Fra innhold til ferdigheter—eller flere parallelle endringer?

3) å forklare enkle problem er eller situasjoner,

Elevene skal øve på å forklare enkle problemer eller situasjoner.

5) å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt,

Elevene skal øve på å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greit.

2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne

Elevene skal forstå og gjengi det de leser.

3. å skrive greitt, naturlig og noenlunde språkriktig (og med noenlunde riktige skiiletegn) om emner som hører til alderstrinets erfarings- og kunnskapsområde.

Elevene skal skrive greit, naturlig og noenlunde språkriktig om emner i alderstrinnets erfarings- og kunnskapsområde.

6) å få klar sammenheng i samtale, fortolling, lesing eller skriftlig framstilling,

Elevene skal øve på å få klar sammenheng i samtale, fortelling, lesing eller skriftlig framstilling.

b) Innholdsoppf atning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing. 4

Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høytlesing eller stillelesing.

Elevene bør få lære noen vers og sanger utenat

Elevene bør lære noen vers og sanger utenat, helst tekster de selv liker eller allerede lærer melodien til; ingen titler er bestemt.

2) forstå det de leser.

Elevene skal forstå det de leser.

Viktig er det å gi elevene noen rettleiing i å nytte hjelpebøker, vanlige handbøker og boksarnlinger

Det er viktig å gi elevene noe veiledning i å bruke hjelpebøker, vanlige håndbøker og boksamlinger.

Dikt, naturstemninger og følelses- og stemningsbetonet litteratur egner seg fortrinsvis for høgtlesing, likeså stoff som krever særlig forklaring.

Dikt, naturstemninger og følelses- og stemningsbetonet litteratur egner seg særlig for høytlesing.

Da litteraturutvalget i leseboka er altfor snautt til å tilfredsstille lesetrangen hos barna, må hver skole ha et godt utvalg av klassisk barnelitteratur.

Hver skole må ha et godt utvalg av klassisk barnelitteratur som utfyllende lesing.

Dramatisering. Fra første til siste skoleår skal en utnytte leikemomentet.

Planen krever at lekemomentet utnyttes fra første til siste skoleår under overskriften dramatisering; dette utsagnet alene fastsetter ikke én bestemt elevaktivitet.

Barna skal f. eks. få lov til å «leike seg» gjennom innholdet av et lesebokstykke, som egner seg til det.

Som eksempel kan barna dramatisere et egnet lesebokstykke; replikker kan være elevlagde eller ferdige, og pantomime er tillatt. Eksemplet er ikke et krav om at alle elever skriver manus.

På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing.

N39 krever at læreren gjennom de sju skoleårene finner en rimelig fordeling mellom stillelesing og høytlesing; teksten krever ikke lik tidsdeling.

Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing.

1939-planen krever øving i stillelesing gjennom alle sju skoleår og gjør arbeidsmåten tidsmessig gjennomgående.

En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1) samtale, 2) høgtlesing og fortelling, 3) lesing, 4) tegning, klipping og riving,

I første klasse skal tale- og lesedyktigheten fremmes blant annet gjennom høytlesing og lesing.

3. Lesing: Korte stykker med innhold som er lett å oppfatte av barna, skal en fortrinsvis bruke som stille lesing.

I andre klasse skal korte tekster med innhold som barna lett kan oppfatte, fortrinnsvis brukes til stillelesing.

Elevene lærer alfabetet utenat.

I tredje klasse skal elevene lære alfabetet utenat.

2. Lesing: Stillelesing av lette, korte stykker. Høgtlesing av lengre stykker som krever forklaring.

I tredje klasse skal elevene lese lette, korte stykker stille og lengre stykker som krever forklaring høyt.

Etter stillelesing kan en ta en arbeidsoppgåve, som viser ora elevene forstår og kan innholdet av stykket.

Etter stillelesing kan elevene få en oppgave som viser om de forstår og kan innholdet i teksten.

Små, lette fortellinger dramatiseres.

I femte klasse smår, lette fortellinger dramatiseres.

øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

I femte klasse øver elevene på å fortelle resten av innholdet i en bok.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver og høgtlesing.

I femte klasse arbeider elevene med stillelesing og høytlesing.

4. Stilskriving: Fri-stil. Stilskriving om emner som interesserer det enkelte bam.

I femte klasse skriver elevene fri-stil og tekster om emner som interesserer dem.

Nye arbeidsoppgåver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger. Litt dramatisering.

I sjette klasse arbeider elevene med dramatisering.

Dramatisering av fortellinger.

Fortellinger dramatiseres i sjuende klasse.

