Fra innhold til ferdigheter—eller flere parallelle endringer?

— å ta vare på og styrke elevenes leselyst og utvikle deres evne til å oppfatte og oppleve de estetiske og etiske verdier som rommes

Elevene skal lære å oppfatte og oppleve estetiske og etiske verdier i diktning.

Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering.

Oversikten nevner rollelesning, improvisasjoner og dramatisering.

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk.

Oversikten nevner høyt- og stillelesning, klar uttale, naturlig betoning og god stemmebruk.

Innøving av leseteknikker.

Oversikten nevner innøving av leseteknikker.

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk.

Oversikten nevner høyt- og stillelesning.

Ord. Fri skriftlig framstilling.

Oversikten nevner ord og fri skriftlig framstilling.

Skriftlig framstilling til ulik bruk.

Ulik bruk av skriftlig framstilling er nevnt for 7.–9. klassetrinn.

— dramatisering og mime

Årsplanen anbefaler dramatisering og mime.

I forbindelse med emneoppgaver i orienteringsfaget/heimstadlære hentes lesestoffet fra emnehefter, oppslagsbøker og fagbøker.

Årsplanen anbefaler å hente lesestoff til emneoppgaver i orienteringsfaget eller heimstadlære fra emnehefter, oppslagsbøker og fagbøker.

sette tekst til egne melodier

Elevene skal lage tekst til egne melodier.

Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim.

Årsplanen anbefaler høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim.

Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad.

Årsplanen anbefaler klassebibliotek og motiverende lesestoff med ulik vanskelighetsgrad.

Studielesning (dybde- og skumlesning).

Årsplanen anbefaler studielesning, både dybde- og skumlesning.

Stillelesning med oppgaver fra innholdet.

Årsplanen anbefaler stillelesning med oppgaver fra innholdet.

Fri muntlig og skriftlig forming: Ut fra sin egen opplevelse, fantasi og skapertrang må elevene få uttrykke seg fritt ved å arbeide med mime og

Elevene skal arbeide med muntlig og skriftlig tekstskaping i norsk.

Høytlesning innrettes videre mot skjønnlesning og litterær oppleving. Høytlesning bør være forberedt, og framføres for klasse eller gruppe.

Elevene bør arbeide med høytlesning som skjønnlesning og litterær opplevelse på 4. klassetrinn.

Stillelesning kan være underholdningslesning og studielesning. En trener videre på teknikker; skumlesning og dybdelesning, notatteknikk.

Stillelesning kan være underholdningslesning eller studielesning, og teknikker som skumlesning, dybdelesning og notatteknikk nevnes.

Studielesning kombineres stadig mer med skriftlige oppgaver av faglig og litterær art.

Årsplanen anbefaler at studielesning i økende grad kombineres med skriftlige oppgaver av faglig og litterær art.

— øve vurderingsevne og kritisk holdning gjennom enkel rubrisering (for/mot, positiv/negativ)

Elevene bør øve vurderingsevne og kritisk holdning gjennom enkel rubrisering på 5. klassetrinn.

slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register)

M74s veiledende årsplan for 4. trinn foreslår oppslag i klassebibliotekets bøker ved hjelp av innholdsfortegnelse og register.

Større vektlegging på bevisst variasjon av leseteknikker: langsom, konsentrert lesning eller hurtig lesning, alt etter hva og hvorfor vi leser.

M74s veiledende årsplan for 4. trinn legger vekt på bevisst variasjon mellom langsom, konsentrert og hurtig lesing etter hva elevene leser og hvorfor.

Bruk av oppslagsbøker.

M74s veiledende årsplan for 5. trinn inkluderer bruk av oppslagsbøker under studielesning, uten å angi kildekritikk eller henvisningspraksis i dette punktet.

samle opplysninger fra flere kilder, lage kildefortegnelse for et bestemt emne

M74s veiledende årsplan for 5. trinn foreslår å samle opplysninger fra flere kilder og lage kildefortegnelse for et bestemt emne. Dette er innhenting og dokumentasjon av kilder, ikke en uttrykkelig vurdering av pålitelighet.

Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering.

Planen anbefaler større krav til kritisk holdning, etisk og estetisk vurdering og sannsynlighetsvurdering.

Redegjøring for innholdet i hørt -eller lest tekst.

Elevene bør gjøre rede for innholdet i hørt eller lest tekst.

En må på alle trinn legge stor vekt på øving i muntlig framstilling.

Elevene skal øve muntlig framstilling på alle trinn.

