Fra innhold til ferdigheter—eller flere parallelle endringer?

Gjennom undervisningen i faget må elevene få *ving i. ulike arbeidsmåter - individuelt og sammen «ned andre -og veiledning og tving i å bruke slike

Elevene skal få veiledning og øving i å bruke hjelpemidler som kan fremme effektiv læring og orientering i faget.

Ett mål for den muntlige opplæringen må være at elevene kan lese tydelig og riktig og at de kan oppfatte og formidle innholdet i tekster

Elevene skal kunne formidle innholdet i tekstene de arbeider med.

Ett mål for den muntlige opplæringen må være at elevene kan lese tydelig og riktig og at de kan oppfatte og formidle innholdet i tekster

Elevene skal kunne lese tydelig og riktig.

Ett mål for den muntlige opplæringen må være at elevene kan lese tydelig og riktig og at de kan oppfatte og formidle innholdet i tekster

Elevene skal kunne oppfatte innholdet i tekstene de arbeider med.

a: Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering)

Saklig skildring, utgreiing, beskrivelse og orientering er oppgavetyper.

a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon)

Enklere resonnerende oppgaver er oppgavetyper, eventuelt med dokumentasjon.

skal klassen ha arbeidet med den felles kjernen av a-oppgaver,

Oppgavetypene i det felles kjernestoffet skal være arbeidet med i løpet av årskurset.

a; Skildring, skisse

Personlig pregede fremstillinger omfatter skildring og skisse.

Bruk av oppslagsbøker og bibliotek

Arbeidsteknikken omfatter bruk av oppslagsbøker og bibliotek.

Foredrag, orientering, nå bredere lagt opp

Andre årskurs omfatter foredrag og orientering med bredere opplegg.

Videreføring av aktivitetene fra 1, år, så langt det er naturlig og ønskelig

Emnelisten for andre årskurs viderefører aktivitetene fra første år så langt det er naturlig og ønskelig.

Leseteknikker (oversikts-, n*r- og skurr.lesing)

Arbeidsteknikken omfatter leseteknikker som oversikts-, nær- og skumlesing.

Vurdering OR koibrentar til skriftlige arbeid

Andre årskurs omfatter vurdering og kommentar til skriftlige arbeid.

På grunnlag av et slikt tekstmateriale blir kandidaten bedt om å velge én av flere alternativt formulerte synsvinkler. Kan kan f. eks. velge en argumenterende

Elevene kan velge én av flere alternativt formulerte synsvinkler på grunnlag av tekstmateriale.

Et slikt strfrre tekstmateriale vil normalt også kunne åpne mulighet for et fritt formet essay eller bl.a. et tenkt radiokåseri.

Oppgaven kan åpne mulighet for et fritt formet essay eller et tenkt radiokåseri.

I samarbeid med læreren må elevene få riiaelig anledning til å arbeide med emner som de har spesiell interesse for, og de må få hjelp

Elevene skal få hjelp til å finne stoff.

Lese«*vinger med veiledninp har til formal å hjelpe elevene til er. bedre o£ 3ikrere uttale» en tydeligere op mer sassnenhengende lesning og en klarere framføring

Elevene øver på uttale, lesning og framføring gjennom leseøvinger med veiledning.

Tekstanalyse op tolkning kan naturlig knyttes til fordypningsiesningen.

Tekstanalyse og tolkning kan knyttes til fordypningslesningen.

Det skriftlige arbeidet bør legges opp slik at det blir en klar progresjon i årskurset og en stigende vanskegrad fra årskurs til årskurs.

Skriftlig arbeid bør ha klar progresjon i årskurset og stigende vanskelighetsgrad mellom årskursene.

Presentasjonen av gruppearbeidet i samlet klasse er en viktig del av denne undervisningen.

Presentasjonen av gruppearbeidet for klassen er en viktig del av undervisningen.

foredrag (av lærer, elever eller andre),

Elevene kan holde foredrag som en form for klasseundervisning.

De skriftlige prøvene bør være av varierende slag sli* at elev» ene kan få vise sin ferdighet på ulike orråder»

De skriftlige prøvene bør variere slik at elevene kan vise ferdigheter på ulike områder.

Et godt utvalg av klassesett «d norsk skjønnlitteratur både på hovedmålet: og sidemålet.

Skolen har klassesett med norsk skjønnlitteratur på både hovedmålet og sidemålet.

- vanlig fri stil av resonnerende art.

