane bør få rettleiing i å arbeide ut seroppgåvene på skolen, både når dei byggjer på tilfang som er henta utanfrå og når dei held

Elevane bør få rettleiing i å arbeide ut seroppgåvene og øving i å finne fram på biblioteket.

Det er knapt føremålstenleg at elevane til vanleg legg ferdige arbeid fram som foredrag i klassen. Ein bør heller få dei til å tale fritt

Elevane bør leggje fram arbeidet munnleg i frie føredrag med støtte berre i notat, heller enn som ferdige føredrag.

I mange høve kan det vere nok at eleven legg fram resultatet i nokre få hovudpunkt, eller legg fram eit skriftleg arbeid som historie- og

Elevane kan leggje fram resultata i nokre få hovudpunkt eller i skriftleg arbeid og illustrere presentasjonen med kartskisser, diagram eller teikningar.

Til serarbeid kan ein i klasse III og IV nytte om lag 10 timar.

I klasse III og IV kan elevane bruke om lag ti timar til serarbeid.

Med å krevje at elevane gjev ei samanhangande munnleg framstelling, kan ein lære dei til å ordleggje seg presist, samstundes som ein kan få kontrollert

Det muntlege eksamensarbeidet kan gi elevane høve til å uttrykkje tankar samanhengande og presist.

Serskild lærebok blir ikkje nytta; elevane brukar arbeids- og notatbøker.

Særskilt lærebok skal ikkje nyttast i sertimane i historie på norrønlina.

Når læraren finn det lagleg, kan han bruke eit høveleg, ikkje for stort historieverktil grunnlag for gjennomgåinga i timane.

Læraren kan leggje eit eigna historieverk til grunn for gjennomgåinga i timane.

Undervisningen skal hjelpe fram evnen hos elevene til å lese tydelig og til å forstå det leste.

Elevene skal forstå det de leser.

De skal lære å uttrykke seg klart og riktig både i skriftlig og muntlig framstilling.

Elevene skal uttrykke seg skriftlig klart og riktig.

1. eksaminandens evne til å lese tydelig, riktig og med forståelse både av hovedmålet og sidemålet.

Eleven skal kunne lese tydelig, riktig og med forståelse på begge mål.

2. Lesebøker og i tilfelle også litteratur og frilesningshefter til supplering av lesebøkene.

Lesebøker og eventuelle litteratur- og frilesningshefter skal supplere lesebøkene.

Noen dikt bør læres utenat.

Noen dikt bør læres utenat.

Elevene kan lese igjennom tekster dels hjemme eller ved «stille lesning» på skolen, eller teksten kan bli lest opp på skolen.

Tekstene kan leses opp på skolen.

Det bør legges vekt på at gjennomgåingen av stoffet varieres etter stoffets art, og at en ikke rutinemessig stadig følger samme metode.

Gjennomgåingen bør varieres etter stoffets art.

Elevene kan lese igjennom tekster dels hjemme eller ved «stille lesning» på skolen, eller teksten kan bli lest opp på skolen.

Elevene kan lese tekstene stille på skolen.

Elevene bør holde korte foredrag (på helst ikke mer enn 10 minutter), dels om emner som er hentet fra eller har sammenheng med litteraturlesningen, dels

Elevene bør holde korte foredrag om litteraturrelaterte og andre emner.

Skriftlig: I hovedmålet skrives stil hver annen eller tredje uke og da som regel hjemme.

Elevene skriver stil i hovedmålet hver annen eller tredje uke.

5. Dei skal kunna skriva om emne som høver for alderen og vokstersteget deira.

Gymnasielevene skal kunne skrive om emner som passer for alderen og utviklingen deres.

I alle desse klassane bør norsk ha to samanhangande timar (gjerne måndagane så langt det kan høva) som fyrst og fremst vert nytta til skriftlege

To sammenhengende norsktimer bør først og fremst brukes til skriftlige øvelser og arbeid som hører direkte sammen med dem.

Til ein norsk skolestil i hovudmålet kan ein rekna at det normalt bør brukast opptil 4—5 timar i dei øvste klassane, i sidemålet noko mindre,

Det anbefales å bruke opptil fire–fem timer på en norsk skolestil i hovedmålet i de øverste klassene og noe mindre i sidemålet.