Høytlesning og stillelesning.

Elevene bør øve på høytlesning og stillelesning.

Elevene bør få en bok i studieteknikk, som kan dekke de tre siste skoleårene.

Fra 7. klassetrinn bør elevene få en bok i studieteknikk som kan dekke de tre siste skoleårene.

Høytlesning og stillelesning.

Elevene bør øve på stillelesning.

— øve selvkritikk og selvvurdering

Elevene bør øve på selvkritikk og selvvurdering.

Selvlagede artikler og kronikker.

Elevene bør arbeide med selvlagede artikler og kronikker.

Det bør legges stor vekt på kritisk lesning og vurdering av innholdet i lærebøker, dagsog ukepresse og andre publikasjoner og trykksaker.

På 7. trinn anbefaler M74 sterk vekt på kritisk lesing og vurdering av lærebøker, dags- og ukepresse og andre trykksaker; den rå evidensen bevarer OCR-formen «dagsog».

Redegjøring for resultat av gruppearbeid.

Årsplanen for 7. trinn fører opp redegjøring for resultatet av gruppearbeid som en oppgavetype i taleopplæringen.

Referat, sammenhengende og punktvis, både fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på.

M74s veiledende årsplan for 7. trinn fører opp skriftlige referater, sammenhengende og punktvise, fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på.

Evnen til å lytte og se er en forutsetning for en naturlig språkutvikling. Øving i å lytte og se må derfor fra første stund inngå

Elevene skal øve i å lytte og se, og øvingen bør inngå i morsmålsopplæringen fra første stund.

Gjennom hele skoletiden bør elevene oppmuntres til å lytte og se, slik at de kan ta imot det de ulike kildene forteller.

Gjennom hele den niårige skoletiden anbefaler M74 at elevene oppmuntres til å lytte og se for å ta imot det ulike kilder formidler. Dette er resepsjonsarbeid, ikke en påstand om elevproduksjon eller oppnådd forståelse.

En må legge stor vekt på å øve opp deres evne til kritisk å vurdere de tekster de møter.

Leseopplæringen må legge stor vekt på at elevene kritisk vurderer tekstene de møter.

De må fra første stund vennes til å søke etter innholdet i det de leser.

Elevene må vennes til å søke etter innholdet i det de leser.

Elevene må få øving i å bruke de hjelpemidler som fins i bøkene, bl.a. forord, innholdsfortegnelse og register, tabeller og illustrasjoner, ordliste og sammendrag.

Elevene må få øving i å bruke hjelpemidler i bøker som innholdsfortegnelse, register, tabeller og ordliste.

Leseforståelse. Med leseforståelse mener en evnen til å gripe hovedtanken i en lest tekst, til å trekke slutninger og merke seg eksempler og detaljer og

Elevene bør arbeide med å gripe hovedtanken i en lest tekst, trekke slutninger og merke seg eksempler og detaljer.

Elevene må få øving i både stillelesning og høytlesning

M74 krever øving i stillelesing og høytlesing og behandler dem som leseformer med hver sin teknikk gjennom grunnskolen; denne påstanden koder høytlesingsdelen.

Elevene må få øving i både stillelesning og høytlesning

M74 krever øving i stillelesing og høytlesing og behandler dem som leseformer med hver sin teknikk gjennom grunnskolen; denne påstanden koder stillelesingsdelen.

Ved løsning av oppgaver, bl.a. i matematikk, er det naturlig at elevene lærer seg å bruke denne leseteknikken, likeså ved øving i kritisk lesning.

Dybdelesning brukes blant annet ved øving i kritisk lesning.

I enkelte tilfeller kan det være naturlig for en gruppe å gi uttrykk for sin opplevelse i en improvisert dramatisering.

En gruppe kan uttrykke sin opplevelse av stoffet gjennom improvisert dramatisering.

Til informasjonslesning nyttes tidsskrifter, dags- og ukepresse, leksika og andre oppslagsbøker og forskjellige emnehefter.

Til informasjonslesning brukes tidsskrifter, dags- og ukepresse, leksika, andre oppslagsbøker og emnehefter.

Når en skal slå opp i leksika og andre oppslagsbøker, har en gjerne bruk for begge disse formene for skumlesning.

Elevene lærer å bruke oppslagsbøker for å finne innhold og opplysninger.

Det kan altså være nødvendig at læreren gir — eller hjelper elevene til selv å skaffe seg — en forhåndsorientering.

Læreren kan gi eller hjelpe elevene med å skaffe seg forhåndsorientering om et diktverk.