Eksamen i tredje årskurs kan ha en vanlig fri stil av resonnerende art.

Et gcdt utvalg av norsk skjønnlitteratur, s*rlig nyere litteratur, i enkeltbind i skolens bibliotek,

Skolens bibliotek har et godt utvalg av norsk skjønnlitteratur, særlig nyere litteratur, i enkeltbind.

fjordens historie bør i undervisningen koordineres med verdenshistorien» idet en understreker likheter og forskjeller i utviklingen i Nor/re, resten av Korden og det øvrige Europa.

Elevene bør sammenligne utviklingen i Norge, resten av Norden og det øvrige Europa.

Det mål en b,?r sikte mot er at elevene skal lære å lese historiske fre.Tsytlllir.ger spørrende og kritisk, selv formulere problemstillinger og arbeide analytisk med

Elevene skal lære å lese historiske framstillinger spørrende og kritisk.

Det mål en b,?r sikte mot er at elevene skal lære å lese historiske fre.Tsytlllir.ger spørrende og kritisk, selv formulere problemstillinger og arbeide analytisk med

Elevene skal arbeide analytisk med historisk materiale på et elementært plan.

P* denne rrHen kan ca tr^n- 3 elevene i å trekke ut det vesentligste i en takst", å" stille spørsmål til taksten, å trekke ut

Elevene kan trenes i å trekke ut det vesentligste, stille spørsmål til teksten og trekke ut årsaker og følger.

Denne arbeidsmåten gir som ra^el best resultat hvis hjemmearbeidet har vært styrt av konkrete soørsn^l i tilknytning til stoffet. Det kan f. eks. v&jre spørsmål

Elevene kan lære å forklare begreper og årsaker til eller følger av en bestemt begivenhet gjennom konkrete spørsmål knyttet til stoffet.

Lærerforedrag ei* utvilsomt den mest tldssparende undervisningsform v.Lr man skai presentere et erme i oversiktsform* knytte en tråd mellom to emneområder, klargjøre og innøve terminologi

Lærerforedrag anbefales som en tidsbesparende undervisningsform for å presentere emner i oversiktsform, knytte emneområder sammen, klargjøre terminologi og trene notatteknikk.

Den bør videre være forsynt med utdrag av kilder, kart og et fyldig billedmateriale som både bringer elevene i direkte kontakt med den historiske virkelighet

Lærebøkene i historie bør inneholde utdrag av kilder, kart og billedmateriale som kan brukes i arbeidsoppgaver.

Ved siden av grunnbøkene må elevene og læreren ha lett adgang til supplerende litteratur og audiovisuelle hjelpemidler.

Elevene og læreren må ha lett adgang til supplerende litteratur og audiovisuelle hjelpemidler.

Leksika, tidsskrifter, statistiske publikasjoner, historiske, økonomiske og politiske håndbøker, historiske kilde- 03 billedsamlinger, monografier, biografier, memoarer 0.1. bør være lett tilgjengelige for elevene.

Skolene bør gjøre leksika, tidsskrifter, statistiske publikasjoner og andre oppslags- og kilderessurser lett tilgjengelige for elevene.

- trening i å finne fram til og arbeide selvstendig og analytisk med stoff som formidler fakta og meninger om samfunns forhold

Elevene trenes i å finne fram til og arbeider selvstendig og analytisk med stoff om samfunnsforhold.

Elevene må læres opp til på egen hånd å finne fram til opplysninger utenom lærebøkene og å skille mellom saklig opplysning og propaganda.

Elevene skal lære å finne opplysninger på egen hånd utenom lærebøkene.

Elevene skal finne noe stoff ved skumlesing, noe ved hjelp av innholdsfortegnelse og register,

Planen krever: «Elevene skal finne noe stoff ved skumlesing, noe ved hjelp av …».

Gruppearbeid bør etter hvert bli en viktig arbeidsmåte.

Gruppearbeid bør etter hvert bli en viktig arbeidsmåte.

Elevene må oppmuntres til å bruke lærebøkene aktivt, streke under, nummerere momenter og notere i margen.

Elevene skal bruke lærebøkene aktivt ved blant annet å streke under, nummerere momenter og notere i margen.

Oppgåvene må være slik at de gir trening i å finne opplysninger i bøker, oppslagsverk og tabeller og ved enkle intervju og andre undersøkelser.

Planen krever: «Oppgåvene må være slik at de gir trening i å finne opplysninger i bøker, …».