«Eksaminasjonen må da ta sikte på å prøve kandidatens evne til å forstå dansk og svensk. Kandidaten må gjere greie for innholdet, og det skal

Eksaminasjonen skal prøve kandidatens evne til å forstå dansk og svensk, og kandidaten må gjøre rede for innholdet.

Det blir lagt opp ei godkjend lærebok i litteraturhistorie.

Pensumet inneholder en godkjent lærebok i litteraturhistorie.

I gamalnorsk skal ein leggja opp minst 30 oktavsider lette tekster frå ei godkjend lesebok.

I gamalnorsk skal elevene ha minst 30 oktavsider lette tekster fra en godkjent lesebok.

Det blir lagt opp ei godkjend lærebok i språkhistorie.

Pensumet inneholder en godkjent lærebok i språkhistorie.

læraren må stadig granska kritisk sin eigen metode og freista finna nye og betre måtar å leggja fram stoffet på.

Læreren må kritisk granske sin egen metode og forsøke å finne bedre måter å legge fram stoffet på.

Det stoffet som er dramatisk eller kan dramatiserast, bør òg utnyttast på denne måten.

Dramatisk stoff eller stoff som kan dramatiseres, bør utnyttes gjennom dramatisering.

Mykje av lesetoffet kan elevane arbeida gjennom heime, sumt høver best til høgtlesing i klassen, og sumt til «still lesing».

Noe av lesestoffet kan egne seg best til høytlesing i klassen.

Mykje av lesetoffet kan elevane arbeida gjennom heime, sumt høver best til høgtlesing i klassen, og sumt til «still lesing».

Noe av lesestoffet kan egne seg best til stillelesing.

I sidemålet nyttar ein til å byrja med diktat, attforteljing, omsetjing, og siste halvåret nokre lette stilar.

I sidemålet begynner elevene med diktat, gjenfortelling og oversettelse, og skriver noen lette tekster i siste halvår.

I sidemålet i 3. klasse bør ein ta til med stilar så snart klassen maktar det, t. d. 2 t. på skolen 3—4 gonger og

Elevene bør i sidemålet i tredje klasse begynne med stilskriving så snart klassen mestrer det.

I hovudmålet skriv denne klassen 8—10 stilar av forteljande, skildrande eller lett resonnerande slag, og av desse om lag halvparten på skolen, 3—4 timar kvar

Elevene skriver fortellende, skildrende eller lett resonnerende tekster i hovedmålet i første klasse.

Ein kan òg, om ein finn det turvande, prøva kandidaten i det kursoriske pensumet ved å lata han lesa opp og setja om eit stykke

Kandidaten kan også prøves i det kursoriske pensumet ved å lese opp og oversette et stykke derfra.

Til den munnlege artiumsprøva skal kandidaten kunna lesa opp og setja om eit stykke av det statariske pensumet og kunna gje saklege og språklege utgreiingar

Kandidaten skal kunne lese opp og oversette et stykke fra det statariske pensumet til muntlig eksamen.

Dessutan skal han kunna lesa opp og setja om eit ukjent, lettare prosastykke.

Kandidaten skal kunne lese opp og oversette et ukjent, lettere prosastykke.

Skriftleg: Øving i omsetjing frå gamalnorsk til nynorsk kvar fjortande dag.

Elevene øver på oversettelse fra gammelnorsk til nynorsk hver fjortende dag i tredje klasse.

I siste delen av skoleåret tek ein til med omsetjingar frå gamalnorsk til nynorsk av lette stykke.

I siste del av skoleåret begynner elevene med oversettelser fra gammelnorsk til nynorsk av lette tekster.

Skriftlege øvingar kvar fjortande dag og av same slaget som i førre klassen.

Elevene gjør skriftlige øvelser hver fjortende dag av samme slag som i tredje klasse.

Til grunn for undervisningen i historie legges en godkjent lærebok i verdenshistorie på omkring 250 sider i vanlig oktav og en godkjent lærebok i Norges

Undervisningen i historie bygger på en godkjent lærebok i verdenshistorie.

Den bør ha gode illustrasjoner og tilvisinger til brukbart illustrasjonsmateriale, f. eks. historiske kart og tilvisinger til billedmateriale, diagrammer, filmer, bøker som skolen bør ha

Læreboka i verdenshistorie bør ha henvisninger til illustrasjonsmateriale, blant annet historiske kart, diagrammer, filmer og bøker.