Ved enkelte anledninger kan de holde foredrag i klassen, dramatisere stoff de har lest, lage spesielle programmer i forbindelse med det 0.1.

Elevene kan holde foredrag, dramatisere lest stoff eller lage programmer ved enkelte anledninger.

Om et diktverk bør leses stille eller høyt — og av hvem — må være avhengig av verkets art. Høytlesning bør alltid være forberedt.

Høytlesning bør alltid være forberedt.

Det bør i alle tilfeller veksles mellom høytlesning og stillelesning og mellom lesning på skolen og hjemme.

Arbeidet med skjønnlitterært stoff bør veksle mellom høytlesning og stillelesning og mellom lesning på skolen og hjemme.

Det kan også være nyttig å utarbeide en litteraturliste som elever og foresatte kan få.

Læreren kan utarbeide en litteraturliste som elever og foresatte kan få.

Det bør i alle tilfeller veksles mellom høytlesning og stillelesning og mellom lesning på skolen og hjemme.

Arbeidet med skjønnlitterært stoff bør veksle mellom høytlesning og stillelesning og mellom lesning på skolen og hjemme.

Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem,

Arbeidsoppgaver til lesning kan blant annet omfatte å finne opplysninger i oppslagsverk.

Elevene bør ha adgang til variert litteraturhistorisk stoff i klasserommet, slik at de som ønsker det, lett kan finne de opplysninger de trenger.

Elevene bør ha tilgang til variert litteraturhistorisk materiale i klasserommet.

Etter at slike momenter er blitt aktualisert i samtaleform, far elevene i oppgave å skrive detaljert om dem.

Elevene kan skrive detaljert om avgrensede opplevelser etter samtale om dem.

I tillegg til vanlige stiler kan følgende oppgaver og øvinger være verdifulle: Varierte oppgaver hentet fra emne- eller interesseområder. Beskrivelser og detaljskildringer med sakkunnskap som

Skriftlige arbeider kan omfatte varierte oppgaver fra emne- eller interesseområder og beskrivelser med fagstoff som bakgrunn.

Det er derfor om å gjøre å understreke at det skapende element er grunnleggende og må framelskes på alle utviklingstrinn.

Skapende skriftlig framstilling skal fremelskes på alle utviklingstrinn.

De skal ut fra sine forutsetninger øves opp til å gi uttrykk for tanker, opplevelser og erfaringer.

Elevene skal øves opp til å uttrykke tanker, opplevelser og erfaringer skriftlig ut fra sine forutsetninger.

Ferdighet i å bruke morsmålet muntlig er en viktig forutsetning for å kunne gi uttrykk for tanker og opplevelser i skriftlig form.

Muntlige ferdigheter i morsmålet er en viktig forutsetning for å uttrykke tanker og opplevelser skriftlig.

Opplæringen må først og fremst sikte mot å utvikle elevenes elementære ferdighet i skriftlig framstilling med tanke på dagliglivets behov.

Elevene må øve på skriftlig framstilling for dagliglivets behov, med orientering og redegjørelser.

Men på alle klassetrinn bør elevene oppmuntres til og få høve til å bruke fri skriftlig framstilling.

Elevene bør oppmuntres til og få anledning til fri skriftlig framstilling på alle klassetrinn.

Elevene må på et tidlig tidspunkt læres til å bruke ordliste slik at de kan få rask og effektiv hjelp av den.

Elevene skal øves i å finne og bruke ordliste for å få hjelp til skrivemåte.

Viktig er det også at elevene vennes til selv å kontrollere og rette sine egne skriftlige arbeider.

Elevene vennes til å kontrollere og rette sine egne skriftlige arbeider.

Arbeidet med språklæren bør derfor foregå i en naturlig sammenheng, dvs. i tilknytning til det talte og skrevne ord som elevene til enhver tid arbeider

Arbeidet med språklære bør foregå i naturlig sammenheng med tale og skrift.

Elevene bør lære enkle vers, salmer og sanger på sidemålet.

Elevene bør lære enkle vers, salmer og sanger på sidemålet.

Men læreren må tidlig lese høyt for dem rim og regler, små vers, enkle fortellinger og barnebøker på sidemålet.

Læreren må tidlig lese høyt for elevene rim, regler, vers, fortellinger og barnebøker på sidemålet.

Med utgangspunkt i talespråket og det elevene har lest og hørt på sidemålet, kan de etter hvert prøve å lage små fristiler eller gjengi hovedinnholdet

Elevene kan prøve å lage små fristiler eller gjengi hovedinnholdet i en fortelling med utgangspunkt i det de har lest og hørt på sidemålet.

