Fra innhold til ferdigheter—eller flere parallelle endringer?

Kritisk vurdering av avisartikler, den kulørte presse, propaganda, reklame og film bør gå inn som et ledd i de frie muntlige øvingene.

Kritisk vurdering av avisartikler, kulørt presse, propaganda, reklame og film bør inngå i de frie muntlige øvingene.

Leseteknikken må utvikles både når det gjelder høytlesning og stillelesning.

Leseteknikken må utvikles både for høytlesning og stillelesning, og ved høytlesning må en særlig legge vekt på jevn, naturlig lesefart og riktig artikulasjon.

En må drive øvinger i lesekonsentrasjon og leseteknikk gjennom alle tre årene i ungdomsskolen.

Det må øves i lesekonsentrasjon og leseteknikk gjennom alle tre årene i ungdomsskolen, og ved stillelesning må forståelse, lesefart og konsentrasjon være viktigst.

ved besøk på nærmeste bibliotek får de rettleiing i bruk av kartoteket

Den tilpassbare arbeidsplanen for Plan 3, 8. skoleår, legger opp til veiledning i bruk av bibliotekets kartotek ved bibliotekbesøk. Dette fastsetter ikke en besøksmengde og dokumenterer ikke gjennomført elevbruk.

Det bør være tre bind, hvert bind på ca. 250 —300 sider.

Hjelpemiddeldelen foreslår tre lesebokbind på om lag 250–300 sider hver, organisert enten etter klassetrinn eller hovedtema. Dette er en ressursutforming, ikke elevens lesemengde.

Læreren bør ha til disposisjon klassesett av bl. a. følgende verk:

Læreren bør ha klassesett av blant annet de oppførte verkene til disposisjon.

få forståelse av historiske årsakssammenhenger som kan gi dem et grunnlag til å følge med i samfunnslivet

Forsøksplanen gjør historiske årsakssammenhenger til bro mellom fortid og samtid i det integrerte samfunnsfaget; den navngir forståelse, ikke en eksplisitt elevhandling som å forklare.

Elevgrupper får så i oppdrag å samle stoff til å sette emnet i historisk og geografisk sammenheng

Som eksempel på arbeidsmåte for 7.–9. skoleår anbefales en gruppeaktivitet der elevene samler stoff for å sette et emne i historisk og geografisk sammenheng. Eksemplet dokumenterer informasjonsinnhenting, ikke en full elevstyrt undersøkelse.

i. resultat i standpunktprøver. 2. muntlig eksaminasjon i klassen, bl. a. i forbindelse med repetisjon.

Planen anbefaler at karakteren bygger på seks uttrykk, fra prøver og muntlig eksaminasjon til arbeidsbøker, særoppgaver og deltakelse; dette er vurderingsgrunnlag, ikke et valgsett.

2. På grunnlag av prøvene deler læreren elevene i grupper etter de behov og muligheter de synes å ha på de ulike områder.

Elevene arbeider i grupper etter behov og muligheter på ulike områder.

mulig — ved prøver i stillelesing med kontrollspørsmål (leseforståelse, lesefart etc.), ved prøver i ortografi og språklære, ved prøver i høytlesing, ved stilskriving o. a.

Kartleggingen prøver blant annet å undersøke elevenes leseforståelse.

a) Stillelesing med kontrollspørsmål blir en viktig metode både fordi den i seg seiv gir gode muligheter for differensiering innenfor klassen, og fordi den kan

Stillelesing med kontrollspørsmål bør brukes til å undersøke forståelsen av lest innhold.

mulig — ved prøver i stillelesing med kontrollspørsmål (leseforståelse, lesefart etc.), ved prøver i ortografi og språklære, ved prøver i høytlesing, ved stilskriving o. a.

Læreren prøver å kartlegge stillelesing med kontrollspørsmål om leseforståelse og lesefart.

a) Stillelesing med kontrollspørsmål blir en viktig metode både fordi den i seg seiv gir gode muligheter for differensiering innenfor klassen, og fordi den kan

Stillelesing med kontrollspørsmål anbefales som en viktig metode.