En stor del av arbeidet i faget bør bestå i at elevene løser oppgåver i tilknytning til det stoffet som de skal lære.

Elevene bør løse oppgaver i tilknytning til stoffet de bør lære.

Noen av arbeidsoppgåvene bør derfor formes slik at eievene må ut i byen eller bygda for å samle inn opplysninger.

Noen arbeidsoppgaver bør utformes slik at elevene bør samle inn opplysninger utenfor skolen.

Hver elev skal således minst én gang i 2. eller 3. klasse gi en muntlig redegjørelse i sin klasse, og elevene skal da ha forberedt

Hver elev skal minst én gang i andre eller tredje klasse gi en muntlig redegjørelse i klassen.

Elevene skal også lære å presentere resultatet av et gruppearbeid for de andre elevene i klassen.

Elevene skal lære å presentere resultatet av gruppearbeid for klassen.

Spesielt vil det være behov for koordinering med studiet av politiske ideologier i historiekurset.

Samfunnskunnskap bør koordineres med studiet av politiske ideologier i historiekurset.

En del av arbeidet med fordypningsemnene vil måtte foregå utenfor skolens lokaler, f.eks. i større bibliotek, gjennom kontakt med eksperter på deres arbeidssted, ved feltarbeider

Elevene kan bruke bibliotek som arbeidsressurs i arbeidet med fordypningsemner.

Evalueringen må skje fortløpende, og når terminkarakteren, årskarakterer og standpunktkarakterer skal settes, skal det tas hensyn til elevens jevne arbeid på egen hånd og i

Elevenes løpende arbeid på egen hånd og i ulike former for arbeidsfellesskap skal tas med i karaktersettingen.

Ved fastsetting av standpunktkarakter bør man legge stor vekt på særoppgaven og arbeidet med fordypningsemnene.

Standpunktkarakteren bør legge stor vekt på særoppgaven og arbeidet med fordypningsemnene.

Det må legges vekt på evnen til seiv å formulere problemstillinger og til å finne fram til, finne fram i, forstå og utnytte forskjellige informasjonskilder.

Evalueringen skal legge vekt på elevenes evne til å finne, forstå og utnytte informasjonskilder.

Skolen må ha et eksemplar til hver elev (eller til hver gruppe) av bøker og andre hjelpemidler som skal brukes ved løsningen av arbeidsoppgåver.

Skolen skal ha et eksemplar av bøker og andre hjelpemidler som skal brukes til arbeidsoppgaver, til hver elev eller gruppe.

Fagavdelingen eller skolens bibliotek må inneholde supplerende litteratur i form av håndbøker, tidsskrifter, oppslagsverker og dagsaviser til bruk for undervisningen i samfunnskunnskap.

Planen krever: «Fagavdelingen eller skolens bibliotek må inneholde supplerende litteratur i …».

Hver elev bør føre arbeidsbok med løsninger og resultater av arbeidsoppgåvene, referat fra foredrag, samtaler og ekskursjoner og notater om stoff som ikke er å

Hver elev bør føre arbeidsbok med løsninger, resultater, referater og notater fra undervisningsarbeidet.

Det er viktig at elevene får en viss øvelse i å gjøre bruk av Statistisk årbok.

Elevene øver på å bruke Statistisk årbok.

Under behandlingen av handelspolitikken må det gis et historisk tilbake blikk hvor det pekes på årsaker til mer proteksjonistiske og frihandelsvennlige løsninger, og hvilke virkninger

Elevene skal lære om årsakene til mer proteksjonistiske og frihandelsvennlige handelspolitiske løsninger og virkningene disse fikk.

Stoff kan eventuelt skaffes til veie ved å pålegge elever å ta utklipp fra f.eks. to eller flere større aviser som representerer hvert sitt politiske

Elever kan pålegges å hente utklipp fra aviser med ulike politiske syn som stoff til diskusjonene.

I vårsemestret bør en kunne supplere un< -wisningen med elevforedrag, spesielt når en behandler avsnittene om penger og kreditt, utanriksøkonomi og offentlig økonomi.

Undervisningen i vårsemesteret bør kunne suppleres med elevforedrag.

Med grunnlag i grupperapportene kan man da i plenum ta for seg avsnitt for avsnitt.

Grupperapportene kan danne grunnlag for gjennomgang av avsnitt for avsnitt i plenum.

For påbyggingskurset på 5 uketimer vil det sannsynligvis være en stor fordel å behandle stoffet fra Langtidsprogrammet å grupper.