Norsklæreren kan sørge for at teksten til sanger som innøves i musikktimene, blir gjennomgått i norsktimene, og i formingstimene kan elevene illustrere tekster som leses

Elevene kan illustrere tekster som leses i norsktimene.

Klassebibliotek i alle klasserom. Bøkene velges ut og byttes om etter elevenes interesser og behov.

Klassebibliotekets bøker velges og skiftes ut etter elevenes interesser og behov.

6. Skolebiblioteket. Rikelig utvalg av barneog ungdomsbøker, bøker for voksne, skuespill, lyrikksamlinger, antologier med utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, noveller og eventyr, og dessuten

Skolebiblioteket har et rikelig utvalg av barne- og ungdomsbøker, bøker for voksne, skuespill, lyrikksamlinger, antologier, noveller og eventyr.

Den enkelte elevs arbeid må vurderes med jevne mellomrom, både for å stimulere interessen for faget og for å gi rettledning for videre arbeid.

Vurderingen skal gi elevene rettledning for videre arbeid.

kan det stundom være nødvendig å lage felles prøver. Det kan være prøver der en ønsker å måle elevenes kunnskaper og ferdigheter på visse områder,

Vurderingen kan omfatte felles prøver for å måle elevenes kunnskaper og ferdigheter på bestemte områder.

Både lærerens daglige vurdering og den mer formelle vurdering bør gjelde resultater og framgang på så mange felter som mulig, således leseferdighet, oppfatningsevne, evne til

Vurderingen bør omfatte resultater og framgang på mange ulike fagområder.

Vurderingen bør omfatte spesielle oppgaver og skriftprøver, men også skrivning i andre fag.

Vurderingen bør omfatte spesielle oppgaver, skriftprøver og skrivning i andre fag.

Elevenes skriftlige arbeid må bli gjenstand for vurdering, både med omsyn til orden, oppsetting og skriftform.

Elevenes skriftlige arbeid skal vurderes med hensyn til orden, oppsetting og skriftform.

En må prøve å utvikle elevenes sans for tidsperspektivet og sammenhengen i den utviklingen som er skjedd, så de bedre kan forstå den verden de

Historieundervisningen skal utvikle elevenes sans for tidsperspektivet og sammenhengen i historisk utvikling.

På ungdomstrinnet må elevene få utdypet og utfylt sine kunnskaper, og en bør komme nærmere inn på rsaksforhold.

På ungdomstrinnet bør elevene komme nærmere inn på årsaksforhold.

Forholdene må legges til rette slik at elevene selv kan lære å finne fram til kunnskapene.

Elevene skal selv lære å finne fram til kunnskaper.

De må få erfaring i å hente opplysninger fra ulike kilder

I den generelle delen om arbeidsmåter for 4.–9. trinn krever M74 at elevene får erfaring med å hente opplysninger fra ulike kilder. Utsagnet etablerer ikke alene kildevurdering eller elevstyrt undersøkelse.

Ved vurderingen må en ta med arbeidsbøker og resultater av gruppearbeid

M74 krever at samfunnsfagvurderingen inkluderer arbeidsbøker og resultater av gruppearbeid, ikke bare detaljkunnskap.

Ved siden av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker, geografisk og historisk atlas, geografisk, historisk og samfunnsaktuell utfyllende lesning, statistiske publikasjoner, aviser, ukeblader,

Skolen må ha lærebøker som del av læremidlene.

Den enkelte elevs arbeid må vurderes med jevne mellomrom, både for å stimulere interessen for faget og for å gi rettledning for videre arbeid

M74 begrunner jevnlig vurdering med motivasjon og veiledning for elevens videre arbeid.

like viktig er det at elevene får øving i selv å vurdere

M74 sidestiller elevenes øving i egenvurdering med lærerens vurdering av arbeid og resultat.

Lese ruteplan og rutetidstabell.

Planen anbefaler lesing av ruteplan og rutetidstabell.

lese og oppfatte innholdet i en tekst, finne fram til fakta og opplysninger i tilgjengelige kilder, bruke register og innholdsfortegnelse, formulere spørsmål og lage oppgaver,

Elevene bør finne fakta og opplysninger i tilgjengelige kilder og bruke register og innholdsfortegnelse.

Hensikten er ikke i første rekke å presentere for elevene faglige opplysninger, fakta og resultater, men å la dem skaffe seg informasjon og forståelse mest

Hensikten er å la elevene skaffe seg informasjon og forståelse.

