Fra innhold til ferdigheter—eller flere parallelle endringer?

– å utvikle elevenes evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at de greier å oppfatte andre og selv uttrykke seg sikkert og

Målene omfatter utvikling av elevenes evne til å lytte.

– å utvikle elevenes evne til å oppfatte, oppleve og vurdere innhold og språk i skjønnlitteratur, andre tekster og medier

Målene omfatter at elevene skal oppfatte, oppleve og vurdere innhold og språk i skjønnlitteratur, andre tekster og medier.

Dramatisering kan trekkes inn i de fleste sammenhenger.

Dramatisering kan trekkes inn i de fleste sammenhenger.

Hovedemnet språklære legger vekt på at kunnskap om oppbygging og utvikling av språket har et funksjonelt siktemål. Ved å arbeide med stil og språklige virkemidler

Planen fremhever at grammatikken har et funksjonelt siktemål.

Samtale og dramatisering tar utgangspunkt i aktuelle situasjoner og samhandlinger.

Samtale og dramatisering tar utgangspunkt i aktuelle situasjoner og samhandlinger.

De må få være spontane, utvikle fortellerglede i en trygg klasseatmosfære og venne seg til å lytte til andre.

Elevene skal venne seg til å lytte til andre.

Høytlesing er en særlig verdifull fellesopplevelse helt fra første skoledag.

Høytlesing framheves som en verdifull fellesopplevelse fra første skoledag.

På alle klassetrinn må en knytte norskaktivitetene til tverrfaglige prosjekter som klassen eller skolen arbeider med.

Norskaktiviteter skal knyttes til prosjekter klassen eller skolen arbeider med på alle klassetrinn.

Elevene må ha tilgang til et godt utrustet bibliotek med et variert utvalg av litteratur, også lokallitteratur, og passende bildestoff.

Elevene må ha tilgang til et godt utrustet bibliotek med et variert utvalg litteratur, også lokallitteratur, og passende bildestoff.

De må tidlig venne seg til å framføre det de selv og andre har laget, for eksempel ved sang, opplesing og dramatisering.

Elevene skal venne seg til å framføre egne og andres tekster, blant annet ved opplesing og dramatisering.

Elevene må få hjelp til å velge hva de vil se, høre og lese, og få mulighet til å snakke med voksne om det de

Elevene må få hjelp til å velge hva de vil se, høre og lese, og anledning til å snakke med voksne om dette.

Læreren leser høyt for elevene og bruker litteratur som gir opplevelse og identifikasjon for både gutter og jenter.

Læreren leser høyt for elevene og bruker litteratur som gir opplevelse og identifikasjon.

Læreren leser høyt for elevene og bruker litteratur som gir opplevelse og identifikasjon for både gutter og jenter.

Læreren leser høyt for elevene som modell for litteraturarbeidet.

Elevene må få forme bokstaver og lage ord med utgangspunkt i eget ordforråd, og så tidlig som mulig lage egne dikt og fortellinger, gjerne i

Elevene skal tidlig få lage egne dikt og fortellinger.

Elevene får oppleve og skaffe seg erfaringer med ulike dramatiske uttrykksmåter som mime, rollespill, dukketeater og improvisasjon, og bruke dem sammen med lyd, musikk og

Elevene bør få erfaring med dramatisering gjennom ulike dramatiske uttrykksmåter.

– vurdere budskap og språk i alle slags tekster og få syn for de verdier, holdninger og intensjoner som ligger bak

Elevene skal vurdere budskap og språk i alle slags tekster og undersøke verdiene, holdningene og intensjonene bak dem.

Elevene må få lese høyt for hverandre, snakke om, dramatisere, synge og på andre måter framføre det de har lest, både innenfor og utenfor klasserommet.

Elevene må få dramatisere litteratur de har lest.

– få kjennskap til hvordan en skaffer seg bøker og tekster, hvordan en velger bevisst og leser med utbytte

Elevene skal få kjennskap til hvordan de skaffer seg bøker og tekster, velger bevisst og leser med utbytte.

holde foredrag eller diskusjonsinnlegg i mer formelle og offentlige sammenhenger.

Elevene bør holde foredrag eller diskusjonsinnlegg i mer formelle og offentlige sammenhenger.

Elevene må på alle klassetrinn få lese litteratur og høre på opplesing av litteratur.

Elevene må på alle klassetrinn få lese litteratur og høre på opplesing av litteratur.

