Fra innhold til ferdigheter—eller flere parallelle endringer?

utvikle elevane si evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at dei greier å oppfatte andre og sjølv uttrykkje seg sikkert og variert

Undervisninga skal utvikle elevane si evne til å lytte.

utvikle elevane si evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at dei greier å oppfatte andre og sjølv uttrykkje seg sikkert og variert

Undervisninga skal utvikle elevane si evne til å lese og skrive.

På alle klassesteg må ein dra norskaktivitetane naturleg inn i tverrfaglege prosjekt som klassen eller skolen arbeider med.

Norskaktivitetane skal trekkjast inn i tverrfaglege prosjekt som klassen eller skolen arbeider med.

Samtale og dramatisering tek utgangspunkt i aktuelle situasjonar og samhandlingar.

Samtale og dramatisering tek utgangspunkt i aktuelle situasjonar og samhandlingar.

Dei må få vere spontane, utvikle forteljarglede i ein trygg klasseatmosfære og venje seg til å lytte til andre.

Elevane skal venje seg til å lytte til andre.

Høgtlesing er ei særleg verdifull fellesoppleving heilt frå fyrste skoledagen.

Høgtlesing er ei verdifull fellesoppleving frå første skuledag.

Elevane må ha tilgjenge til eit godt utrusta bibliotek med eit variert utval av litteratur, også lokallitteratur, og høveleg biletstoff.

Elevane må ha tilgang til eit bibliotek med eit variert litteraturutval, også lokallitteratur.

Læraren les høgt for elevane og bruker litteratur som gjev oppleving og identifikasjon både for gutar og jenter.

Læraren leser høgt for elevane og bruker litteratur som gir oppleving og identifikasjon.

Samtale, fortelje, lytte til høgtlesing, dramatisere, lese sjølv, skrive sjølv.

Samtale, fortelling, lytting til høytlesing, dramatisering, egen lesing og egen skriving er nevnt for 1.–3. klasse.

Dei må tidleg venje seg til å framføre det dei sjølv og andre har laga, til dømes ved song, opplesing og dramatisering.

Elevane skal venje seg til å framføre det dei sjølve og andre har laga, mellom anna gjennom song, opplesing og dramatisering.

Elevane må få hjelp til å velje kva dei vil sjå, høyre og lese, og få høve til å snakke med vaksne om det dei

Elevane skal få hjelp til å velje kva dei vil sjå, høyre og lese.

Samtale, fortelje, lytte til høgtlesing, dramatisere, lese sjølv, skrive sjølv.

Samtale, fortelling, lytting til høytlesing, dramatisering, egen lesing og egen skriving er nevnt for 1.–3. klasse.

Samtale, fortelje, lytte til høgtlesing, dramatisere, lese sjølv, skrive sjølv.

Samtale, fortelling, lytting til høytlesing, dramatisering, egen lesing og egen skriving er nevnt for 1.–3. klasse.

Samtale, fortelje, lytte til høgtlesing, dramatisere, lese sjølv, skrive sjølv.

Samtale, fortelling, lytting til høytlesing, dramatisering, egen lesing og egen skriving er nevnt for 1.–3. klasse.

Elevane må få forme bokstavar og lage ord med utgangspunkt i eige ordtilfang, og så tidleg som mogleg lage eigne dikt og forteljingar.

Elevane skal lage eigne dikt og forteljingar så tidleg som mogleg.

Elevane bør få spele teater.

Elevene bør få spille teater.

Gjennom dramatisering får elevane på mellomsteget og ungdomssteget etter kvart kjennskap til dramatisk formspråk og dramatiske uttrykksformer.

Elevene på mellomsteget og ungdomssteget får etter hvert kjennskap til dramatisk formspråk og dramatiske uttrykksformer gjennom dramatisering.

Elevane får oppleve og skaffe seg røynsler med ulike dramatiske uttrykksmåtar som mime, rollespel, dokketeater og improvisasjon, og bruke dei saman med lyd, musikk og

Elevene får erfaring med dramatiske uttrykksmåter som mime, rollespill, dokketeater og improvisasjon, og bruker dem sammen med lyd, musikk og bevegelser.

Elevane må heile tida venje seg til å lytte til andre.