For påbyggingskurset på fem uketimer nevnes gruppearbeid med Langtidsprogrammet, der gruppene trekker ut stoff de finner særlig interessant.

Oppgåvene kan gis som gruppeoppgaver eller som hjemmeoppgaver for de enkelte elever.

Elevene kan få oppgaver knyttet til gjennomgangen av det teoretiske stoffet, som gruppeoppgaver eller hjemmeoppgaver.

De enkelte grupper kan få som oppdrag å trekke ut det stoff som de finner av særskilt interesse i de enkelte avsnitt.

Gruppene kan få i oppdrag å trekke ut stoff de finner av særskilt interesse i de enkelte avsnittene.

På enkelte skoler vil en av organisatoriske og Økonomiske årsaker finne det hensiktsmessig å gi felles undervisning for påbyggingskursene i de to timene som vedrører

På enkelte skoler kan felles undervisning for påbyggingskursene i de to timene som gjelder det minste kurset, være hensiktsmessig.

En måtå anvende timene på,er at elevene arbeider med stoff eller oppgåver i grupper.

Elevene ved det største kurset kan arbeide med stoff eller oppgaver i grupper i timene som blir til disposisjon.

Konsekvensen av dette blir at såvel undervisningen som prøver/eksamener må legges slik opp at disse nevnte egenskaper kan komme fram og bli målt.

Undervisning og prøver eller eksamener skal legges opp slik at elevenes skriftlige og muntlige framstillingsevne kan komme fram og bli målt.

Evaluering av sosialøkonomi må ta hensyn til at elevene gjennom tilegnede kunnskaper skal ha ervervet evne til skriftlig og muntlig framstilling av økonomiske resonnementer.

Evalueringen skal ta hensyn til elevenes evne til skriftlig og muntlig framstilling av økonomiske resonnementer.

En regelmessig forekommende post som "økonomisk kvarter" i radio bør elevene sterkt animeres til å lytte til.

Elevene bør lytte til radioprogrammet «økonomisk kvarter».

Læreren må i tillegg til den teoretiske behandling i læreboka, forsøke å venne elevene til å hente inn stoff utenfra til å belyse og supplere

Læreren skal venne elevene til å hente inn stoff utenfra for å belyse og supplere lærebokstoffet.

Læreren må i tillegg til den teoretiske behandling i læreboka, forsøke å venne elevene til å hente inn stoff utenfra til å belyse og supplere

Læreboka inngår som grunnlag for den teoretiske behandlingen og skal suppleres med stoff utenfra.

Ved siden av vanlige lærebøker bør en i tilvalgsfaget bruke: kilder fra spesielle kildesamlinger sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn større historiske verker kart,

Tilvalgsfaget anbefales å bruke vanlige lærebøker som hjelpemiddel.

Val av lesnad kan og tilmåtast arbeidsmetodar som gruppe-arbeid, sjølvstendige arbeidsprosjekt, samarbeid med andre fag som grensar opp til norrønt mål osv.

Arbeidet med lesning kan legges opp i samarbeid med andre fag som grenser opp til norrønt.

Val av lesnad kan og tilmåtast arbeidsmetodar som gruppe-arbeid, sjølvstendige arbeidsprosjekt, samarbeid med andre fag som grensar opp til norrønt mål osv.

Valg av lesning kan tilpasses gruppearbeid, selvstendige arbeidsprosjekter og samarbeid med andre fag.

Med fritt valt arbeid tar ein sikte på at elevane kan arbeide sjølvstendig, individuelt eller i grupper, med særskilte oppgåver i samband med norrøn litteratur

Elevene arbeider selvstendig, individuelt eller i grupper, med oppgaver om norrøn litteratur eller kultur.

Føremålet med ekstensiv lesnad er å gi elevane ei noko breiare innføring i norrøn prosalitteratur og trena opp evna til å forstå meininga i ein

Ekstensiv lesning trener opp evnen til å forstå tekstmening ut fra sammenhengen.

Ekstensiv lesing vil seie at elevane les igjennom og forstår innhaldet i tekstane utan å leggje vekt på om kvar einskild språkleg detalj er forstått.

Elevene leser gjennom tekster og forstår innholdet uten å legge vekt på forståelse av hver enkelt språklig detalj.

Ein brukar ei godkjend lærebok i norrønt.

Læreren bruker en godkjent lærebok i norrønt.