Det vil være viktig å samordne undervisningen i orienteringsfaget med opplegg i andre fag, der det faller naturlig.

Undervisningen bør samordnes med opplegg i andre fag der det er naturlig.

Den enkelte elevs arbeid må vurderes med jevne mellomrom, både for å stimulere interessen for faget og for å gi rettledning for videre arbeid.

Vurderingen skal gi veiledning for videre arbeid.

Undervisningen i orienteringsfaget kan videre gjøres aktuell og interessevekkende ved at en i skolearbeidet utnytter bibliotek, museer og kulturinstitusjoner, likeså ved at en viser til

Læreren kan bruke bibliotek i undervisningen.

er ikke nok at læreren vurderer elevenes arbeidsmåte og resultatene av deres arbeid, like viktig er det at elevene får øving i selv å vurdere.

Elevene skal øve på å vurdere selv.

Til gruppen «trykte læremidler» hører lærebøker og annen faglitteratur, oppslagsbøker, instruksjons- og øvingsmateriell, aviser, ukeblader, tidsskrifter og informasjonstrykksaker (brosjyrer o.l.).

Lærebøker og annen faglitteratur inngår blant trykte læremidler.

Det vil ofte vere naturleg å samordne norskundervisninga med emne frå samfunns og naturfaga.

Norskundervisningen kan samordnes med emner fra samfunns- og naturfagene.

Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering.

Elevene på 1.–3. klassetrinn arbeider med rollelesing, improvisasjon og dramatisering.

Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju.

Elevene på 7.–9. klassetrinn bør arbeide med muntlige presentasjoner, blant annet elevforedrag.

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk.

Elevene på 1.–3. klassetrinn øver på høyt- og stillelesing.

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk.

Elevene på 1.–3. klassetrinn øver på stillelesing.

I tillegg til øvingar i fri skriftleg framstelling bør elevane få noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev 0.1.

Elevene på 4.–6. klassetrinn bør øve på fri skriftlig framstilling og praktisk skriving som referat og brev.

Ord. Fri skriftleg framstelling.

Elevene på 1.–3. klassetrinn øver på fri skriftlig framstilling.

dramatisering og mime

Elevene bør arbeide med dramatisering og mime.

I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker.

Elevene bør bruke oppslagsbøker og fagbøker for å hente lesestoff til emneoppgaver.

- lage små melodiar med bruk av enkle instrument - setje tekst til eigne melodiar

Elevene skal lage små melodier og sette tekst til egne melodier.

Høgtlesing og skjønnlesing i samband med skodespel, regler og rim.

Elevene bør arbeide med høytlesing og skjønnlesing i forbindelse med skuespill, regler og rim.

Studielesing (djup- og skumlesing).

Elevene bør arbeide med studielesing gjennom dybde- og skumlesing.

Stillelesing med oppgåver frå innhaldet.

Elevene bør arbeide med stillelesing og oppgaver knyttet til innholdet.

- lage dikt, forteljingar, eventyr, skriftleg og munnleg

Elevene skal uttrykke seg skriftlig og muntlig ved å lage dikt, fortellinger og eventyr.

- sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere

Elevene bør finne opplysninger og fakta gjennom sak- og bildestudier og ekskursjoner.

- slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register)

Elevene bør slå opp i bøker i klassebibliotekets innholdsfortegnelse og register.

Bruk av oppslagsbøker.

Elevene bør bruke oppslagsbøker i studielesingen.

Høgtlesing blir orientert mot skjønnlesing og litterær oppleving. Høgtlesing bør vere førebudd, og bli framført for klasse eller gruppe.

Høytlesing bør være forberedt og framført for klasse eller gruppe.

- litterær lesing med vekt på forståing og oppleving.

Elevene bør arbeide med litterær lesing med vekt på forståelse og opplevelse.

Ein legg større vekt på medviten variasjon av leseteknikkar: sein, konsentrert lesing eller snøgg lesing, alt etter kva og kvifor ein les.

Elevene bør øve på ulike leseteknikker, tilpasset hva og hvorfor de leser.

- samle opplysningar frå fleire kjelder, lage kjeldeliste for eit bestemt emne

Elevene bør samle opplysninger fra flere kilder og lage kildeliste for et bestemt emne.

Ein bør leggje stor vekt på kritisk lesing og vurdering av innhaldet i lærebøker, dags- og vekepresse og andre publikasjonar og trykksaker.