1. Fra begynnelsen av 7. klasse prøver læreren å «kartlegge» klassen best mulig — ved prøver i stillelesing med kontrollspørsmål (leseforståelse, lesefart etc.), ved prøver

Kartleggingen omfatter prøver i stilskriving.

De bør da få til oppgave å gi et kort sammendrag av det de har lest, å gi en karakteristikk av personer i stykket, å

Elevene bør kommentere sakprosa med utgangspunkt i opplysninger fra andre kilder.

1 andre timer bør de ulike elevgrupper arbeide med forskjellig stoff. Det gjelder da å ha et rikt utvalg av leseverk og lesehefter.

Planen legger opp til et rikt utvalg av leseverk og lesehefter som leseressurser.

For at elevene skal kunne utnytte stillelesingens muligheter, bør læreren orientere om teknikk, bruk av notater, understrekinger osv.

Læreren bør orientere elevene om teknikker og bruk av notater og understrekinger for å utnytte stillelesing.

Iblant bør hele klassen ha stillelesing med samme lesebokstoff.

Hele klassen bør iblant ha stillelesing med samme lesebokstoff.

Det er viktig at læreren hver gang gir valg mellom flere stiler, og at den enkelte eleven får hjelp med å finne en oppgave som

Læreren bør gi elevene valg mellom flere stiloppgaver hver gang.

I kursplanen kreves det 4 —5 skolestiler og om lag 10 hjemmestiler.

Kursplanen krever fire til fem skolestiler og om lag ti hjemmestiler.

Kravene til stilens lengde bør også tilpasses individuelt.

Læreren bør tilpasse kravene til stilens lengde individuelt.

De bør da få til oppgave å gi et kort sammendrag av det de har lest, å gi en karakteristikk av personer i stykket, å

Elevene bør lage et kort sammendrag av det de har lest.

Læreren bør tidlig i skoleåret gi en orientering om dette, slik at elevene får rommelig tid til å samle inn stoff.

Elevene bør få tid til å samle inn stoff til særoppgavene.

Elever som har særlige vansker med å opptre foran klassen, kan føre fram sine muntlige særoppgaver på annen måte —■ for eksempel i form av

Elever kan framføre muntlige særoppgaver som en samtale med læreren eller som svar på spørsmål fra medelever.

Kursplanen krever særoppgaver, både muntlige og skriftlige.

Kursplanen krever muntlige og skriftlige særoppgaver.

Ut fra sine individuelle forutsetninger skal elevene læres opp til å gi muntlig og skriftlig uttrykk for sine tanker, følelser, erfaringer og opplevelser.

Elevene skal øves i å skape skriftlige uttrykk for egne tanker, følelser, opplevelser og erfaringer.

Norsklæreren kan sørge for at elevene lærer utenat sanger som innstuderes i musikktimene,

Norsklæreren kan sørge for at elevene lærer utenat sanger som arbeides med i musikktimene.

I 5. og 6. skoleår kan det derimot komme på tale å legge større vekt på stille lesning og muntlige øvinger i tilknytning til lesestoffet,

I 5. og 6. skoleår kan det legges større vekt på stille lesning.

Dersom en lar elevene få framføre sine svar for klassen, vil det kunne bidra til å smelte elevene sammen og gjøre dem kjent med hverandre.

Læreren kan la elevene framføre svarene sine for klassen.

og lar dem skrive korte utgreiinger, f. eks. om: Mine beste bøker. Mine hobbyer. Lag eller foreninger jeg er med i. Reiser jeg har gjort.

Læreren kan la elevene skrive korte utgreiinger i begynnelsen av det første året.

— Kritisk vurdering av avisartikler, ukeblader, magasiner, propaganda, reklame og film bør gå inn som et ledd i de frie muntlige øvingene.

Kritisk vurdering av aviser, magasiner, propaganda, reklame og film bør inngå i de frie muntlige øvingene.

Hver elev bør også i forbindelse med undervisningen i norsk og orienteringsfag få høve til å holde minst to korte foredrag pr. år.