Elevene må få lese høyt for hverandre, snakke om, dramatisere, synge og på andre måter framføre det de har lest, både innenfor og utenfor klasserommet.

Elevene må få lese høyt for hverandre og framføre det de har lest på ulike måter.

– utvikle språkevnen og lære om språklige virkemidler og litterære mønstre, blant annet ved å bruke dem i tekster de selv lager

Elevene skal lære om språklige virkemidler og litterære mønstre.

I litteraturundervisningen kan de få hjelp til å lese slike tekster mer kritisk.

Elevene kan få hjelp til å lese triviallitteratur mer kritisk.

Derfor kan slik litteratur knyttes til arbeidet med spesielle temaer og ulike tverrfaglige prosjekter.

Skjønnlitterære tekster kan knyttes til spesielle temaer og tverrfaglige prosjekter.

De ulike litterære genrene har ulike komposisjonsprinsipper og språkmønstre, som elevene må lære for å kunne forstå og formidle ulike typer budskap.

Elevene må lære komposisjonsprinsipper og språkmønstre for ulike litterære genrer.

De må vurdere ulike måter å bygge opp tekster på, og selv eksperimentere med form og uttrykksmidler.

Elevene må vurdere ulike måter å bygge opp tekster på og eksperimentere med form og uttrykksmidler.

Elevene må tidlig lære å bruke biblioteket og få medansvar for det. De må oppmuntres til å låne bøker og gjøre seg nytte av oppslagsbøker

Elevene må lære å bruke biblioteket og oppmuntres til å låne bøker og bruke oppslagsbøker.

Skolebiblioteket må være lett tilgjengelig og velutstyrt.

Skolebiblioteket må være lett tilgjengelig og velutstyrt.

Det bør være en fast ordning at elevene vurderer positive og negative sider ved de tekstene som blir laget i klassen.

Elevene bør vurdere positive og negative sider ved tekster som blir laget i klassen.

På selvstendig grunnlag må elevene få si hva de liker og ikke liker å lese, og grunngi det.

Elevene må få si hva de liker og ikke liker å lese og begrunne det.

Litterære emner: Små forfatterportretter. Orientering om aktuelle boktilbud og om boklån. Tekstkunnskap (se språklære).

Elevene orienteres om aktuelle boktilbud og boklån på 1.–3. trinn.

Gjennom hele skoletiden må elevene få skrive om saker som vedkommer dem, og argumentere for egne meninger.

Elevene må gjennom hele skoletiden få skrive om saker som angår dem og argumentere for egne meninger.

Her kan elevene gi skriftlige vurderinger av det de har sett, hørt eller lest.

Elevene kan gi skriftlige vurderinger av det de har sett, hørt eller lest.

I tillegg til arbeidet med de skjønnlitterære genrene arbeider elevene med andre genrer som er vanlige i offentlig kommunikasjon og i dagliglivet: debattinnlegg, foredrag, referater,

Elevene arbeider med sjangrer som er vanlige i offentlig kommunikasjon og dagliglivet.

Elevene skal lage tekster selv, fabulere og gi uttrykk for opplevelser og meninger gjennom fortellinger, eventyr, dikt, brev, dagbøker o.l.

Elevene skal lage egne tekster og uttrykke opplevelser og meninger gjennom flere sjangrer.

På alle klassetrinn skal de ut fra sine forutsetninger lære seg å velge skrivemåte og form etter budskap, situasjon og mottaker.

Elevene skal på alle klassetrinn lære å velge skrivemåte og form etter budskap, situasjon og mottaker.

Impulser fra nærmiljøet, fra verden utenfor, fra fantasi og drøm må brukes bevisst når læreren legger til rette varierte skrivesituasjoner.

Når læreren legger til rette varierte skrivesituasjoner, må impulser fra nærmiljøet, verden utenfor, fantasi og drøm brukes bevisst.

På mellomtrinnet skal elevene videreutvikle sansen for form og virkemidler i egne og andres tekster.

Elevene på mellomtrinnet skal videreutvikle sansen for form og virkemidler i egne og andres tekster.

elevene får etter hvert prøve seg på noveller og andre genrer som de har vært lite i kontakt med tidligere

Elevene skal etter hvert prøve seg på noveller og andre sjangrer de har hatt lite kontakt med tidligere.

Elevene bør lære å skrive til ulike mottakere (lærere, medelever og andre), så de får trening i å uttrykke seg slik at de blir forstått.