Elevene bør arbeide med kritisk lesing og vurdering av innhold i lærebøker, presse og andre trykksaker.

Ein kan t.d. ta til med å samanlikne korleis ulike aviser presenterer same nyhendet.

Elevene kan sammenligne hvordan ulike aviser presenterer samme nyhet.

Dramatisk verksemd.

Elevene bør arbeide med dramatisk virksomhet som muntlig øving.

På alle steg må ein leggje stor vekt på øving i munnleg framstelling.

Elevene skal øve på muntlig framstilling på alle klassetrinn.

Høgtlesing og stillelesing.

Elevene bør arbeide med høytlesing og stillelesing.

Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese.

Elevene bør gjøre rede for innholdet i tekster de har hørt eller lest.

Øving i ulike leseteknikkar.

Elevene bør øve på ulike leseteknikker.

Høgtlesing og stillelesing.

Elevene bør arbeide med høytlesing og stillelesing.

- sjølvkritikk og sjølvvurdering

Elevene bør utøve selvkritikk og selvvurdering.

Sjølvlaga artiklar og kronikkar.

Elevene bør arbeide med egne artikler og kronikker.

Dramatisk verksemd bør vere ein naturleg del av norskundervisninga i heile skoletida.

Dramatisk verksemd bør vere ein naturleg del av norskundervisninga gjennom heile skoletida.

Frå første stund i skolen bør elevane og fa gje uttrykk for sine opplevingar, tankar og meiningar gjennom rørsler, ord, lyd og musikk.

Elevane bør få uttrykkje opplevingar, tankar og meiningar gjennom rørsler, ord, lyd og musikk.

Elevane må gradvis få øving i å uttrykkje seg logisk og samanhangande i referat, elevforedrag, dialogar, intervju, diskusjonar 0.1.

Planen krever: «Elevane må gradvis få øving i å uttrykkje seg logisk og samanhangande i …».

Ein bør fa dei til å fortelje om sine eigne opplevingar og røynsler og leggje fram sine meiningar om ulike spørsmål.

Elevane bør få leggje fram meiningane sine om ulike spørsmål.

Dramatisk verksemd bør vere ein naturleg del av norskundervisninga i heile skoletida.

Dramatisk verksemd bør vere ein naturleg del av norskundervisninga gjennom heile skoletida.

Målet for leseopplæringa må vere å lære elevane å lese på ulike måtar etter ulike behov.

Elevane skal øve på å lese på ulike måtar etter ulike behov.

Læraren bør vere varsam med å vise føre.

Læraren bør vere varsam med å vise føre i skapande dramatikk.

Ein må leggje stor vekt på å øve opp evna til kritisk å vurdere dei tekstane ein les.

Elevane skal øve på kritisk vurdering av tekstane dei les.

Når ein skal løyse oppgåver, bl. a. i matematikk, er det naturleg at elevane lærer seg å bruke denne leseteknikken, likeins ved øving i kritisk

Elevane øver på kritisk lesing.

Elevane må få øving i å bruke dei hjelperåder som finst i bøkene, bl. a. forord, innhaldslister og register, tabellar og illustrasjonar, ordlister og samandrag.

Elevane skal øve på å bruke hjelpemiddel i bøker, som innhaldslister, register og ordlister.

Elevane må få øving i både stillelesing og høgtlesing og få hjelp til å bli klar over at kvar av dei to leseformene har sin

Elevane skal få øving i både stillelesing og høgtlesing.

Djuplesing er den studie-lesemåten som tek mest tid. Ein les seint og grundig for å forstå og hugse innhaldet og kanskje gjere greie for det

Elevane øver på å forstå og hugse innhaldet i studietekstar.

Med leseforståing meiner ein evna til å gripe hovudtanken i ein lesen tekst, til å dra slutningar og merke seg døme og detaljar og til

Elevane får øving i å vurdere det dei les.

Stillelesing: Dei aller fleste menneske får mest bruk for å tileigne seg kunnskap og opplevingar ved å lese stille. Ein kan tale om fleire ulike

Elevane får øving i ulike leseteknikkar for stillelesing.

må få øving i både stillelesing og høgtlesing og få hjelp til å bli klar over at kvar av dei to leseformene har sin eigen

Elevane skal få øving i både stillelesing og høgtlesing.

Stundom kan det vere naturleg for elevane å gje uttrykk for det dei opplever i improvisert dramatisering.