Dei må skaffe seg ordbok, og få Øving i å slå opp ord.

Elevene skal øve på å slå opp ord i ordbok.

Slike utgreiingar legg dei munnleg fram for klassa.

Elevene legger fram utgreiingene muntlig for klassen.

På dette steget er omsetjinga først og fremst ei prøve på om eleven har forstått innhaldet i teksten

Omsetjing blir brukt som prøve på om eleven har forstått tekstinnhaldet.

Det kan vere på sin plass å la elevane lage små utgreiingar frå desse emneområda.

Elevene kan lage korte utgreiinger om emner fra realopplysningene.

Resultatet av eit slikt arbeid legg elevane fram for samla klasse i skriftleg eller munnleg form.

Elevene legger fram resultatet skriftlig eller muntlig for klassen.

I praksis vil dette gå føre seg på det viset at desse elevane arbeider sjølvstendig, individuelt eller i grupper, medan læraren underviser dei andre elevane

Elevene arbeider selvstendig, individuelt eller i grupper med særoppgaver.

Elevane skal og få trening i å gi språklege og reale forklaringar på problem i teksten.

Elevene skal få trening i å gi språklige og faglige forklaringer på problemer i teksten.

Døme på slike emne er: Innsamling av ord og nemningar knytte til gammalt arbeidsliv (husflid, kledetilverknad, matstell, utearbeid osv.), målførestudium, språk i folkeviser og segner,

Innsamling av ord knyttet til gammelt arbeidsliv er nevnt som eksempel på mulige emner.

Resultata skal presenterast for klassa, og dei elevane som høyrer på, skal venje seg til å notere det viktigaste av det som vert lagt fram*

Elevene skal presentere resultatene for klassen.

Dette £ret skal eleven få Øving i å oppfatte det vesentlege i ein ukjend tekst utan å hekte seg i detaljar.

Eleven skal øve på å oppfatte det vesentlige i en ukjent tekst uten å henge seg opp i detaljer.

Dei skriftlege oppgåvene fell i to delar: Omsetjing og kommentar.

Skriftlige oppgaver omfatter oversettelse og kommentar.

Eitt mål for faget er det at elevane skal lære å lese og skjøne norrønt mål.

Elevene skal lære å lese og forstå norrønt mål.

For å prøve denne evna, må ein av og til la elevane få arbeide med tekstar som er ukjende på førehand.

Ukjente tekster skal brukes for å prøve elevenes evne til å anvende kunnskapene sine.

Evalueringa må byggje på det inntrykket læraren får av eleven i det jamne skulearbeidet, lesing, omsetjing, utgreiing om grammatiske former og reglar og eventuelle saklege

Elevens lesing, oversettelse, grammatikkutgreiinger og kommentarer inngår i vurderingsgrunnlaget.

På dette steget vil ein og setje større krav til elevens evne til å sjå norrønfaget i ein større samanheng.

Vurderingen legger også vekt på elevens evne til å se norrønfaget i en større sammenheng.

a) - evna til å skjøne ein norrøn tekst.

Den skriftlige eksamenen vurderer blant annet evnen til å forstå en norrøn tekst.

Munnleg eksamen vil gå ut på å lese opp, omsetje og kommentere eit stykke som er henta frå det intensive pensum.

Den muntlige eksamenen omfatter at kandidaten leser opp, oversetter og kommenterer et stykke fra det intensive pensum.

Særleg dei elevar som skal halde fram med 5-timars kurset, må lære seg å bruke ein systematisk oppbygd grammatikk.

Elevene som skal fortsette på femtimerskurset, må lære å bruke en systematisk oppbygd grammatikk.

Ei vanleg lærebok i norrønt mål.

En vanlig lærebok i norrønt språk skal være blant hjelpemidlene elevene skal ha.

Eit godt utval, eventuelt klassesett, av norrøn litteratursoge, omsett norrøn litteratur (ættesoger, fornaldarsoger, lover osv,).

Skolen bør ha et utvalg, eventuelt klassesett, av oversatt norrøn litteratur.

Dei må’ lære det moderne ordtilfanget så godt at dei nokolunde lett kan lese islandske aviser, tidsskrift eller annan litteratur.

Elevene skal lære moderne islandsk ordforråd slik at de kan lese islandske aviser, tidsskrifter og annen litteratur.

Som ei prøve på kor god ordkunnskapen er, skal elevane kunne omsetje til norsk vanleg islandsk normalprosa.