Elevene bør lære å skrive til ulike mottakere slik at de trener på å uttrykke seg forståelig.

Elevene og/eller læreren kan utforme skriveoppgavene innenfor oppgitte rammer eller temaer.

Elevene og/eller læreren kan utforme skriveoppgaver innenfor oppgitte rammer eller temaer.

Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, inngå i konkrete og meningsfylte sammenhenger.

Skrivearbeidet bør så langt det er mulig inngå i konkrete og meningsfylte sammenhenger.

Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære sjangrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med.

Elevene bør dramatisere litteratur de arbeider med.

De kan også skrive klassebøker.

Elevene kan skrive klassebøker.

Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære sjangrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med.

Elevene bør skrive tekster i ulike litterære sjangrer, skrive anmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med.

Det kan gi perspektiv til grammatikkopplæringen å se hvordan barnespråk utvikler seg, gjerne med konkrete eksempler fra muntlig småbarnsspråk og egen skriftspråkutvikling.

Det kan gi grammatikkopplæringen perspektiv å undersøke barns språkutvikling med konkrete eksempler.

Det ligger oppmuntring i å finne ut hvordan en stadig utvikler seg, for eksempel ved å sammenligne egne tekster fra ulike klassetrinn.

Elevene kan sammenligne egne tekster fra ulike klassetrinn for å se hvordan de utvikler seg.

Genrekunnskapen blir utvidet etter hvert, og elevene lærer å bruke navnet på den aktuelle genren framfor å kalle tekstene norsk stil eller stykke i leseboken.

Elevene skal etter hvert lære å bruke navnet på den aktuelle sjangeren om tekster.

De eksperimenterer med språklige virkemidler, ser dem i bruk hos andre og fletter dem gradvis inn i egne tekster.

Elevene eksperimenterer med språklige virkemidler, ser dem i bruk hos andre og fletter dem gradvis inn i egne tekster.

Elevene må lære om det som er typisk for en genre.

Elevene må lære om typiske trekk ved en sjanger.

Elevene får prøve ulike komposisjonsmønstre og oppsett for tekstene sine.

Elevene får prøve ulike komposisjonsmønstre og oppsett for egne tekster.

Elevene bør tidlig få høre sidemåls-tekster og synge sanger på sidemålet og på dialekt.

Elevene bør tidlig få høre sidemålstekster og synge sanger på sidemålet og på dialekt.

De skal få grunnleggende kunnskap om ordbruk, setninger (verbal uttrykksmåte på nynorsk), rettskrivning og hovedregler i formverket, slik at de etter hvert kan skrive sammenhengende

Elevene skal få grunnleggende kunnskap om ordbruk, setninger, rettskrivning og hovedregler i formverket for etter hvert å kunne skrive sammenhengende tekster på sidemålet.

Elevene skriver korte svar på spørsmål til tekst, tekster tegneserier o.l.

Elevene skriver korte svar på spørsmål til tekst og tekster som tegneserier.

De må etter hvert få oppleve å være aktive sendere og utvelgende og kritiske mottakere.

Elevene må få oppleve å være aktive sendere og utvelgende og kritiske mottakere.

Etter hvert kan de få større innsyn i hvordan mediene former sine bilder av verden rundt oss.

Elevene kan få større innsikt i hvordan mediene former bilder av verden rundt oss.

– hjelp til å orientere seg i strømmen av informasjon og tl å utvikle holdninger slik at de kan velge og vurdere i et økende

Elevene skal få hjelp til å orientere seg i informasjonsstrømmen og utvikle holdninger slik at de kan velge og vurdere i et økende medietilbud.

– oppleve og tolke budskap i kunstnerisk framstillingsform

Elevene skal oppleve og tolke budskap i kunstnerisk framstillingsform.

I norsk-faget kan de få hjelp til å presentere stoff i de medier som finnes i nærmiljøet eller lokalsamfunnet.

I norskfaget kan elevene få hjelp til å presentere stoff i medier som finnes i nærmiljøet eller lokalsamfunnet.

Elevene lærer hvordan de kan gjøre seg nytte av informasjonsteknologi i arbeid med ulike oppgaver og når de skal presentere norskfaglig stoff for andre.

Elevene lærer hvordan de kan bruke informasjonsteknologi i arbeidet med oppgaver og når de presenterer norskfaglig stoff for andre.