Elevene kan uttrykke opplevelser gjennom improvisert dramatisering.

gje referat, lage spørsmål, finne opplysningar i oppslagsverk, finne ordforklaringar, gje ein karakteristikk av personar, vurdere ei sak, diskutere eit problem, dramatisere eit stoff osv.

Elevene kan dramatisere et stoff som arbeidsoppgave.

Men på alle klassesteg bør elevane oppmuntrast til og få høve til å bruke fri skriftleg framstelling.

Elevene bør på alle klassetrinn oppmuntres og få anledning til fri skriftlig framstilling.

Forteljingar med stoff frå fantasien og frå det verkelege livet.

Skriftlige oppgaver kan være fortellinger med stoff fra fantasi og virkelighet.

Når interessa er vekt, får elevane i oppgåve å skrive vidare ut frå situasjonen.

Elevene kan skrive videre ut fra en situasjon læreren har presentert.

Det er derfor om å gjere å understreke at det skapande elementet er grunnleggjande og må stimulerast på alle utviklingssteg.

Skriftlig opplæring skal stimulere det skapende elementet og gi elevene mulighet til å uttrykke tanker og opplevelser skriftlig.

Elevane må få øving i å bruke språket når det er behov for å gje meldingar eller saklege orienteringar og utgreiingar.

Elevene skal øve på å skrive meldinger, saklige orienteringer og utredninger.

Etter at slike moment er vortne aktualiserte i samtaleform, får elevane i oppgåve å skrive detaljert om dei.

Elevene skriver detaljert om aktualiserte momenter.

Ut frå sine føresetnader skal dei øvast opp til å gje uttrykk for tankar, opplevingar og røynsler.

Elevene skal skrive for å uttrykke tanker, opplevelser og erfaringer ut fra egne forutsetninger.

Elevane må på eit tidleg tidspunkt lærast til å bruke ordliste slik at dei kan fa snøgg og effektiv hjelp av den.

Elevene skal lære å bruke ordliste som hjelpemiddel når de er usikre på skrivemåten.

Viktig er det og at elevane ven seg til sjølv å kontrollere og rette sine eigne skriftlege arbeid.

Elevene øver på selv å kontrollere og rette egne skriftlige arbeider.

Undervisninga i rettskriving har som mål at elevane lærer å skrive deWanlegaste ■ orda rett.

Elevene lærer å skrive vanlige ord riktig, med særlig vekt på sitt eget aktive ordforråd.

Dei to siste åra i grunnskolen kan elevane velje å lese somme lærebøker på sidemålet.

Elevene kan velge å lese enkelte lærebøker på sidemålet de to siste årene i grunnskolen.

Med utgangspunkt i det elevane har lese og høyrt på sidemålet, kan dei etter kvart prøve å lage små fristilar eller gje att hovudinnhaldet av

Elevene kan lage korte frie tekster eller gjengi hovedinnholdet i en fortelling på sidemålet.

Den einskilde eleven sitt arbeid må vurderast med jamne mellomrom, både for å stimulere interessa for faget og for å gje rettleiing for vidare arbeid.

Elevens arbeid skal vurderes jevnlig for å stimulere faginteressen og gi veiledning for videre arbeid.

Det er ikkje nok at læraren vurderer elevane sin arbeidsmåte og resultata av arbeidet deira, like viktig er det at elevane far øving i sjølv

Ved vurdering får elevene øve på selv å vurdere.

Samfunnsfag og naturfag har planar for 4.-9. klassesteget. I planane er det lagt til rette for koordinert undervisning.

Orienteringsfaga legg til rette for koordinert undervisning i samfunnsfag og naturfag.

Det stoffet elevane arbeider med i dette faget, bør i stor mon brukast i dei andre faga og.

Fagstoffet i heimstadlære bør i stor grad brukes i andre fag.

Det elevane opplever og får greie på, må dei helst fa gje uttrykk for på ein eller annan måte med ein gong.

Elevene bør få uttrykke det de opplever og får vite, og fortelle om det på ulike måter.

Det blir da ei viktig oppgåve for læraren å finne stoff som høver til emnet, og å skaffe det til elevane.

Læreren finner stoff som passer til emnet og skaffe det til elevene.

Viktig er det at dei nødvendige hjelpemidla er tilgjengelege for lærar og elev.

Nødvendige læremidler er tilgjengelige for lærer og elev.

Ein skal ikkje gå utanom konfliktar og krigar statane imellom, men i slike høve er det viktigare å kaste lys over årsakene til konfliktane og

Undervisningen skal belyse årsakene til konflikter og krigens følger.