Hver elev bør få anledning til å holde minst to korte foredrag per år.

Leseteknikken må utvikles både når det gjelder høytlesning og stillelesning.

Leseteknikken skal utvikles både ved høytlesning og stillelesning.

Under stillelesningen er det forståelse av innholdet, lesefarten og konsentrasjonen som må være det viktigste.

Ved stillelesning skal forståelse av innholdet, lesefart og konsentrasjon være viktigst.

En må drive øvinger i lesekonsentrasjon og leseteknikk gjennom alle tre årene i ungdomsskolen.

Elevene skal øve på lesekonsentrasjon og leseteknikk gjennom alle tre årene i ungdomsskolen.

Leseteknikken må utvikles både når det gjelder høytlesning og stillelesning.

Leseteknikken skal utvikles både ved høytlesning og stillelesning.

Elevene skal etter sine individuelle forutsetninger øves opp til å gi skriftlige uttrykk for sine tanker, følelser, opplevelser og erfaringer.

Elevene skal øves i å uttrykke tanker, følelser, opplevelser og erfaringer skriftlig.

Enkle dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat.

Enkle episke og lyriske dikt bør være med, og de kan gjerne læres utenat.

En veksler mellom forberedt høytlesning og stillelesnnig.

Litteraturarbeidet veksler mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

En veksler mellom forberedt høytlesning og stillelesnnig.

Litteraturarbeidet veksler mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

Etter Plan 2 og Plan 1 må de skriftlige øvingene i større grad få et praktisk siktepunkt: korrespondanse, referater, søknader, yrkesinteryjuer o. 1.

Plan 2 og Plan 1 legger større vekt på praktisk skriftlig øving.

Til innøving av rettskrivning og riktig språkbruk kan en også bruke (forberedt) diktat og gjenfortelling.

Diktat og gjenfortelling kan brukes til innøving av rettskrivning og språkbruk.

Etter Plan 3 bør en likevel legge sterkere vekt på formell øving i skriftlig norsk, og kravene til de skriftlige prestasjonene bør være større.

Plan 3 legger større vekt på formell øving i skriftlig norsk enn de øvrige planene.

De skriftlige øvingene må ikke på noe klassetrinn konsentreres bare om tradisjonell stilskrivning. Det er like viktig at elevene får øving i f. eks. å

Skriftlige øvinger skal omfatte flere former enn tradisjonell stilskrivning.

Elever som er interessert i å dramatisere, kan få til oppgave å dramatisere korte eventyr, folkeviser, noveller.

Elever som ønsker det, kan få i oppgave å dramatisere korte eventyr, folkeviser eller noveller.

I tillegg til de muntlige øvinger som følger lesningen, skal elevene systematisk vennes til å opptre for klassen med korte fortellinger om noe de har

Elevene skal systematisk øves i å opptre for klassen med fortellinger eller utgreiinger.

Elever som er flinke til å lese opp, kan få til oppgave å framføre dikt.

Elever som er flinke til å lese opp, kan få i oppgave å framføre dikt.

Hver enkelt elev skal i løpet av året ha en særoppgave innenfor området litteratur.

Elevene skal ha en særoppgave innenfor litteraturområdet i løpet av året.

Den første tida skriver elevene fortellinger og skildringer om seg seiv og sine opplevelser, med tanke på at læreren skal lære å kjenne elevene, og

Elevene skriver fortellinger og skildringer om seg selv og egne opplevelser.

På 7. klassetrinn leser alle elevene etter samme plan. På grunn av den store spredningen i elevmassen vil det da kreves en omfattende individualisering av

Undervisningen individualiseres på 7. klassetrinn.

— ved prøver i stillelesning med kontrollspørsmål (leseforståelse, lesefart o. 1.), ved prøver i ortografi og språklære, ved prøver i høytlesning, ved stilskrivning o. a.