Skrive ulike slags tekster selv.

Elevene skriver ulike slags tekster selv.

Mot slutten av mellomtrinnet: små skriveeksperimenter.

Mot slutten av mellomtrinnet inngår små skriveeksperimenter.

Et bevisst tolknings- og analysearbeid kan styrke forståelsen og medvirke til en helhetlig kunstopplevelse.

Et bevisst tolknings- og analysearbeid kan styrke forståelsen og bidra til en helhetlig kunstopplevelse.

Elevene må få lete seg fram til virkemidler i språk, bilder og dramaturgi som blir brukt for å påvirke og passivisere oss.

Elevene må få hjelp til å finne virkemidler i språk, bilder og dramaturgi som brukes for å påvirke og passivisere.

Fortelle og samtale om egne medieopplevelser eller finne uttrykk gjennom skriving, dramatisering og tegning.

Elevene forteller og samtaler om egne medieopplevelser eller finner uttrykk gjennom skriving, dramatisering og tegning.

Det faller naturlig inn under norskundervisningen å se kvalitetsfilmer (kortfilm, spillefilm, videogram) sammen, eller å forberede og kommentere oppsettinger på kino eller i fjernsyn.

Det faller naturlig inn under norskundervisningen å se kvalitetsfilmer sammen eller å forberede og kommentere kino- eller fjernsynsoppsettinger.

Planlegge, instruere, redigere, tekste, vise fram.

Elevene planlegger, instruerer, redigerer, tekster og viser fram mediearbeid.

Muntlig og skriftlig uttrykk for medieopplevelser og tanker de har gitt.

Elevene gir muntlige og skriftlige uttrykk for medieopplevelser og tanker de har gitt.

Flere kriterier å vurdere innhold og form etter.

Elevene bør bruke flere kriterier til å vurdere innhold og form.

– å stimulere fantasi og skaperevne og oppmuntre til å bruke sansene og utforske omgivelsene

Elevene skal stimuleres til å utforske omgivelsene.

På samme måte må elevene lære å se samtiden i historisk perspektiv når de møter stoff fra norsk historie og verdenshistorien.

Elevene skal lære å se samtiden i historisk perspektiv når de arbeider med norsk historie og verdenshistorien.

Metodene for å framskaffe, vurdere og presentere informasjon er en vesentlig del av faget.

Elevene skal arbeide med metoder for å framskaffe, vurdere og presentere informasjon.

Samarbeid, innlevelse og evne til å vurdere seg selv er viktig i orienteringsfaget.

Samarbeid, innlevelse og evne til å vurdere seg selv er viktig i orienteringsfaget.

Det er nødvendig å ha godt utbygde skolebibliotek og læremiddelsamlinger.

Skolen skal ha godt utbygde skolebibliotek og læremiddelsamlinger.

Elevene lærer etter hvert å se på sitt eget arbeid ut fra formålet med det og den helheten det skal gå inn i.

Elevene lærer etter hvert å vurdere eget arbeid ut fra formålet og helheten arbeidet inngår i.

Andre måter å samle informasjon på: Intervju – stille målrettede spørsmål. Lage enkle spørreskjemaer og tolke resultater. Bruke bibliotek og andre informasjonssentre, få opplysninger fra

Elevene skal bruke bibliotek, informasjonssentre og databaser for å samle informasjon.

De må bli vant til å skaffe opplysninger gjennom ekskursjoner, intervjuer og eksperimenter, og de må få arbeide med opplysningene, tolke dem og finne passende

Elevene skal skaffe opplysninger gjennom ekskursjoner, intervjuer og eksperimenter.

Andre måter å samle informasjon på: Intervju – stille enkle spørsmål, notere svar. Lese bilder og kart. Bruke oppslagsbøker.

Elevene skal bruke oppslagsbøker for å samle informasjon.

I en konkret og aktuell undervisning må en også trekke inn varierte kilder fra lokalmiljøet: lokalavis, samlinger og museer og folk med spesielle erfaringer.

Undervisningen skal trekke inn varierte kilder fra lokalmiljøet.

Prosjekter: Få øvelse og erfaring i å sette opp problemstillinger, planlegge og

Elevene skal få øvelse og erfaring med prosjektarbeid.

Etter hvert må elevene bli mer selvstendige i å planlegge utforsking av omgivelsene og bearbeide resultatene ut fra forventninger og formål.

