Fra innhold til ferdigheter—eller flere parallelle endringer?

1 . Lytte og se

Norskopplæringen har lytting og visuell resepsjon som et hovedemne.

og utvikle deres evne til å oppfatte og oppleve de estetiske og etiske verdier som rommes i diktning, slik at de også siden vil være

Undervisningen skal utvikle elevenes evne til å oppfatte og oppleve estetiske og etiske verdier i diktning.

4. Skriftlig bruk av språket

Skriftlig bruk av språket er et hovedemne i norskopplæringen.

Elevene skal lære å gi uttrykk for sine tanker, meninger og følelser, muntlig og skriftlig, i klar, logisk og riktig språkbruk.

Elevene skal lære å uttrykke tanker, meninger og følelser muntlig og skriftlig i klar, logisk og riktig språkbruk.

Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering.

Planen nevner rollelesning, improvisasjoner og dramatisering.

Sansetrening gjennom konsentrasjonsøving, øving i å lytte og iaktta, oppøving av retningssansen og taktil sans, motorisk trening.

Elevene bør arbeide med å lytte og iaktta i 1. klassetrinnsplanen.

Avskrifter, utenatavskrifter og små diktater.

Planen nevner avskrifter, utenatavskrifter og små diktater.

Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju.

Planen nevner elevforedrag som en aktivitet.

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk.

Planen nevner høyt- og stillelesning, klar uttale, naturlig betoning og god stemmebruk.

Begynnende øving i stillelesning med kontroll av at innholdet er forstått.

Elevene bør begynne å øve på stillelesning og kontrollere at innholdet er forstått.

Innøving av leseteknikker.

Planen nevner innøving av leseteknikker.

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk.

Elevene øver på stillelesning på 1.–3. klassetrinn.

Begynnende øving i stillelesning med kontroll av at innholdet er forstått.

Elevene bør begynne å øve på stillelesning og kontrollere at innholdet er forstått.

Ord. Fri skriftlig framstilling.

Planen nevner ord og fri skriftlig framstilling.

I tillegg til øvinger i fri skriftlig framstilling bør elevene også få noe øving i praktisk skrivning, f. eks. referat, brev, 0.1.

Elevene bør få øving i praktisk skriving, for eksempel referat og brev, på 4.–6. klassetrinn.

dramatisering og mime

Elevene bør arbeide med dramatisering og mime.

— alfabetøving, bruk av ordliste

Planen anbefaler alfabetøving og bruk av ordliste på 2. klassetrinn.

Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim.

Planen anbefaler høytlesning og skjønnlesning knyttet til skuespill, regler og rim.

Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad.

Planen anbefaler klassebibliotek og motiverende lesestoff i ulike vanskegrader.

Større vektlegging på bevisst variasjon av leseteknikker: langsom, konsentrert lesning eller hurtig lesning, alt etter hva og hvorfor vi leser.

Planen anbefaler bevisst variasjon i leseteknikker etter hva og hvorfor man leser.

Stillelesning med oppgaver fra innholdet.

Planen anbefaler stillelesing med oppgaver til innholdet.

— lage dikt, fortellinger, eventyr, skriftlig og muntlig

Elevene skal uttrykke seg fritt muntlig og skriftlig gjennom blant annet dikt, fortellinger og eventyr i 1. klassetrinnsplanen.

Større krav til kritisk holdning.

Planen anbefaler større krav til kritisk holdning, med etisk og estetisk vurdering.

— øve vurderingsevne og kritisk holdning gjennom enkel rubrisering (for/mot, positiv/negativ)

Planen anbefaler å øve vurderingsevne og kritisk holdning gjennom enkel rubrisering, for eksempel for og mot eller positivt og negativt.

Bruk av oppslagsbøker.

Planen anbefaler bruk av oppslagsbøker.

Høytlesning bør være forberedt, og framføres for klasse eller gruppe.

Høytlesning bør være forberedt og framføres for en klasse eller gruppe i 5. klassetrinnsplanen.

En trener videre på teknikker-skumlesning og dybdelesning, notatteknikk.

Planen anbefaler å videreutvikle teknikker for skumlesing, dybdelesing og notatskriving.

— samle opplysninger fra flere kilder, lage kildefortegnelse for et bestemt emne

Planen anbefaler å samle opplysninger fra flere kilder og lage en kildefortegnelse for et bestemt emne.

En kan for eksempel begynne med å sammenlikne hvordan forskjellige aviser presenterer en og samme nyhet.

En kan for eksempel sammenligne hvordan forskjellige aviser presenterer samme nyhet.

Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer.

Elevene bør øve på å lytte til og forstå innhold i film, radio- og fjernsynsprogrammer.