Elevene må hele tiden øve seg på å lytte til andre.

lære å lytte konsentrert og aktivt til kvarandre

Elevene bør lære å lytte konsentrert og aktivt til hverandre.

Elevane bør få arbeide med ulike formelle munnlege aktivitetar som intervju, referat, møteleiing, diskusjon og foredrag.

Elevene bør arbeide med formelle muntlige aktiviteter som intervju, referat, møteledelse, diskusjon og foredrag.

Framføre tekstar for klassen og for andre, for eit større publikum. Ein må leggje vekt på det som gjer framføringa uttrykksfull.

Elevene skal framføre tekster for klassen og andre, også for et større publikum, med vekt på uttrykksfull framføring.

vurdere bodskap og språk i alle slags tekstar og få syn for dei verdiane, haldningane og intensjonane som ligg bak

Elevene skal vurdere budskap og språk i alle slags tekster og få innsikt i verdiene, holdningene og intensjonene bak.

I litteraturundervisninga kan dei få hjelp til å lese slike tekstar meir kritisk.

I litteraturundervisningen kan elevene få hjelp til å lese slike tekster mer kritisk.

Dramatisering.

For 7.–9. klasse nevnes dramatisering.

Mime, rollespel, dokketeater, improvisasjon, spele teater.

For 1.–6. klasse nevnes mime, rollespill, dokketeater, improvisasjon og teaterspill.

må få snakke om, lese høgt for kvarandre, dramatisere, syngje og på andre måtar framføre det dei har lese - både innanfor og utanfor klasserommet.

Elevene må få snakke om, lese høyt for hverandre, dramatisere, synge og framføre det de har lest.

Meir vekt på formelle trekk ved møteleiing, debatt, foredrag, talar, framlegging av referat.

For 7.–9. klasse legges det mer vekt på formelle trekk ved møteledelse, debatt, foredrag, taler og framlegging av referat.

Elevane må på alle klassesteg få lese litteratur og høyre på opplesing av litteratur.

Elevene må på alle klassetrinn lese litteratur og høre opplesing av litteratur.

utvikle språkevna og lære om språklege verkemiddel og litterære mønster, mellom anna ved å bruke dei i tekstar dei lagar sjølv

Elevene skal lære om språklige virkemidler og litterære mønstre, blant annet ved å bruke dem i egne tekster.

Derfor kan slik litteratur knytast til arbeidet med spesielle tema og ulike tverrfaglege prosjekt.

Skjønnlitterære tekster kan knyttes til arbeid med temaer og tverrfaglige prosjekter.

Dei må sjølv eksperimentere med form og uttrykksmiddel.

Elevene må selv eksperimentere med form og uttrykksmidler når de skriver tekster.

Gjennom samtale med læraren kan dei nå djupare inn i tekstane og av og til verte i stand til å gjere det klart kva skrivaren

Elevene kan gjennom samtale med læreren gå dypere inn i tekstene og noen ganger klargjøre hva forfatteren vil oppnå.

Det er viktig at elevane kan få seie seg samde eller usamde i verdimønster og haldningar dei les ut av tekstane.

Elevene kan få si seg enige eller uenige i verdimønstre og holdninger de leser ut av tekstene.

Elevane må tidleg lære å bruke biblioteket og få medansvar for det.

Elevene må tidlig lære å bruke biblioteket og få medansvar for det.

Dei må oppmuntrast til å låne bøker og gjere seg nytte av oppslagsbøker o.a.

Elevene må oppmuntres til å låne bøker og bruke oppslagsbøker.

Klassebiblioteket kan innehalde fagbøker og skjønnlitteratur saman med elevproduserte tekstar og bøker.

Klassebibliotek kan inneholde fagbøker, skjønnlitteratur og elevproduserte tekster og bøker.

Skolebiblioteket må vere lett tilgjengeleg og velutstyrt.

Skolebiblioteket må være lett tilgjengelig og velutstyrt.

Det må vere eit rikt utval som møter interesser og behov hjå jenter og gutar.

Klassebiblioteket må ha et rikt utvalg som møter jenters og gutters interesser og behov.

Det bør vere ei fast ordning at elevane vurderer positive og negative sider ved dei tekstane som vert laga i klassen.