Elevene skal etter hvert planlegge utforsking av omgivelsene mer selvstendig og bearbeide resultatene.

Skolen trenger også et allsidig utvalg av faktabøker, tilpasset elevenes nivå.

Skolen trenger et allsidig utvalg av faktabøker tilpasset elevenes nivå.

Lærebøkene må være mest mulig ajourført.

Lærebøkene skal være mest mulig oppdaterte.

Det er viktig å utvikle forståelse for at mennesker og samfunn endrer seg over tid, og at både materielle vilkår, ideer og forestillinger påvirker denne

Elevene arbeider med endringer i mennesker og samfunn over tid og hvordan materielle vilkår, ideer og forestillinger påvirker endringene.

Opplæring i å bruke hjelpemidler og i å hente fram, bearbeide og vurdere opplysninger fra ulike kilder må stå sentralt.

Elevene skal lære å hente fram, bearbeide og vurdere opplysninger fra ulike kilder.

Elevene må få øvelse i å vurdere både arbeidsprosessene og resultatene av arbeidet.

Elevene skal øve på å vurdere arbeidsprosessene og resultatene av eget arbeid.

I arbeidet med historie bør en søke å utvikle en fagkritisk holdning, slik at elevene prøver å vurdere det bildet av verden som blir presentert

I historiearbeidet bør en søke å utvikle en fagkritisk holdning, slik at elevene prøver å vurdere bildet av verden som blir presentert.

Elevene bør få trening i å søke etter årsaker til konflikter, og de må få innsikt i hvordan konflikter kan forebygges, bearbeides og løses, eventuelt

Elevene bør øve på å søke etter årsaker til konflikter.

Dette er gjort for å vise at det er viktig å få fram tverrfaglig samordning i undervisningen, men at tradisjonelle stoffområder også kan representere naturlige

Planen legger vekt på tverrfaglig samordning i undervisningen.

Ut fra visse kriterier vurderer læreren og elevene sammen prosess og produkt.

Planen nevner: «Ut fra visse kriterier vurderer læreren og elevene sammen prosess og produkt».

I en konkret og aktuell undervisning må en også trekke inn varierte kilder fra lokalmiljøet, som lokalavis, museum og folk med spesielle erfaringer.

Undervisningen skal trekke inn varierte kilder fra lokalmiljøet.

Andre måter å samle inn informasjon på: Intervju, stille enkle spørsmål, notere svar. Bilder og kart. Bruke oppslagsbøker.

Elevene skal bli vant til å bruke oppslagsbøker.

Skolen må ha nok materiell til aktiv og konkret undervisning for alle deler av orienteringsfaget.

Skolen må ha nok materiell til aktiv og konkret undervisning i hele faget.

Andre måter å samle inn informasjon på: Intervju, stille enkle spørsmål, notere svar.

Elevene skal lære å stille enkle spørsmål og notere svar som en måte å samle informasjon på.

Bruke bibliotek eller annet informasjonssenter, eller få opplysninger fra databaser, databaserte registre o.l.

Elevene bruker bibliotek eller informasjonssenter og hente opplysninger fra databaser og registre.

Lage utstillinger og presentasjoner på skolen og i nærmiljøet.

Elevene lager presentasjoner og utstillinger på skolen og i nærmiljøet.

Prosjekter: Få øvelse og erfaring i å sette opp problemstillinger, planlegge og gjennomføre prosjekter. Samtale om resultatene og vurdere arbeidsmåten.

Elevene planlegger, gjennomføre og vurderer prosjekter.

Samferdsel og reisevirksomhet: Samferdsel og handelsveier tidligere. Markedsplasser. Hvordan handelsveiene har forandret og utviklet seg. Viktige ferdselsveier og markeder.

Elevene lærer om hvordan handelsveiene har forandret og utviklet seg.

Samarbeid og forståelse mellom folkegrupper kan for eksempel fremmes gjennom prosjektarbeid og pengeinnsamlinger for mennesker som lider nød.

Samarbeid og forståelse mellom folkegrupper kan fremmes gjennom prosjektarbeid og pengeinnsamlinger.

Ressursbruk i historisk perspektiv: Fangstkultur – naturlandsskap. Forhold i naturen tidligere, både med hensyn til forsøpling og dyreliv. Hva er årsaken til at dette har

Elevene undersøker årsaken til at forhold i naturen har endret seg over tid.