Elevene skal kunne omsette vanlig islandsk normalprosa til norsk som prøve på ordkunnskapen.

Læreboka i islandsk må gi ei nokolunde fyldig innføring i lydlæra, eit oversyn over bøygningsverket og dei viktigaste særdraga ved syntaksen.

Læreboka i islandsk skal gi en fyldig innføring i lydlære, bøyningsverk og sentrale syntakstrekk.

Elevane må under heile kurset få høve til å korrigere uttalen sin ved å høyre på islandske originalopptak.

Elevene må kunne korrigere uttalen sin ved å lytte til islandske originalopptak gjennom hele kurset.

Uttaletreninga vil krevje at ein gjennom heile kurset driv mykje med høgtlesing»

Uttaletreningen krever mye høytlesing gjennom hele kurset.

Arbeidet med islandsk vil utvikle vidare evna til å lese systematisk, venje seg til å leggje merke til språklege detaljar og til samanhengen i språket.

Elevene utvikler evnen til å lese systematisk og legge merke til språklige detaljer og sammenhenger i språket.

Etter kvart som ein kjem i gang med tyngre tekstar, må elevane venjast til å bruke ordbok ved sida av læreboka.

Elevene skal etter hvert lære å bruke ordbok ved siden av læreboka.

Målet for faget er at eleven skal tileigne seg god uttale i islandsk* og god forståing av det han høyrer eller les av islandsk»

Islandskfaget skal gi eleven forståelse av det eleven hører eller leser på islandsk.

På den andre sida må han krevje at elevane blir tolleg støe i bøyingssystemet og tileignar seg eit rimeleg stort ordforråd.

Elevene skal bli nokså stødige i islandsk bøyningssystem og tilegne seg et rimelig stort ordforråd.

Så langt han kan, må han nytte ut den naturlege interessa for eit nytt og eigenarta mål, og prøve å få elevane til sjølve å

Elevene skal selv finne fram til systemet og sammenhengen i islandsk.

Dei konkrete kunnskapane i målet lar seg lettast måle i det daglege arbeidet og i skriftlege prøver.

Elevens kunnskap vurderes i det daglige arbeidet og i skriftlige prøver.

Til skriftleg eksamen vil det bli gjeve ein islandsk tekst til omsetjing. Teksten vil vere henta frå islandsk normalprosa og ikkje vere altfor lett. Elevane

Til skriftlig eksamen kan eleven oversette en islandsk tekst, og eleven kan bruke ordbok som hjelpemiddel.

a) — evna til å skjøne ein islandsk tekst. I det ligg evna til å oppfatte teksten intuitivt ut frå den kunnskap kandidaten har om

Skriftlig eksamen skal måle elevens evne til å forstå en islandsk tekst.

Kandidaten skal lese opp og omsetje eit stykke frå det pensum han har lese intensivt.

Muntlig eksamen krever at kandidaten leser opp et stykke fra pensum kandidaten har lest intensivt.

Det er føresetnaden at skulen skaffar kompletterande lesestoff på islandsk-

Skolen forutsettes å skaffe supplerende lesestoff på islandsk.

Skulen må i klassesett eller i boksamlinga skaffe noko islandsk litteratur til utfylling-

Skolen skal skaffe islandsk litteratur til utfylling i klassesett eller boksamlingen.

Dessutan skal dei ha ei høveleg stor ordbok.

Elevene skal ha en passende stor ordbok.

Elevane treng ei lærebok i islandsk.

Elevene trenger en lærebok i islandsk.

Praktisk skriveøving i tiiknytning til de ulike emnene.

Elevene bør ha praktisk skriveøving knyttet til de ulike emnene.

Arbeidet legges opp slik at elevene seiv aktiviseres til å finne stoff som kan nyttes i undervisningen.

Elevene bør finne stoff som kan brukes i undervisningen.

Individuelle oppgåver vil det være rik mulighet for å legge opp i faget, enten som en muntlig utgreiing om et emne eller som en skriftlig

Elevene kan holde muntlige utgreiinger om emner som individuelle oppgaver.

Individuelle oppgåver vil det være rik mulighet for å legge opp i faget, enten som en muntlig utgreiing om et emne eller som en skriftlig

Elevene kan få skriftlige oppgaver som individuelle oppgaver.

Enkelte skriftlige prøver med henblikk på evaluering kan nyttes dersom det er behov for det.

Enkelte skriftlige prøver kan brukes ved behov som evalueringsgrunnlag.