Fra innhold til ferdigheter—eller flere parallelle endringer?

Gjennom profesjonell rettleiing frå læraren, men også gjennom rettleiing og reaksjonar frå andre elevar, kan elevane utvikle evna til å vurdere eigne tekstar.

Rettleiing og reaksjonar frå læraren og andre elevar kan bidra til at elevane utviklar evna til å vurdere eigne tekstar.

Gjennom profesjonell rettleiing frå læraren, men også gjennom rettleiing og reaksjonar frå andre elevar, kan elevane utvikle evna til å vurdere eigne tekstar.

Rettleiing og reaksjonar frå læraren og andre elevar kan utvikle elevanes evne til å vurdere eigne tekstar.

Elevane skal få høve til å utvikle språk-og stilsans gjennom å skrive i ulike situasjonar og i ulike tekstformer.

Elevane skal få høve til å utvikle språk- og stilsans gjennom å skrive i ulike situasjonar og tekstformer.

Så langt det er mogleg, må elevane også utvikle ei medviten, kritisk og analytisk haldning til massemedium.

Elevane skal utvikle ei medviten, kritisk og analytisk haldning til massemedium så langt det er mogleg.

ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne lese og kommentere ulike slag tekstar

Elevene skal kunne analysere og kommentere ulike tekster.

kunne bruke bøker, aviser og andre massemedium som informasjonskjelder

Elevene skal kunne bruke bøker, aviser og andre massemedier som informasjonskilder.

kunne planleggje og gjennomføre eit prosjektarbeid

Elevene skal kunne planlegge og gjennomføre prosjektarbeid.

ha kunnskap om dei viktigaste sjangrane i skjønnlitteratur og sakprosa og kunne skrive ulike slag tekstar

Elevene skal kunne skrive ulike typer tekster.

ha kunnskap om korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst og kunne bruke denne kunnskapen i si eiga skriving

Elevene skal ha kunnskap om hvordan de utvikler, bygger opp, endrer og ferdigstiller en tekst, og bruke denne kunnskapen i egen skriving.

presentasjon

Elevene kan kunne bruke vanlige muntlige framstillingsformer.

Elevane skal få øving i å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar novelle/forteljing møteinnkalling referat (inkludert møtereferat) -brev

Elevene skal få øving i å skrive i ulike sjangre, både sakprosa og skjønnlitteratur.

ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne bruke denne kunnskapen når ein arbeider med litteratur

Elevene skal ha kunnskap om grunnelementer i tekstanalyse og bruke denne kunnskapen i litteraturarbeidet.

dramatisering/rollespel

Elevene skal kunne bruke vanlige muntlige framstillingsformer, blant annet dramatisering og rollespill.

kjenne til og kunne bruke ordlister, ordbøker og andre typar oppslagsverk som hjelpemiddel

Elevene skal kunne bruke ordlister, ordbøker og andre oppslagsverk som hjelpemidler.

kunne nytte ulike arbeidsformer i faget, til dømes gruppearbeid og prosjektarbeid

Elevene skal kunne bruke ulike arbeidsformer, som gruppearbeid og prosjektarbeid.

kunne nytte biblioteket for å finne fram til stoff dei treng

I Modul 1 for yrkesfaglige studieretninger skal elevene kunne bruke biblioteket for å finne stoff de trenger. Dette er elevens informasjonsinnhenting, ikke et krav om bibliotekanskaffelse.

enkel analyse og tolking av tekstar

Elevene skal kunne skrive enkle analyser og tolkninger av tekster.

Elevane skal få øving i å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar bokmelding (og ev. filmmelding) enkel analyse

Elevene skal få øving i å skrive i ulike sjangre, både sakprosa og skjønnlitteratur.

kunne nytte biblioteket meir sjølvstendig for å finne fram til stoff dei treng

Elevene skal kunne bruke biblioteket mer selvstendig for å finne nødvendig stoff.

kunne nytte ulike arbeidsformer i faget, til dømes prosjektarbeid

Elevene kan kunne bruke ulike arbeidsformer, blant annet prosjektarbeid.

kjenne til korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst, og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med eiga skriving, gjerne med

Elevene skal kunne bruke kunnskap om tekstutvikling i arbeidet med egen skriving.

kunne bruke bøker, aviser og andre massemedium som informasjonskjelder

Elevene skal kunne bruke bøker, aviser og andre massemedier som informasjonskilder.

dramatisering/rollespel

Elevene kan kunne bruke vanlige muntlige framstillingsformer, blant annet dramatisering og rollespill.

presentasjon

Presentasjon er en muntlig framstillingsform elevene kan kunne bruke.

kunne planleggje og gjennomføre eit større arbeid

Elevene skal kunne planlegge og gjennomføre et større arbeid.