Enkelte hovedemner og delemner er tematisk beslektet med emner i andre fagplaner. Dette kan gi grunnlag for tverrfaglige arbeidsopplegg.

Lærestoffet kan samordnes med emner i andre fag gjennom tverrfaglige arbeidsopplegg.

Elevene må få erfaring i å bearbeide og tolke den samfunnsinformasjon og den påvirkning de møter gjennom massemedier og på annen måte.

Elevene skal få erfaring med å bearbeide og tolke samfunnsinformasjon og påvirkning fra massemedier og andre kilder.

Opplæring i å bruke ulike hjelpemidler og i å hente fram, bearbeide og vurdere opplysninger fra ulike kilder, må stå sentralt.

Elevene skal øve på å hente fram, bearbeide og vurdere opplysninger fra ulike kilder.

Forholdene må legges til rette slik at elevene selv kan lære å finne fram til kunnskaper, samtidig som de også lærer å tilegne seg kunnskaper

Elevene skal kunne finne fram til kunnskaper og lære å tilegne seg kunnskaper fra andre.

Undervisningen må gi dem øvelse i å arbeide på egen hånd, i grupper og med prosjektarbeid.

Elevene skal øve på prosjektarbeid.

En bør også bruke lokalt lærestoff og ulike kilder i lokalsamfunnet som har tilknytning til lokalhistorie, lokalgeografi og aktuelle samfunnsforhold.

Skolen bør bruke lokalt lærestoff og kilder fra lokalsamfunnet knyttet til lokalhistorie, lokalgeografi og aktuelle samfunnsforhold.

Søking etter, innsamling, bearbeiding, vurdering og presentasjon av informasjon: Bruk av ulike hjelpemidler og kilder: litteratur, oppslagsverk, bibliotek, edb, medier.

Elevene skal øve på å samle inn, bearbeide og vurdere informasjon ved bruk av hjelpemidler og kilder som litteratur, oppslagsverk, bibliotek, edb og medier.

Søking etter, innsamling, bearbeiding, vurdering og presentasjon av informasjon: Bruk av ulike hjelpemidler og kilder: litteratur, oppslagsverk, bibliotek, edb, medier. Historiske kilder.

Elevene skal arbeide med historiske kilder.

Elevene må få øvelse i å vurdere både arbeidsprosessene og resultatene av arbeidet.

Elevene skal øve på å vurdere arbeidsprosessene og resultatene av arbeidet.

En må belyse faktorer som virker inn på utformingen av et lokalsamfunn, og trekke sammenligninger med lokalsamfunn i tidligere tider og i andre land.

Elevene skal sammenligne lokalsamfunn med lokalsamfunn i tidligere tider og andre land.

En må også studere sammenhengen mellom ressursutnyttelse og endringer i folketall, og i denne forbindelse drøfte utvikling i teknologi og hvordan endringer i ressursutnyttelse kan

Elevene skal drøfte hvordan teknologi og endret ressursutnyttelse kan føre til endringer i samfunn.

En må se økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle forhold i sammenheng i avgrensede tidsrom, men også gi tematisk avgrensede lengdesnitt.

Elevene skal se økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle forhold i sammenheng.

For å gi allsidig oversikt over forholdene i samfunnet og for å få fram de store endringene som er skjedd, må en studere utviklingen som

Utviklingen i det samiske samfunnet skal studeres som en bred, sammensatt prosess.

En må se økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle forhold i sammenheng i avgrensede tidsrom og i sammenheng med samiske forhold.

Elevene skal se økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle forhold i sammenheng i avgrensede tidsrom.

Hensikten med emnet er å skape oversikt over hvordan det norske samfunnet har endret seg fra 1600-tallet til i dag.

Elevene får oversikt over endringer i det norske samfunnet fra 1600-tallet til i dag.

Elevene bør få lære hvordan de på en konstruktiv måte kan dra nytte av mediene, blant annet for å skaffe seg informasjon.

Elevene bør lære hvordan de kan bruke mediene til å skaffe seg informasjon.

På alle nivåer skal elevene gjennom prosjektarbeid og tverrfaglig arbeid kunne utvide sitt norske ordforråd og sine kunnskaper om norsk.

Elevene skal gjennom tverrfaglig arbeid kunne utvide ordforrådet og kunnskapene sine om norsk.

På alle nivåer skal elevene gjennom prosjektarbeid og tverrfaglig arbeid kunne utvide sitt norske ordforråd og sine kunnskaper om norsk.