En må på alle trinn legge stor vekt på øving i muntlig framstilling.

På alle trinn skal det legges stor vekt på øving i muntlig framstilling.

Høytlesning og stillelesning.

Elevene bør arbeide med høytlesning.

Redegjøring for innholdet i hørt eller lest tekst.

Planen anbefaler å gjøre rede for innholdet i hørt eller lest tekst.

Øvinger i forskjellige leseteknikker.

Planen anbefaler øving i ulike leseteknikker.

Høytlesning og stillelesning.

Elevene bør arbeide med stillelesning.

— øve selvkritikk og selvvurdering

Planen anbefaler øving i selvkritikk og selvvurdering.

Det er likevel ikke bare spørsmål om å utvikle evnen til å motta. Like viktig er det at elevenes vurderingsevne blir styrket, så de blir

Utsagnet beskriver at elevenes vurderingsevne blir styrket.

Oving i å lytte og se må derfor fra første stund inngå som en viktig del av morsmålopplæringen.

Øving i å lytte og se må fra første stund inngå som en viktig del av morsmålsopplæringen.

Dramatisk virksomhet bør være en naturlig del av norskundervisningen gjennom hele skoletiden.

Dramatisk virksomhet bør være en naturlig del av norskundervisningen gjennom hele skoletiden.

Elevene må gradvis få øving i å uttrykke seg logisk og sammenhengende gjennom referater, elevforedrag, dialoger, intervjuer, diskusjoner 0.1.

Elevene skal gradvis øve på å uttrykke seg logisk og sammenhengende gjennom blant annet referater, foredrag, dialoger, intervjuer og diskusjoner.

Elevene bør etter hvert få trening i å opptre for grupper eller for hele klassen. En bør oppfordre dem til å fortelle om sine egne

Elevene bør få trening i å opptre for grupper eller hele klassen og legge fram meninger.

Målet for leseopplæringen må være å lære elevene å lese på forskjellige måter etter ulike behov.

Leseopplæringen skal lære elevene å lese på forskjellige måter etter ulike behov.

Læreren bør være varsom med å vise fore.

Læreren bør være varsom med å vise fram en dramatisk løsning for elevene.

En må legge stor vekt på å øve opp deres evne til kritisk å vurdere de tekster de møter.

Elevenes evne til kritisk å vurdere tekstene de møter må øves opp.

De må fra første stund vennes til å søke etter innholdet i det de leser.

Elevene må vennes til å søke etter innholdet i det de leser.

Stillelesning må komme inn alt på første trinn og bør etter hvert få en stadig bredere plass.

Stillelesning må komme inn allerede på første trinn og bør etter hvert få større plass.

Ved løsning av oppgaver, bl.a. i matematikk, er det naturlig at elevene lærer seg å bruke denne leseteknikken, likeså ved øving i kritisk lesning.

Elevene lærer å bruke dybdelesing ved oppgaveløsning og øving i kritisk lesing.

Elevene må fa øving i både stillelesning og høytlesning og bli hjulpet til å bli klar over at hver av de to leseformene har sin

Elevene må få øving i både stillelesning og høytlesning og bli kjent med teknikken for hver leseform.

Skumlesning som er den hurtigste formen for studielesning.

Skumlesing er den raskeste formen for studielesing.

En kan tale om flere ulike stillelesningsteknikker, alt etter stoffets art og den hensikt en har med lesni § en - '

Stillelesning kan gjøres på ulike måter etter tekstens art og formålet med lesingen.

Elevene må fa øving i både stillelesning og høytlesning og bli hjulpet til å bli klar over at hver av de to leseformene har sin

Elevene må få øving i både stillelesning og høytlesning og bli kjent med teknikken for hver leseform.

Læreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får høve til å forberede høytlesningen ved først å lese stille igjennom stoffet.

Elevene bør lese stille gjennom stoffet før høytlesning for å forberede seg.

I enkelte tilfeller kan det være naturlig for en gruppe å gi uttrykk for sin opplevelse i en improvisert dramatisering.

Elevene kan uttrykke sin litteraturopplevelse gjennom improvisert dramatisering.

Det kan dreie seg om litteraturhistorisk kunnskap eller kunnskap om den tiden, det landet, det emnet e.l. som diktverket behandler. Det kan altså være nødvendig

Læreren kan gi eller hjelpe elevene med å skaffe seg en forhåndsorientering som kan være nødvendig for å få fullt utbytte av et diktverk.

Klassen må ha til disposisjon et stort og variert utvalg av litteratur, slik at hver enkelt elev kan finne tekster som passer til hans eller

Elevene skal få tilgang til et stort og variert litteraturutvalg tilpasset deres forutsetninger.

gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem, dramatisere et stoff osv.