Ein må prøve å komme fram til årsakene til at ein del av verda har ein rask materiell vokster, medan andre delar blir liggjande etter.

Elevene skal søke å komme fram til årsakene til at noen deler av verden har rask materiell vekst mens andre blir liggende etter.

På dei øvste stega bør elevane fa kjennskap til det arbeidet som er gjort, og som stadig blir gjort, for å utvide vår kunnskap om

På de øverste klassetrinnene bør elevene bli kjent med arbeidet for å utvide kunnskapen om tidligere tider.

Mot den andre verdskrigen: Mellomkrigstida. Folkesambandet. Totalitære ideologiar. Årsakene til krigen. Noreg kjem med i krigen. (Epoke.)

Elevene bør arbeide med årsakene til krigen.

Dei må lære å hente opplysningar frå ulike kjelder

Elevene skal lære å hente opplysninger fra ulike kilder.

Forholda må leggjast slik til rette at elevane sjølv kan lære å finne fram til kunnskapane.

Elevene skal lære å finne fram til kunnskapene selv.

Elevane må arbeide med stoffet på ulike måtar, i arbeidsbøker, gjennom foredrag og dramatisering.

Elevene skal arbeide med stoffet gjennom foredrag.

Forholda må leggjast slik til rette at elevane sjølv kan lære å finne fram til kunnskapane.

Elevene skal lære å finne fram til kunnskapene selv.

Dei må lære å hente opplysningar frå ulike kjelder

Elevene skal lære å hente opplysninger fra ulike kilder.

Sjølv om lærestoffet i geografi, historie og samfunnskunnskap er ført opp kvar for seg, bør det mest mogeleg handsamast som eit heile.

Planen anbefaler at samfunnsfaglige emner behandles som en helhet på tvers av geografi, historie og samfunnskunnskap.

Undervisninga i norsk kan samordnast med opplegget i samfunnsfag.

Planen åpner for: «Undervisninga i norsk kan samordnast med opplegget i samfunnsfag».

Ein har å gjere med tre nærskylde fagområde, og koordinering av lærestoff vil vere nødvendig på alle steg i grunnskolen.

Planen krever: «Ein har å gjere med tre nærskylde fagområde, og koordinering av lærestoff vil …».

Den einskilde eleven sitt arbeid må vurderast med jamne mellomrom, både for å stimulere interessa for faget og for å gje rettleiing for vidare arbeid.

Vurderingen skal gi eleven rettledning for videre arbeid.

Ved sida av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker

Skolen skal ha geografiske og historiske lesebøker ved siden av lærebøker.

Det er ikkje nok at læraren vurderer elevane sin arbeidsmåte og resultata av arbeidet deira, like viktig er det at elevane får øving i sjølv

Elevene får øving i selv å vurdere.

Ved sida av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker

Planen foreskriver lærebøker som en av skolens læremidler.

Ved vurderinga må ein ta med arbeidsbøker og resultat av gruppearbeid.

Arbeidsbøker og resultater av gruppearbeid skal tas med i vurderingen.

9. Vi forskar sjølv.

Planen gir emnet «Vi forskar sjølv» plass som interesseområde på 4.–6. klassetrinn.

Det er viktig å samordne undervisninga i orienteringsfaget med opplegg i andre fag, der det fell naturleg.

Undervisningen i orienteringsfaget bør samordnes med opplegg i andre fag der det faller naturlig.

Undervisninga i orienteringsfaget kan også gjerast aktuell og interessevekkjande ved at ein i skolearbeidet nyttar ut bibliotek, museum og kulturinstitusjonar, eller ved at ein viser

Bibliotek, museer og kulturinstitusjoner kan brukes i skolearbeidet.

Den einskilde eleven sitt arbeid må vurderast med jamne mellomrom, både for å stimulere interessa for faget og for å gje rettleiing for vidare arbeid.

Vurdering av elevens arbeid skal gi veiledning for videre arbeid.

Det er ikkje nok at læraren vurderer elevane sin arbeidsmåte og resultata av arbeidet deira, like viktig er det at elevane får øving i sjølv

Elevene bør få øving i å vurdere sitt eget arbeid.

Til gruppa trykte læremiddel høyrer lærebøker og annan faglitteratur, oppslagsbøker, instruksjons- og øvingsmateriell, aviser, vekeblad, tidsskrift og informasjonstrykksaker (brosjyrar o.l.).

Lærebøker og annen faglitteratur inngår blant trykte læremidler i orienteringsfaget.