Fra begynnelsen av 7. klasse kartlegger læreren blant annet leseforståelse, lesefart, ortografi, språklære, høytlesning og stilskrivning.

a) Stillelesning med kontrollspørsmål blir en viktig metode både fordi den i seg seiv gir gode muligheter for differensiering innenfor klassen, og fordi den kan

Stillelesning med kontrollspørsmål brukes som en viktig metode for differensiering og gruppearbeid.

Læreren bør tidlig i skoleåret gi en orientering om dette, slik at elevene får rommelig tid til å samle inn stoff.

Læreren bør tidlig i skoleåret orientere elevene, slik at de får god tid til å samle inn stoff.

Elever som har særlige vansker med å opptre foran klassen, kan føre fram sine muntlige særoppgaver på annen måte — for eksempel i form av

Elever med særlige vansker med å opptre foran klassen kan framføre muntlige særoppgaver på andre måter.

Det kan dreie seg om å utnytte en samleinteresse eller en annen hobby, interessen for planter, et dyr, en spesiell sport eller annet som eleven

Elevene kan lage særoppgaver om interesser eller hobbyer som de vil studere nærmere.

Kursplanen krever særoppgaver, både muntlige og skriftlige.

Kursplanen krever både muntlige og skriftlige særoppgaver.

For at elevene skal kunne utnytte stillelesningens muligheter, bør læreren orientere om teknikk, bruk av notater, understrekinger osv.

Elevene bør få veiledning i teknikker for stillelesning, notatbruk og understreking.

Det er viktig at læreren hver gang gir valg mellom flere stiler, og at den enkelte eleven får hjelp til å finne en oppgave som

Læreren bør gi elevene valg mellom flere stiloppgaver og hjelpe hver enkelt med å finne en oppgave som passer.

I stedet for stil kan det gis andre oppgåver, blant annet spørsmål i tilknytning til lesestykker.

Andre oppgaver, blant annet spørsmål knyttet til lesestykker, kan gis i stedet for stil.

Når det gjelder lesning, må en legge særlig vekt på å utvikle elevenes evne til stillelesning. Det gjelder å trene opp evnen til å lese

Elevene skal utvikle evnen til stillelesning, lese sikkert og raskt og oppfatte vesentlige momenter og verdifulle opplysninger og synspunkter i tekst.

De skriftlige øvingene må være enkle, og knytte seg til lest tekst eller til elevenes egne opplevelser. Referater av enkel sak-tekst og svar på spørsmål

Skriftlige øvinger skal knyttes til lest tekst eller elevenes egne opplevelser, og kan blant annet være referater, svar på tekstspørsmål, beskrivelser, brev og søknader.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

Læreren bør lese noen kapitler høyt, og lesingen ellers bør veksle mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til flytende og naturlig høytlesning.

Elevene bør øve på stillelesningsteknikk, og det stilles etter hvert større krav til flytende og naturlig høytlesning.

Elevene må få nødvendig instruksjon i å intervjue og bruke kilder, og vennes til å gjøre nøyaktige iakttakinger, gjerne også notere syns- og hørselsinntrykk for

Elevene skal få instruksjon i å intervjue og bruke kilder.

I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig ha prøvd

Hver elev bør i løpet av skoleåret framføre en kort fortelling eller et foredrag for klassen.

Elevene skriver noen oppgåver der de må redegjøre for et problem de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne systematiske iakttakinger.

Elevene skal skrive oppgaver der de gjør rede for et problem de har undersøkt gjennom samtaler, bøker eller egne systematiske observasjoner.

En gjennomfører også dette året en serie gruppearbeider.

Det gjennomføres en serie gruppearbeider dette skoleåret.

Etter et fastlagt skjema som er satt opp av læreren og klassen i fellesskap, skal hver elev samle opplysninger om et bestemt yrke.

Elevene skal samle opplysninger om et bestemt yrke etter et skjema utarbeidet av læreren og klassen.

Under dette arbeidet skal elevene besøke de arbeidsplassene det

Elevene skal besøke arbeidsplasser som ledd i arbeidet med å samle opplysninger om et yrke.