Elevene kan dramatisere et stoff som arbeidsoppgave.

Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem,

Elevene kan finne opplysninger i oppslagsverk som en arbeidsoppgave.

Elevene bør ha adgang til variert litteraturhistorisk stoff i klasserommet, slik at de som ønsker det, lett kan finne de opplysninger de trenger.

Elevene bør ha tilgang til variert litteraturhistorisk stoff i klasserommet.

Oppgaver i tilknytning til bilder.

Oppgaver i tilknytning til bilder er en mulig oppgavetype.

Situasjonsstiler. Elevene settes inn i en bestemt situasjon ved at læreren forteller eller leser opp noe som fengsler. Når interessen er vakt, får elevene i

Elevene kan skrive videre ut fra en situasjon som læreren har fortalt eller lest opp.

De skal ut fra sine forutsetninger øves opp til å gi uttrykk for tanker, opplevelser og erfaringer.

Elevene skal øves opp til å uttrykke tanker, opplevelser og erfaringer ut fra sine forutsetninger.

Elevene må få øving i å bruke språket i situasjoner der det er behov for å meddele seg til andre, i å gi saklig orientering

Elevene må øve på å bruke språket skriftlig for å meddele seg til andre og gi saklig orientering og redegjørelser.

Etter at slike momenter er blitt aktualisert i samtaleform, får elevene i oppgave å skrive detaljert om dem.

Etter at slike momenter er tatt opp i samtale, får elevene i oppgave å skrive detaljert om dem.

Fortellinger med stoff fra fantasien og fra virkelighetens verden.

Fortellinger kan hente stoff fra fantasi og virkelighet.

Fri skriftlig framstilling har først og fremst til hensikt å stimulere elevenes skaperglede og utvikle deres evne til å gi skriftlig uttrykk for de tanker

Fri skriftlig framstilling har som sikte å stimulere elevenes skaperglede og utvikle evnen deres til å uttrykke tanker skriftlig.

Beskrivelser og detaljskildringer med sakkunnskap som bakgrunnsstoff.

Beskrivelser og detaljskildringer kan ha fagkunnskap som bakgrunn.

Elevene må på et tidlig tidspunkt læres til å bruke ordliste slik at de kan fa rask og effektiv hjelp av den.

Elevene må tidlig lære å bruke ordliste for å få rask og effektiv hjelp.

Viktig er det også at elevene vennes til selv å kontrollere og rette sine egne skriftlige arbeider.

Elevene vennes til å kontrollere og rette sine egne skriftlige arbeider.

Gjenfortelling i tilknytning til et stoff eleven arbeider med.

Elevene kan skrive gjenfortellinger knyttet til stoff de arbeider med.

Men læreren må tidlig lese høyt for dem rim og regler, små vers, enkle fortellinger og barnebøker på sidemålet.

Læreren må tidlig lese høyt for elevene rim, vers, fortellinger og barnebøker på sidemålet.

Med utgangspunkt i talespråket og det elevene har lest og hørt på sidemålet, kan de etter hvert prøve å lage små fristiler eller gjengi hovedinnholdet

Elevene kan lage små fristiler eller gjengi hovedinnholdet i en fortelling ut fra sidemålstekster.

Gjennom hele grunnskolen bør det være nær sammenheng mellom norsk og andre fag.

Det bør være nær sammenheng mellom norsk og andre fag gjennom hele grunnskolen.

5. Klassebibliotek i alle klasserom. Bøkene velges ut og byttes om etter elevenes interesser og behov.

Planen nevner klassebibliotek i alle klasserom, med bøker valgt og byttet ut etter elevenes interesser og behov.

Tilstrekkelig antall eksemplarer og i en del tilfeller klassesett.

Planen nevner tilstrekkelig mange eksemplarer og i noen tilfeller klassesett.

6. Skolebiblioteket. Rikelig utvalg av barneog ungdomsbøker, bøker for voksne, skuespill, lyrikksamlinger, antologier med utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, noveller og eventyr, og dessuten

Planen nevner et rikt skolebibliotekutvalg med bøker for barn, ungdom og voksne, skuespill, lyrikksamlinger, antologier, noveller og eventyr.

Både lærerens daglige vurdering og den mer formelle vurdering bør gjelde resultater og framgang på så mange felter som mulig, således leseferdighet, oppfatningsevne, evne til

Vurderingen bør omfatte resultater og framgang på så mange felter som mulig.

I norsk er det særlig viktig at vurderingen er rådgivende. Skal den kunne være det, må den ta hensyn til individuelle forutsetninger.

Vurderingen av norsk skal være rådgivende og ta hensyn til individuelle forutsetninger.