Elevane skal få øving i å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes

Elevene skal kunne skrive i ulike sjangrer, både sakprosa og skjønnlitteratur.

ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst

Grunnkurset krever grunnleggende ord- og setningslære som skal kunne brukes i arbeid med språk og tekst.

kunne skrive ein analyse av ein skjønnlitterær tekst

Elevene skal skrive analyser av skjønnlitterære tekster og sakprosatekster.

kunne samarbeide om oppgåver og prosjekt

Elevene skal kunne samarbeide om oppgaver og prosjekter.

kunne finne fram til høveleg kjeldemateriale og kunne bruke det på ein kritisk måte

Modul 3 krever at eleven finner egnet kildemateriale og bruker det kritisk som del av selvstendig studiearbeid.

kunne skrive lengre tekstar med god struktur og samanheng (t.d. resonnerande framstillingar, utgreiingar, drøftingsoppgåver, analyse av skjønnlitteratur og sakprosa, essay, kåseri og novelle/forteljing)

Elevene skal kunne skrive lengre tekster med god struktur og sammenheng i ulike sjangre.

ha god kunnskap om litterær analyse

Elevene skal ha god kunnskap om litterær analyse.

studium av massemedium som informasjonskjelde

Særemnet i massemedium kan vere studium av massemedium som informasjonskjelde.

Elevane skal ha planlagt, gjennomført og presentert (skriftleg eller munnleg) eit større arbeid.

Elevane skal planleggje, gjennomføre og presentere eit større arbeid.

kunne planleggje og gjennomføre eit større arbeid, individuelt og i samarbeid med andre

Elevane skal planleggje og gjennomføre eit større arbeid individuelt og i samarbeid med andre.

kunne planleggje og evaluere eiga læring i faget i samarbeid med lærar

Eleven skal planlegge og evaluere egen læring i samarbeid med læreren.

Eit nyttig hjelpemiddel i vurderingsarbeidet undervegs kan vere at eleven fører arbeidsbok, loggbok, dagbok eller liknande som er knytt til gjennomføringa av opplæringa.

Eleven kan føre arbeidsbok, loggbok, dagbok eller liknande knytt til gjennomføringa av opplæringa.

Vurdering undervegs har som føremål å informere og motivere elevane og lærarane i arbeidet med å nå opplæringsmåla.

Underveisvurdering har som formål å informere og motivere elever og lærere i arbeidet med å nå opplæringsmålene.

I kvart av skoleåra skal elevane gjennomføre eitt eller fleire prosjektarbeid.

Hvert skoleår krever ett eller flere prosjektarbeider, og minst ett skal være tverrfaglig på tvers av fellesfag og studieretningsfag. Formuleringene etablerer ikke elevstyrt undersøkelse, elevvalg av tema eller et særskilt produktkrav.

Standpunktkarakterane i norsk skriftleg (hovudmål og sidemål) skal setjast på grunnlag av eit breiare utval av oppgåvetypar og skrivesituasjonar enn eksamenskarakteren

Skriftlig standpunkt skal bygge på et bredere utvalg oppgavetyper og skrivesituasjoner enn eksamenskarakteren, slik at eksamen ikke blir eneste kompetansebelegg.

Resultat av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakterane.

Resultater av prosjektarbeid skal inngå som vurderingsbelegg i standpunktkarakterene.

Samfunnslære er et fag som det er naturlig å inkludere i tverrfaglige prosjekter innen alle studieretninger.

Samfunnslære kan inngå i tverrfaglige prosjekter innen alle studieretninger.

Vurdering underveis har til hensikt å informere og motivere elever og lærere i arbeidet med å nå opplæringsmålene.

Planen fastsetter vurdering underveis som en av to vurderingstyper og angir informasjon og motivasjon i arbeidet mot opplæringsmålene som formål.

I løpet av skoleåret skal alle elever gjennomføre ett eller flere prosjektarbeider.

Alle elever skal gjennomføre ett eller flere prosjektarbeider, der minst ett kombinerer felles allmenne fag og studieretningsfag. Den passive setningen om valg av tema og problemstillinger etablerer ikke elevstyrt undersøkelse eller hvem som velger.