Hver elev skal til slutt legge sitt arbeidsresultat fram for klassen i et kort foredrag eller en yrkesstil.

Hver elev skal legge fram arbeidsresultatet for klassen i et kort foredrag eller en yrkesstil.

Gruppearbeidene kan dette året samle seg om kjente navn fra norsk kunst (diktning, malerkunst, musikk), om begivenheter og navn i norsk historie, i norsk vitenskap

Gruppearbeid kan dreie seg om kjente navn fra norsk kunst, historie, vitenskap og næringsliv.

Dessuten skal elevene få øving i å skrive søknader, forretningsbrev og annonser, utfylle skjemaer o. 1.

Elevene skal få øving i å skrive søknader, forretningsbrev og annonser og i å fylle ut skjemaer.

Elevene må her få den nødvendige instruksjon i muntlig framstilling, men kritikken av elevenes prestasjoner må være varsom.

Elevene skal få instruksjon i muntlig framstilling.

I lesning må en legge særlig vekt på å utvikle elevenes evne til stillelesning. Det gjelder å øve opp evnen til å lese forholdsvis sikkert

Elevene skal utvikle evnen til stillelesning, lese forholdsvis sikkert og raskt og oppfatte vesentlige momenter og verdifulle opplysninger og synspunkter i tekst.

De skriftlige øvingene må være enkle og knytte seg til lest tekst eller til elevenes egne opplevelser.

Skriftlige øvinger må være enkle og knyttes til lest tekst eller elevenes egne opplevelser.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og lesingen veksler ellers mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

Lesingen veksler mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

Elevene må få nødvendig instruksjon i intervjuteknikk og kildebruk, og vennes til å gjøre nøyaktige iakttakinger, gjerne også notere syns- og hørselsinntrykk for et bestemt

Elevene skal få instruksjon i intervjuteknikk og kildebruk.

I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig ha prøvd

Hver elev bør opptre for klassen med en kort fortelling eller et foredrag i løpet av skoleåret.

Hver elev skal i løpet av skoleåret holde et foredrag. Elevene skal fortrinnsvis holde seg til aktuelle emner som nylig har vært framme i presse

Hver elev skal holde et foredrag i løpet av skoleåret, fortrinnsvis om et aktuelt emne som nylig har vært omtalt i presse eller kringkasting.

I enkelte tilfelle kan elevene få i heimelekse å gi muntlige sammendrag av det de har lest. De kan da støtte seg til notater.

Elevene kan i enkelte tilfeller få i hjemmelekse å gi muntlige sammendrag av det de har lest, med støtte i notater.

Elevene skriver noen oppgåver der de må redegjøre for et emne de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne systematiske iakttakinger.

Elevene skriver oppgaver der de redegjør for et emne de har undersøkt gjennom samtaler, bøker eller egne systematiske iakttakinger.

Dessuten skal elevene skrive minst en intervjustil i løpet av året.

Elevene skal skrive minst én intervjustil i løpet av året.

Et nytt innslag kan være at gruppen legger fram resultatene av sitt arbeid i en rundebordskonferanse med den øvrige klassen som publikum.

Gruppen kan legge fram resultatene av arbeidet i en rundebordskonferanse for klassen.

En gjennomfører også dette året en serie gruppearbeider.

Elevene gjennomfører en serie gruppearbeider dette året.

og ortografi og tegnsetting øves inn under arbeidet med de skriftlige oppgåvene og ved øvinger som samler seg om visse ortografiske fenomener.

Elevene øver ortografi og tegnsetting gjennom skriftlige oppgaver og øvelser om ortografiske fenomener.

Elevene vennes til å kritisere hverandres språkform og opptreden.

Elevene vennes til å kritisere hverandres språkform og opptreden.

Hver elev skal i løpet av skoleåret holde minst ett foredrag, som bør kunne legges fram som et skriftlig arbeid.

Hver elev skal holde minst ett foredrag i løpet av skoleåret, og foredraget bør kunne legges fram som et skriftlig arbeid.