Det bør være en fast ordning at elevene vurderer positive og negative sider ved tekstene som lages i klassen.

På sjølvstendig grunnlag må elevane få seie kva dei liker og ikkje liker å lese, og grunngje det.

Elevene må få si hva de liker og ikke liker å lese og begrunne det.

Djupare innsyn i nokre tekstar gjennom enkel tolking og analyse.

Elevene på 7.–9. trinn får dypere innsikt i noen tekster gjennom enkel tolkning og analyse.

Dei får prøve seg fram i mange sjangrar og eksperimentere med språklege verkemiddel.

Elevene får prøve seg i mange sjangre og eksperimentere med språklige virkemidler.

Elevane skal lage tekstar sjølv, fabulere og gje uttrykk for opplevingar og meiningar gjennom forteljingar, eventyr, dikt, brev, dagbøker 0.1.

Elevene skal lage egne tekster og uttrykke opplevelser og meninger gjennom fortellinger, eventyr, dikt, brev og dagbøker.

Skriving heng nøye saman med litteraturarbeid. Elevane bør få skrive tekstar i ulike litterære sjangrar, skrive bok- og filmmeldingar og dramatisere litteratur dei arbeider med.

Elevene bør skrive tekster i ulike litterære sjangre, skrive bok- og filmmeldinger og dramatisere litteratur de arbeider med.

På alle klassesteg må dei få framføre det dei lagar i visse samanhengar for eit større publikum i nærmiljøet.

Elevene skal framføre det de lager for et større publikum i nærmiljøet i visse sammenhenger.

Gjennom heile skoletida må elevane få skrive om saker som vedkjem dei, og argumentere for eigne meiningar.

Elevene skal skrive om saker som angår dem og argumentere for egne meninger.

Elevane bør lære å skrive til ulike mottakarar (lærarar, medelevar og andre), så dei får trening i å uttrykkje seg slik at dei vert forstått.

Elevene bør lære å skrive til ulike mottakere slik at de blir forstått.

På alle klassesteg skal dei ut frå sine føresetnader lære seg å velje skrivemåte og form etter bodskap, situasjon og mottakar.

Elevene skal lære å velge skrivemåte og form etter budskap, situasjon og mottaker.

Skriving heng nøye saman med litteraturarbeid. Elevane bør få skrive tekstar i ulike litterære sjangrar, skrive bok- og filmmeldingar og dramatisere litteratur dei arbeider med.

Elevene bør skrive tekster i ulike litterære sjangre og skrive bok- og filmmeldinger.

Dei kan og skrive klassebøker.

Elevene kan skrive klassebøker.

Elevane må lære om det som er typisk for ein sjanger.

Elevene arbeider med tekster av mange slag og skal lære hva som er typisk for en sjanger.

språklydar, bokstavar, ord, ordtypar, ordlaging, setningar o.a. Dette er fyrste steget inn i ein bruksnær (funksjonell) grammatikk, som ein byggjer vidare på gjennom heile skoletida.

Elevene skal arbeide med og få navn på språkets formelementer som en innføring i funksjonell grammatikk.

Elevane må tidleg lære å bruke ordliste.

Elevene må tidlig lære å bruke ordliste.

Elevane bør tidleg få høyre sidemålstekstar og syngje songar på sidemålet og på dialekt.

Elevene bør tidlig få høre sidemålstekster og synge sanger på sidemålet og dialekt.

- lære å uttrykkje seg skriftleg på sidemålet

Elevene skal lære å uttrykke seg skriftlig på sidemålet.

Skrive ulike slag tekstar sjølv.

For 7.–9. klasse nevnes det å skrive ulike slags tekster selv.

Elevane skriv korte svar på spørsmål til tekst, tekstar teikneseriar 0.1.

Elevene skriver korte svar på spørsmål til tekster og tekstlegger tegneserier.

Dei må få høve til å snakke om eigne medieopplevingar med ein vaksen og få hjelp til å etterprøve dei bileta av røyndommen som har

Elevene må få anledning til å snakke med en voksen om egne medieopplevelser og hjelp til å etterprøve virkelighetsbildene de har sett.