Eller det kan være arbeidsoppgaver som krever bruk av forskjellig kildemateriale, oppslagsbøker, historiske verker, statistisk materiale, aviser, tidsskrifter osv.

Arbeidsoppgaver kan kreve bruk av kildemateriale, oppslagsbøker, historiske verker, statistisk materiale, aviser og tidsskrifter.

I dei to nedste klassane går opplæringa parallelt med opplæringa i realskolen. Ein legg til grunn ei godkjend lærebok i verdshistorie på om lag 250

I de to nederste gymnasklassene følger opplæringen undervisningen i realskolen, med en godkjent lærebok i verdenshistorie som grunnlag.

Romet skal ha hyller eller skåp for handbøker, plansjeverk, seriebøker og tidskrift.

Skolen skal ha et rom med hyller eller skap for håndbøker, plansjeverk, seriebøker og tidsskrifter til historieundervisningen.

Plankomitéen, innst. II, s. 55, har peika på at lokalhistoriske emne høver framifrå til serarbeid. Med tanke på slike arbeid bør difor kvar skole kartleggje

Skolene bør kartlegge nærområdet og planlegge ekskursjoner som kan sette i gang arbeid med blant annet arkeologi, bosetting og lokal kulturhistorie.

Hovudsaka på dette steget må vere at eleven lærer å sjå og å gjere greie for emnet.

I klasse III og IV skal elevene lære å se og gjøre rede for emnet.

Alle elevar skal gjera minst eitt serarbeid i samband med historie og samfunnslære II.

Elevene skal utføre minst ett selvstendig arbeid i historie og samfunnslære II.

Ein kan ta for seg dokument som kan kaste lys over personar, hendingar og rørsler i historia, eller velje ut ei hendingsrekkje og finne årsakssamanhengen,

Elevene kan undersøke en hendelsesrekke og finne årsakssammenhengen.

Ein kan ta for seg dokument som kan kaste lys over personar, hendingar og rørsler i historia, eller velje ut ei hendingsrekkje og finne årsakssamanhengen,

Elevene kan sette et aktuelt spørsmål inn i historisk sammenheng.

Ein kan ta for seg dokument som kan kaste lys over personar, hendingar og rørsler i historia, eller velje ut ei hendingsrekkje og finne årsakssamanhengen,

Elevene kan sammenligne ulike syn på historiske fenomener.

I alt ordskifte om samfunnsspørsmål spelar statistikk, tabellar, diagram o. l. ei så stor rolle at elevane bør få lære å lage og bruke slikt,

Elevene bør lære å lage og bruke statistiske framstillinger.

Timar på det offentlege biblioteket som gjev øving i å ta seg fram der, kan òg kome på tale.

Elevene kan få øvelse i å finne fram på det offentlige biblioteket.

Det er knapt føremålstenleg at elevane til vanleg legg ferdige arbeid fram som foredrag i klassen. Ein bør heller få dei til å tale fritt

Elevene bør legge fram selvstendige arbeider muntlig med støtte i notater, gjerne som grunnlag for klassesamtale.

det vere nok at eleven legg fram resultatet i nokre få hovudpunkt, eller legg fram eit skriftleg arbeid som historie- og norsklæraren i lag får

Eleven kan legge fram resultatet av arbeidet muntlig i noen få hovedpunkter.

Han bør ta omsyn til serarbeida når han fastset standpunktkarakteren for faget historie og samfunnslære.

Læreren bør ta hensyn til elevarbeidene når standpunktkarakteren fastsettes.

Grunnboka skal hjelpe elevane til å knyte epokane saman, til å setje dei i rett historisk samanheng og til å skape rett historisk perspektiv.

Grunnboka skal hjelpe elevene med å sette epokene i rett historisk sammenheng.

Med å krevje at elevane gjev ei samanhengande munnleg framstelling, kan ein lære dei til å ordleggje seg presist, samstundes som ein kan få kontrollert

Elevene kan øve på å uttrykke seg presist gjennom en sammenhengende muntlig framstilling.

Ein nyttar grunnboka til handbok i samband med lesnaden.

Grunnboka brukes som håndbok i forbindelse med lesningen.

Gjennom eksaminasjon, munnleg og skriftleg, bør ein syte for at alle elevar får klårleggje tankar og omgrep.

Læreren bør gjennom muntlig og skriftlig eksaminasjon sørge for at alle elever får klargjøre tanker og begreper.