Elevene skal arbeide med prosjektarbeid.

Gjennom den tospråklige undervisningen skal de utvikle en god leseforståelse og de skal lære å skrive funksjonelt.

Elevene skal utvikle en god leseforståelse.

Gjennom den tospråklige undervisningen skal de utvikle en god leseforståelse og de skal lære å skrive funksjonelt.

Elevene skal lære å skrive funksjonelt.

— et variert og tidsmessig tilfang av læremiddelmateriell som er tilpasset døve elever som har tegnspråk som førstespråk. Det kan være trykte læremidler, dataprogram og

Det skal finnes et variert og tidsmessig tilfang av læremiddelmateriell tilpasset døve elever med tegnspråk som førstespråk.

Bygge videre på 1 .-6. klasse. Utvikle videre ulike leseteknikker til ulike formål. Litteraturhistorie. Et utvalg av kjent litteratur fra forskjellige genrer. Kjennskap til sidemål,

Elevene analyserer og kritisk vurdere tekster på 7.–10. klassetrinn.

Elevene må få trening i å bruke ordbøker, interaktiv video og oppslagsbøker.

Elevene må få trening i å bruke ordbøker, interaktiv video og oppslagsbøker.

Elevene må få økt sin leseforståelse gjennom kontrastiv undervisning.

Elevene skal få økt leseforståelse gjennom kontrastiv undervisning.

Elevene må trenes i å trekke innhold ut av en tekst.

Elevene skal lære å trekke innhold ut av en tekst.

Tekst til bilde.

Elevene på 1.–3. trinn kan lage tekst til bilde.

Elevene skal få skriftlig trening i å notere og sammenfatte kunnskaper de har skaffet seg, samt dokumentere hendelser og beslutninger.

Elevene skal få skriftlig trening i å notere og sammenfatte kunnskap de har skaffet seg.

Elevenes produksjon av tekster bør være hovedinnslaget i skriveundervisningen.

Elevene bør ha tekstproduksjon som hovedinnslag i skriveundervisningen.

Elevene skal lære seg å bruke skriving som redskap til kontakt med andre mennesker.

Elevene skal bruke skriving som redskap for kontakt med andre mennesker.

Tilpasse språkets innhold og form til formålet med skrivingen.

Elevene på 7.–10. trinn tilpasser språkets innhold og form til formålet med skrivingen.

Små fortellinger, eventyr, dikt.

Elevene på 1.–3. trinn kan skrive små fortellinger, eventyr og dikt.

Elevene skal oppmuntres til å uttrykke seg skriftlig selv om resultatet ikke er grammatisk korrekt.

Elevene skal oppmuntres til å skrive selv om resultatet ikke er grammatisk korrekt.

Bruksprosa - brev, reportasje, intervju.

Elevene på 4.–6. trinn arbeider med bruksprosa som brev, reportasje og intervju.

Skriveplanlegging.

Elevene på 4.–6. trinn arbeider med skriveplanlegging.

Elevene må få gi uttrykk for følelser, opplevelser, tanker og meninger gjennom skapende skriving.

Elevene skal få uttrykke følelser, opplevelser, tanker og meninger gjennom skapende skriving.

Utvidelse av genrer.

Elevene på 7.–10. trinn utvider repertoaret av sjangre i skrivingen.

Har elevene hørselsrester, må de få trening i å tolke lyder som de hører.

Elevene må få øving i å tolke lyder de hører.

Arbeid med genre og form.

Elevene på 7.–10. trinn arbeider med sjanger og form.

Kritisk vurdering av tekst i medier.

Planen nevner: «Kritisk vurdering av tekst i medier».

Opplæring i bruk av ordbøker og oppslagsverk på data, interaktiv video.

Elevene på 4.–6. trinn får opplæring i bruk av ordbøker og oppslagsverk på data og interaktiv video.

Interaktiv video er en sammenkobling av video og datateknologi som åpner muligheter for at elevene skal kunne slå opp norske ord og få oversettelser på

Elevene kan kunne slå opp norske ord i interaktiv video og få tegnspråksoversettelser.

Elevene må få opplæring i hvordan de kan benytte databaser til å søke etter og hente informasjon.

Elevene må få opplæring i å bruke databaser til å søke etter og hente informasjon.

Hente informasjon fra databaser.

Elevene på 7.–10. trinn henter informasjon fra databaser.