Elevane må få leite seg fram til verkemiddel i språk, bilete og dramaturgi som vert brukte til å påverke og passivisere oss.

Elevene må få undersøke virkemidler i språk, bilder og dramaturgi som brukes til å påvirke og passivisere.

Elevane lærer korleis dei kan gjere seg nytte av informasjonsteknologi i arbeid med ulike oppgåver og når dei skal presentere norskfagleg stoff for andre.

Elevene lærer å bruke informasjonsteknologi når de presenterer norskfaglig stoff for andre.

Fortelje og samtale om eigne medieopplevingar eller finne uttrykk gjennom skriving, dramatisering og teikning.

Elevene kan fortelle og samtale om egne medieopplevelser eller finne uttrykk gjennom skriving, dramatisering og tegning på 1.–3. klassetrinn.

Metodane for å skaffe fram, vurdere og presentere informasjon er ein vesentleg del av faget.

Metoder for å skaffe fram, vurdere og presentere informasjon er en vesentlig del av faget.

Bruke bibliotek og andre informasjonssenter, få opplysningar gjennom edb.

Elevene skal bruke bibliotek og andre informasjonssentre og innhente opplysninger gjennom edb.

Prosjekt: Få øving og røynsle i å setje opp problemstillingar, planleggje og gjennomføre prosjekt.

Elevene skal få øving og erfaring med prosjektarbeid.

Elevane må få oppleve gleda ved å utforske omgjevnadene gjennom eigenaktivitet. Dei må verte vane med å skaffe opplysningar gjennom ekskursjonar, intervju og eksperiment, og

Elevene skal undersøke omgivelsene gjennom egenaktivitet og arbeide med opplysninger fra dem.

Tilhøva bør leggjast til rette for at elevane kan ta del i praktisk, internasjonalt arbeid gjennom å ha kontakt med barn, klassar og skolar i

Det bør leggjast til rette for at elevane kan delta i praktisk internasjonalt arbeid gjennom kontakt og prosjekt.

Det er viktig å utvikle forståing for at menneske og samfunn endrar seg over tid, og at både materielle vilkår, idear og førestellingar påverkar denne

Elevane får kunnskap om korleis materielle vilkår, idear og førestellingar påverkar samfunnsendringar over tid.

Historia vår: Slektshistorie. Nokre sentrale trekk frå lokalhistorisk utvikling. Endringar i næringsgrunnlag og arbeid og yrke for kvinner og menn. Litt arbeid med historiske kjelder.

Elevar på 4.–6. klasse arbeider med historiske kjelder.

Elevane må få møte ulike historiske kjelder, arbeide med dei og på den måten få oppleve korleis historie vert til.

Elevane må få møte og arbeide med ulike historiske kjelder.

Innføring i samfunnsstyringa, med særleg vekt på det lokale perspektivet, høyrer og med. Det er sentralt i emnet å gje kunnskap om kart og lære

Kart av ulike slag er eit innhald i geografiemnet, og elevane lærer å bruke kart.

Informasjons- og datateknologi: Innsamling og behandling av data og informasjon.

Elevene skal arbeide med innsamling og behandling av data og informasjon.

I samfunnsfag skal elevane gå gjennom hovudlinjene i historie og samfunnsutvikling frå dei eldste tidene.

Elevene skal gå gjennom hovedlinjene i historie og samfunnsutvikling fra de eldste tidene, med hovedvekt på tiden etter 1750.

Elevane bør få arbeide med historiske kjelder.

Elevene bør få arbeide med historiske kilder.

Undervisninga må gje dei øving i å arbeide på eiga hand, i grupper og med prosjektarbeid.

Elevene skal øve på selvstendig arbeid, gruppearbeid og prosjektarbeid.

Emnet må gje elevane forståing for korleis endringar har vore ein samanhengande prosess frå dei eldste tidene til i dag.

Emnet må gi elevene forståelse for hvordan endringer har vært en sammenhengende prosess fra de eldste tidene til i dag.

I arbeidet med historie bør ein freiste å utvikle ei fagkritisk haldning, slik at elevane prøver å vurdere det biletet av verda som vert presentert

I historiearbeidet bør man forsøke å utvikle en fagkritisk holdning, slik at elevene prøver å vurdere bildet av verden som blir presentert.