Gruppearbeidene kan dette året samle seg om kjente navn fra norsk kunst (diktning, malerkunst, musikk), om begivenheter og navn i norsk historie, i norsk vitenskap

Gruppearbeidene kan dreie seg om kjente navn innen norsk kunst, historie, vitenskap og næringsliv.

Ellers bør elevene skrive minst ett intervju eller ett møtereferat.

Elevene bør skrive minst ett intervju eller møtereferat.

Elevene bør kunne lese prosastykker og dikt for klassen på en slik måte at de andre ikke behøver å se i boka for å få

Elevene bør kunne lese prosastykker og dikt for klassen slik at de andre kan følge med uten å se i boka.

Når det gjelder lesning, vil det være naturlig at en legger vekt på god høytlesning ved siden av at en øver opp stillelesningsteknikken.

Elevene øver opp stillelesningsteknikken.

Elevene må få rik anledning til å skrive stiler av fortellende, skildrende og etter hvert også enkel resonnerende art, idet en tar bevisst sikte på

Elevene skal få anledning til å skrive fortellende, skildrende og etter hvert enkle resonnerende tekster.

leseboka kan en nytte til høytlesningsøvinger og dramatisering, og en kan sammenlikne faglig stoff og skjønnlitterært stoff for å finne ulikhet i oppbygning og ordvalg.

Skjønnlitterært stoff kan brukes til høytlesningsøvinger og dramatisering.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stille lesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og klassen veksler mellom forberedt høytlesning og stille lesning.

I leseboka leser klassen en del enkelt faglig stoff omkring yrke og arbeidsliv; mest blir det stille lesning med kontrollspørsmål.

Klassen leser fagstoff om yrke og arbeidsliv hovedsakelig ved stille lesning med kontrollspørsmål.

— Dramatisering. Opplesning.

Planen nevner dramatisering og opplesning.

Elevene må få nødvendig instruksjon i intervjuteknikk og kildebruk, og vennes til å gjøre nøyaktige iakttakinger, gjerne også å notere syns- og hørselsinntrykk for et

Elevene må få instruksjon i intervjuteknikk og kildebruk.

Elevene vennes fortsatt systematisk til å opptre for klassen med fortelling om noe de har opplevd, lest, sett, hørt, og en legger etter hvert vekt

Elevene bør venne seg til å opptre for klassen med fortellinger om noe de har opplevd, lest, sett eller hørt.

— Dramatisering. Opplesning.

Planen nevner opplesning.

En veksler mellom forskjellige former for skriftlige øvinger; en bør heller ha mange korte skriftlige øvinger enn få lange.

Elevene bør veksle mellom ulike former for skriftlige øvinger, med mange korte øvinger heller enn få lange.

En fortsetter med korte fortellinger og foredrag om faglige emner bygd på iakttakinger og egne studier.

Elevene fortsetter med fortellinger og foredrag om faglige emner bygd på iakttakinger og egne studier.

Det stilles stadig større krav til språkform og opptreden, og klassen vennes til å gi kritikk.

Klassen vennes til å gi kritikk.

En skriver også noen fagoppgaver, der det blir nødvendig å gjøre iakttakinger eller bruke oppslagsverk.

Elevene skriver fagoppgaver der det blir nødvendig å gjøre iakttakinger eller bruke oppslagsverk.

En lager noen referater av faglige stykker; elevene lager en kladd heime, og klassen diskuterer seg fram til det beste referatet ved hjelp av tavleskrivning.

Klassen diskuterer seg fram til det beste referatet ved hjelp av tavleskrivning.

Enkeltelever kan skrive lengre oppgåver (10 —15 sider) som enten krever systematiske iakttakinger og noteringer over et lengre tidsrom (ca. 14 dager — 1 måned)

Enkeltelever kan skrive lengre oppgaver som innebærer systematiske iakttakinger og noteringer over tid.

Fortsatt øving i biblioteksarbeid og kildebruk, med besøk på nærmeste bibliotek, der elevene løser enkle oppgåver.

Elevene øver fortsatt på biblioteksarbeid og kildebruk, besøker nærmeste bibliotek og løser enkle oppgaver.