Resultatet av prosjekt-og gruppearbeid, framføring av foredrag og eventuelle skriftlige prøver skal inngå i standpunktvurderingen.

Standpunktvurderingen skal omfatte resultat av prosjekt- og gruppearbeid og foredragsframføring; skriftlige prøver inngår bare når de brukes (eventuelle).

Historie er et ferdighetsfag som gir øvelse i vitenskapelig tenkemåte gjennom sine spørsmålstillinger, analyse av årsakssammenhenger og bruk av kildekritiske og andre metoder for å

Faget gir øvelse i analyse av historiske årsakssammenhenger.

Vår egen tid plasseres i en historisk sammenheng og gir menneskene muligheter til å forstå seg selv og sin egen samtid på en bedre måte.

Historiefaget plasserer samtiden i en historisk sammenheng.

kunne forstå hva som påvirker valg av emner, fakta, årsaksforklaringer og framstillingsformer hos historikere

Elevene skal kunne forstå hva som påvirker historikeres valg av årsaksforklaringer.

kunne plassere viktige hendinger og utviklingstrekk i ulike deler av verden i en historisk sammenheng

Elevene skal kunne plassere viktige hendelser og utviklingstrekk i en historisk sammenheng.

kunne vurdere hvordan grupper og samfunn forstår og bruker historien på forskjellig måte

Felles mål krever at elevene vurderer hvordan grupper og samfunn forstår og bruker historien forskjellig. Påstanden gjelder historieforståelse og historiebruk hos disse aktørene, ikke bare forståelse av historikeres emnevalg, kildeinnsamling eller et krav om elevstyrt undersøkelse.

kunne forstå årsaker til at samfunn er stabile eller endrer seg

I Eldre historie for allmennfaglig retning skal elevene forstå årsaker til at samfunn er stabile eller endrer seg. Formuleringen står i mål 1, som også krever kunnskaper om hovedtrekk i norsk historie i et nordisk perspektiv. Det kodes ingen forklaringshandling bare ut fra verbet forstå.

3b kjenne metoder som brukes for å samle inn, granske og analysere historisk materiale, og kunne bruke disse i eget arbeid

Elevene skal kjenne metoder for å samle inn, granske og analysere historisk materiale og kunne bruke dem i eget arbeid.

kunne vurdere historiske framstillinger og bruk av historien spørrende og kritisk

I Eldre historie for allmennfaglig retning skal elevene vurdere historiske framstillinger og bruk av historien spørrende og kritisk. Dette er vurdering av framstillinger og historiebruk, ikke i seg selv et krav om elevformulerte undersøkelsesspørsmål.

3a kunne forstå grunnleggende historiske begreper som årsak og virkning og kontinuitet og endring

Elevene skal forstå grunnleggende historiske begreper om årsak og virkning.

kunne vurdere historiske framstillinger og bruk av historien spørrende og kritisk

I Nyere historie skal elevene vurdere historiske framstillinger og bruk av historien spørrende og kritisk. Én kildepåstand gjelder de tre modellerte elevprofilene for dette kurset; den er atskilt fra den tilsvarende formuleringen i Eldre historie.

Vurdering underveis har til hensikt å informere og motivere elever og lærere i arbeidet med å nå opplæringsmålene.

Felles vurderingskapittel fastsetter underveisvurdering som en av to hovedtyper av vurdering og angir informasjon og motivasjon i arbeidet mot opplæringsmålene som formål. Påstanden gjelder de fire oppgitte elevprofilene, ikke faktisk vurderingspraksis eller et ubetinget krav om arbeidsbok, loggbok eller dagbok.

Tema og problemstillinger for prosjektarbeid skal velges innenfor læreplanens rammer.

Prosjektarbeidets tema og problemstillinger skal velges innenfor læreplanens rammer.

Så langt det er mulig skal minst ett prosjektarbeid være tverrfaglig.

Minst ett prosjektarbeid skal så langt det er mulig være tverrfaglig.

I løpet av skoleåret skal alle elever gjennomføre ett eller flere prosjektarbeider.

Felles vurderingskapittel krever at alle elever gjennomfører ett eller flere prosjektarbeider i løpet av skoleåret. Så langt det er mulig skal minst ett være tverrfaglig; tema og problemstillinger skal velges innenfor læreplanens rammer. Dette angir ikke hvem som velger, elevstyrt undersøkelse, skriftlig produkt eller en ekstra prosjektkvote for hver profil.