Likeså må en vurdere elevenes kjennskap til norsk litteratur.

Vurderingen skal omfatte elevenes kjennskap til norsk litteratur.

Ved en undersøkelse av slike elever bør en bruke diagnostiske prøver, selv om også en vanlig leseog diktatprøve kan fortelle noe om årsakene til elevens

Ved undersøkelse av elever med lese- og skrivevansker bør diagnostiske prøver brukes.

kan det stundom være nødvendig å lage felles prøver. Det kan være prøver der en ønsker å måle elevenes kunnskaper og ferdigheter på visse områder,

Vurderingen kan omfatte felles prøver og ferdig utarbeidede prøver, eventuelt normerte.

Et viktig moment ved de grunnleggende skriveøvelsene er at elevene får se skriftformingen bli utført.

Læreren bør vise elevene hvordan skriftforming utføres.

Vurderingen bør omfatte spesielle oppgaver og skriftprøver, men også skrivning i andre fag.

Vurderingen bør omfatte særlige oppgaver og skriftprøver samt skriving i andre fag.

Elevenes skriftlige arbeid må bli gjenstand for vurdering, både med omsyn til orden, oppsetting og skriftform.

Elevenes skriftlige arbeid skal vurderes med hensyn til orden, oppsetting og skriftform.

Faggruppen omfatter stoff som i mange tilfeller kan vurderes forskjellig avhengig av det standpunkt en vurderer ut fra.

Faggruppen omfatter stoff som kan vurderes ulikt ut fra standpunktet en vurderer fra.

Det vil være nødvendig å gjøre et utvalg av det stoffet som er foreslått i planen.

Det skal gjøres et utvalg av stoffet som er foreslått i planen.

På ungdomstrinnet må elevene få utdypet og utfylt sine kunnskaper, og en bør komme nærmere inn på rsaksforhold.

På ungdomstrinnet bør elevene komme nærmere inn på årsaksforhold.

Et koordinert opplegg for samfunnsfag kan også bygge på emneundervisning. En setter da sammen lærestoff fra flere av fagene.

Et koordinert samfunnsfagopplegg kan bygge på emneundervisning der lærestoff fra flere fag settes sammen.

Selv om lærestoffet er ført opp hver for seg i geografi, historie og samfunnskunnskap, bør det i størst mulig utstrekning behandles som en helhet.

Samfunnsfagstoff bør i størst mulig utstrekning behandles som en helhet på tvers av fagene.

I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag.

Planen anbefaler at lesestoff i norsk velges slik at det utdyper emner som behandles i samfunnsfag.

Mellom samfunnsfag og andre fag vil det også være store muligheter for koordinering av lærestoff og arbeidsoppgaver.

Samordning mellom samfunnsfag og andre fag kan også omfatte lærestoff og arbeidsoppgaver.

De må få erfaring i å hente opplysninger fra ulike kilder, og når det høver, bør de foreta ekskursjoner i tilknytning til de emner de

Elevene skal få øving i å hente opplysninger fra ulike kilder.

Forholdene må legges til rette slik at elevene selv kan lære å finne fram til kunnskapene.

Elevene skal lære å finne fram til kunnskapene selv.

Det må legges vekt på individuell vurdering som i størst mulig utstrekning må stimulere eleven til fortsatt arbeid med faget.

Individuell vurdering skal så langt som mulig stimulere eleven til fortsatt arbeid med faget.

I samfunnsfag, som i de andre fagene, skal eleven hjelpes til å vurdere sine egne prestasjoner.

Eleven skal hjelpes til å vurdere egne prestasjoner.

Ved siden av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker, geografisk og historisk atlas, geografisk, historisk og samfunnsaktuell utfyllende lesning, statistiske publikasjoner, aviser, ukeblader,

Skolen skal ha lærebøker ved siden av flere andre typer læremidler.

Innsamling og bruk av materiale : bær, frukt, sopp.

Fjerde klassetrinns veiledende årsplan omfatter innsamling og bruk av materiale.

Vi undersøker og utnytter det nære miljø.

Fjerde klassetrinns veiledende årsplan legger opp til at elevene undersøker og utnytter det nære miljøet.

Videre må en legge vekt på elevens evne til å bruke fagets arbeidsmåter og hjelpemidler.

Vurderingen skal legge vekt på elevens evne til å bruke fagets arbeidsmåter og hjelpemidler.

Ifølge målet for undervisningen i orienteringsfaget i barneskolen er det elevens utvikling og elevens evne til allmenn livsorientering som skal bedømmes. Av dette følger at

Vurderingen skal omfatte elevens allmenne kjennskap og innsikt i orienteringsfagets temaer og interesseområder.