Den hjelp elevene trenger til arbeidet med høytlesning og særlig stillelesning, bør gis i et studiehefte, der det er rikelig med øvinger i tilknytning til

Det anbefales at elevene får hjelp til arbeidet med høytlesning.

Spørsmålene må være utarbeidd slik at de retter elevenes oppmerksomhet mot hoveddrag i stykket, mot spesielle karakterdrag ved personene, mot stemningsskapende elementer, mot kunstneriske virkemidler,

Spørsmålene i arbeidsbøkene skal rette elevenes oppmerksomhet mot sentrale trekk og detaljer i tekstene.

Til lesebøkene bør det være arbeidsbøker med spørsmålsserier til bruk ved stillelesning av utvalgte stykker.

Det anbefales at lesebøkene har arbeidsbøker med spørsmålsserier til stillelesning av utvalgte stykker.

Den hjelp elevene trenger til arbeidet med høytlesning og særlig stillelesning, bør gis i et studiehefte, der det er rikelig med øvinger i tilknytning til

Det anbefales at elevene får hjelp til arbeidet med stillelesning gjennom et studiehefte med øvinger.

Gruppearbeid.

Hjelpeboka bør inneholde instruksjon i gruppearbeid.

— også få forståelse av historiske årsakssammenhenger som kan gi dem forutsetninger for å følge med i samfunnslivet og de mellomfolkelige forhold i vår egen

Elevene skal få forståelse av historiske årsakssammenhenger.

En skal også la elevene få øving i å bruke leksika, oppslagsbøker og historisk faglitteratur, slik at de blir i stand til å skaffe seg

Elevene skal øve på å bruke leksika, oppslagsbøker og historisk faglitteratur for selv å skaffe seg opplysninger og kunnskaper i faget.

Samfunnsfagene bør i størst mulig utstrekning ses som en helhet. De utgjør til sammen et sentralt danningsfelt i den 9-årige skolen. Det er derfor viktig

Samfunnsfagene bør ses som en helhet og lærestoffet bør integreres der det faller naturlig.

Gjennom arbeidsoppgåver må elevene få lære hvordan de kan dra nytte av grafiske framstillinger, statistiske tabeller, leksika, geografiske hjelpebøker og andre hjelpemidler som kan være

Elevene skal lære å bruke grafiske framstillinger, statistiske tabeller, leksika, geografiske hjelpebøker og andre hjelpemidler i videre fagarbeid.

Gammel folketru, minner og anekdoter om kjente personer som har vokst opp i eller hatt tilknytning til distriktet, bør bli fortalt.

Læreren bør fortelle om gammel folketru, minner og anekdoter om kjente personer med tilknytning til distriktet.

Lærerens fortelling og levende framstilling av stoffet bør få en sentral plass blant de mange ulike arbeidsmåtene.

Læreren bør bruke fortelling og levende framstilling som en sentral arbeidsmåte.

fagfeltene der lærestoffet ligger til rette for det.

Læreren bør legge til rette for integrering av fagfeltene når lærestoffet passer for det.

Repetisjonen må legge vekt på å framheve det vesentlige, og på å vise utviklingslinjene og årsakssammenhengen.

Repetisjonen må framheve det vesentlige og vise utviklingslinjene og årsakssammenhengen.

Elevene skal bruke leksika, oppslagsbøker, historiske og geografiske lesebøker og annen faglitteratur i sammenheng med de individuelle arbeidene og gruppearbeidene.

Elevene skal bruke leksika, oppslagsbøker, lesebøker og annen faglitteratur i individuelle arbeider og gruppearbeider.

Som ledd i kunnskapskontrollen kan en med bestemte mellomrom (ca. 3—4 ukers mellomrom) arrangere klasse-eksaminasjoner og spørretevlinger.

Klasse-eksaminasjoner og spørretevlinger kan arrangeres med bestemte mellomrom som ledd i kunnskapskontrollen.

Barna skal legge fram arbeidsbok i historie og samfunnskunnskap mot slutten av skoleåret.

