Hvordan endres læreplanenes behandling av den franske revolusjon?

partier af oldtidens, fædrelandets, Frankrigs, Tysklands og Englands historie, udførligst for tiden fra den franske revolution fremdeles til Norges og de vigtigste andre landes samfundsordning.

Målet omfatter fyldigere kjennskap til historien fra den franske revolusjonen og framover.

Den franske revolution og keiserdømme t. 1789—1815.

Planen fører den franske revolusjonen opp som et emne i perioden 1789–1815.

av oldtidens, fædrelandets, Frankrikes, Tysklands og Englands historie, utførligst for tiden fra den franske revolution — fremdeles til Norges og de vigtigste andre lands samfundsordning.

Målet er at elevene skal få fyldigere kjennskap til den franske revolusjon.

3. Den franske revolution og keiserdømmet. 1789—1815.

Planen omfatter den franske revolusjonen i perioden 1789–1815.

Undervisningen koncentreres om det sidste aarhundredes kulturhistorie (fra og med den franske revolution).

Undervisningen konsentreres om kulturhistorie fra og med den franske revolusjon.

I historie: Fyldigere kjendskap til de mere fremtrædende partier av oltidens, fædrelandets, Frankrikes, Tysklands og Englands historie, utførligst for tiden fra den franske revolutlon, Norges

Kravet om fyldigere kjennskap omfatter historie fra den franske revolusjonen.

Den franske revolusjonen.

Revolusjonen er et selvstendig navngitt punkt i historieplanen for sjette skoleår.

epokane: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomalderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napoleon, med dei oversyn som knyter denne lesnaden saman.

I klasse IV er Den franske revolusjonen og Napoleon eit av dei fire epokane som kan veljast etter alternativ B.

B. Ein les 4 obligatoriske epokar: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomålderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napolen.

Elevene skal lese fire obligatoriske historiske epoker i alternativ B, deriblant den franske revolusjonen.

4) Den franske revolusjonen og Napoleon, med dei oversyn som knyter denne lesnaden saman.

Elevene leser om den franske revolusjonen og Napoleon som en av de fire epokene i alternativ B for klasse IV.

Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den store franske revolusjon.

Planen krever at revolusjonens idéinnslag i Grunnloven vises; dette er en bestemt idéhistorisk relasjon, ikke et nytt hendelsespunkt.

Den franske revolusjon (begynte 1789)

Revolusjonen navngis med startåret og står i kursiv som del av planens minstekrav.

Elevane må få kjennskap til den franske revolusjonen, den tekniske og industrielle revolusjonen, den sosiale utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen,

Planen krever at elevene får kjennskap til den franske revolusjonen.

Den store franske revolusjon

Revolusjonen er et oppført emne, og planens generelle regel krever sentrale kunnskaper i hvert oppført emne.

3. Den store franske revolusjon og Napoleons-krigene. Wienkongressen.

Planen nevner den franske revolusjonen, Napoleonskrigene og Wienkongressen.

Omveltninger i Europa : Enevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjon. Napoleonstiden. Nasjonale bevegelser. Italias og Tysklands samling. (Epoke).

Historieplanen omfatter Den franske revolusjon.

Den fr=HS-;= rsnrclusjcn

Den franske revolusjon er oppført som et tema.

Den franske revolusjon.

Den veiledende årsplanen anbefaler å ta opp den franske revolusjon under omveltninger i Europa.

Omveltingar i Europa: Einevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjonen. Napoleonstida. Nasjonale rørsler. Samling av Italia og Tyskland. (Epoke.)

Elevene bør arbeide med den franske revolusjonen.

i særlig grad dersom en velger faser som dekkes av epoker i det eksisterende læremateriell, f.eks. den industrielle revolusjonen eller den franske revolusjonen.

Den franske revolusjonen nevnes som eksempel på en epoke som eksisterende læremateriell kan dekke.

1. Den amerikanske og den store franske revolusjon

Den store franske revolusjon er oppført som en valgmulighet i tidsrommet 1770–1850.

grunnlovsvedtaket har påverka utviklinga i landet vårt. Lære om samanhengar mellom idear og krav bak den amerikanske fridomskampen, den franske revolusjonen og den norske grunnlova

Elevene skal lære om den franske revolusjonen og den norske grunnloven.

grunnlovsvedtaket har påvirket utviklingen i Norge. Bli kjent med sammenhenger mellom ideer og krav bak den franske revolusjonen, den amerikanske frihetskampen og den norske grunnloven

Elevene skal bli kjent med sammenhenger mellom ideer og krav bak den franske revolusjonen, den amerikanske frihetskampen og den norske grunnloven.

for idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og beskrive følgjer dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg

Elevene skal gjere greie for idear og krefter som førte til den franske revolusjonen.