Barna skal legge fram arbeidsbok i historie og samfunnskunnskap mot slutten av skoleåret.

q. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, med særlig vekt på den første industrialiseringen i Storbritannia og i Norge, og på virkningene på familieliv og sosialpolitikk.

Planen trekker fram virkningene av den industrielle revolusjon på familieliv og sosialpolitikk.

Men det viktigste er at det blir fastsatt en bestemt tid pr. uke til å gi kronikk om samtidshendinger, bygd på 1. utklipp av flere

Planen nevner at elevene bruker flere aviser og annet aktuelt stoff som grunnlag for kronikker om samtidshendelser.

Elevgrupper får så i oppdrag å samle stoff til å sette emnet i historisk og geografisk sammenheng.

Elevgrupper får i oppdrag å samle stoff som setter emnet i historisk og geografisk sammenheng.

Derfor skal elevene ha adgang til leksika og oppslagsbøker.

Elevene skal ha adgang til leksika og oppslagsbøker.

til fagfolk, at de finner fram til museer og opplysningskontorer,

Elevene finner fram til museer og opplysningskontorer.

i. Planglegg et intervju om ungdomskriminalitet med a) en politimann, b) en dommer, c) en fengselsmann.

Elevene planlegger et intervju om ungdomskriminalitet med en av de oppgitte fagpersonene.

Arbeidsoppgåver i geografi vil ofte kunne romme momenter av historisk eller kulturhistorisk innhold, og omvendt vil historiske og kulturhistoriske arbeidsoppgåver kunne romme geografiske momenter.

Historie- og kulturhistoriske oppgaver kan inneholde geografiske momenter, og geografiske oppgaver kan inneholde historiske momenter.

Prøven skal dessuten måle elevenes ferdigheter i å dra nytte av oppslagsbøker, statistiske tabeller og grafiske framstillinger.

Elevene skal kunne bruke oppslagsbøker, statistiske tabeller og grafiske framstillinger i standpunktprøven.

En utmerket oppgave skulle bygdeelever ha i gardshistorie, med karttegning, undersøking i bygdebøker og andre fagbøker, studium av terreng osv.

Det anbefales at bygdeelever arbeider med gårdshistorie gjennom blant annet karttegning og undersøkelser i bygdebøker og andre fagbøker.

Gamle vittighetsblad og familiejournaler kan gi tilfang av interesse for historisk vurdering.

Elevene kan bruke gamle vittighetsblad og familiejournaler som stoffgrunnlag for historisk vurdering.

Elever som i 9. klasse har heimkunnskap, kan finne mye morsomt stoff om forskjellige matvarers historie ved å lese gamle kokebøker og oppskriftsbøker, eller om

Elevene kan finne historisk stoff ved å lese gamle kokebøker, oppskriftsbøker eller barneskildringer.

I ungdomsskolen bør det være en lærebok i hvert av de tre samfunnsfagene.

Ungdomsskolen bør ha en lærebok i hvert av de tre samfunnsfagene.

Hver bok skal inneholde det nødvendige stoff for 7., 8. og 9. skoleår.

Lærebøkene for ungdomsskolen skal inneholde nødvendig stoff for 7., 8. og 9. skoleår.

En tredje type oppgåver er vurderingsspørsmålene (lysog skyggesider, fordeler — ulemper, årsak — virkning, osv.).

En tredje type oppgaver skal omfatte vurderingsspørsmål om blant annet årsak og virkning.

En del spørsmål må være av den art at de ikke kan besvares bare ut fra det som står i lesestykket, men forutsetter at elevene

Elevene skal slå opp i leksika, oppslagsbøker og faglitterære bøker når oppgavene krever opplysninger ut over lesestykket.

Videre bør en også ta med andre oppgåver, som f. eks. grafiske framstillinger, forming av relieffkarter, kart-tegningsoppgaver, billedmontasjeoppgaver o. 1.

En bør også ta med oppgaver som grafiske framstillinger, relieffkart, karttegning og billedmontasje.