I sjuende skoleår legger en særlig vekt på en forstandig og vakker høgtlesing for kameratene.

I sjuende skoleår legger en særlig vekt på forstandig og vakker høytlesing for kameratene.

Nye arbeidsoppgåver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger.

Framstilling av hovedinnholdet ved hjelp av avkortede setninger er en ny arbeidsoppgave i sjette klasse.

2. Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

Lesingen i sjette klasse omfatter stillelesing med arbeidsoppgaver og høytlesing.

2. Lesing; Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing,

Lesingen i sjuende klasse omfatter stillelesing med arbeidsoppgaver og høytlesing.

Historiske fortellinger som knytter seg til landsdelen.

Historiske fortellinger knyttet til landsdelen inngår i planen.

1. Opplæringa skal sette eleyene i stand til å bruke vanlige bandbøker og annen litteratur, så de seiv kan skaffe seg opplysninger og kunnskaper i

Opplæringa skal gjøre elevene i stand til å bruke håndbøker og annen litteratur for selv å skaffe seg historiske opplysninger og kunnskaper.

samfunnet stadig forandrer seg, og at det er bestemte årsaker til forandringene

1939-planens historiemål krever forståelse av at samfunnsendring har bestemte, undersøkbare årsaker.

Minstekravene må nøyere formes ut i de bøker i historie som blir godkjent til bruk i skolen og etter de retningslinjer som denne planen viser

Skolebøkene i historie skal tydelig skille mellom stoff som hører til minstekravene og annet stoff.

Å greie ut om et emne elevene har hatt som arbeidsoppgåve på skolen når de får støtte seg til arbeidsboka

1939-planen gir som prøveeksempel en faglig utgreiing med støtte i arbeidsboka og elevens eget emnevalg.

Framstillinga må en giøre så konkret som råd er, og knytte den til forteliing om personer og hendinger.

Elevene skal møte fortellinger om personer og hendelser som del av konkret framstilling av historisk stoff.

Historiske detaljer som lærestoff må en derfor innskrenke til det aller nødvendigste.

Planen krever: «Historiske detaljer som lærestoff må en derfor innskrenke til det aller …».

Avgrensing av lærestoffet særlig av navn og tall. Det er meget viktig ved historieopplæringa å sette elevene i stand til på egen hand ved hjelp

Elevene bruker håndbøker og andre hjelpemidler for å skaffe historiske opplysninger og kunnskaper på egen hånd.

5) Å fortelle om det en har sett og lært ved et museumsbesøk eller av en historisk film e. 1.

Elevene kan fortelle om det de har sett og lært ved et museumsbesøk eller fra en historisk film.

4) Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en bar sett, lest eller hørt om.

Elevene kan fortelle om historiske steder og minnesmerker de har sett, lest eller hørt om.

1) Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur 1 å finne svar på ymse spørsmål muntlig eller skriftlig,

Elevene kan bruke leseboka eller annen litteratur til å finne svar på spørsmål, muntlig eller skriftlig.

Elevene må få øving i muntlig framstilling av noe de har sett eller lest først og fremst av emner som særlig har interessert dem —,

Elevene må øve på muntlig framstilling av emner de har sett eller lest, særlig emner som har interessert dem eller som de har fått i oppgave å utrede.

Elevene må mest mulig vennes til fri gjengiing.

Elevene må mest mulig vennes til fri gjengivelse.

Elevene må få øving i å finne fram i handbøker og annen litteratur

Fra 4. klasse krever planen øving i å finne fram i håndbøker og annen litteratur. Utsagnet dokumenterer informasjonsinnhenting, ikke i seg selv kildevurdering eller en full spørsmål–svar-undersøkelse.

Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring

1939-planen anbefaler fortsatt at mesteparten av historietiden brukes til lærerfortelling, skildring og historisk lesing.

Historia og andre fag. Der det tjener til å kaste lys over det emne en arbeider med i historie, tar en med stoff også fra

Når det kaster lys over emnet en arbeider med i historie, tar en også med stoff fra andre fag.

Læremidler. Skolen bør være godt utstyrt med høvelige læremidler, kart, billedstoff av ymse slag (historiske plansjer, hilder for balloptikon, og om mulig film), ymse

Skolen bør være godt utstyrt med håndbøker og annen litteratur til supplerende lesing.

men helt i strid med denne planen ville det være å la barna pugge et slikt sammendrag og det til og med uten å ha

Elevene skal ikke pugge et sammendrag av et minstekravsemne.

Heilt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en „bører“ på

Det er i strid med planen å gi leseboktekster som hjemmelekser elevene skal lære og gjengi på skolen.

Den historiske leseboka skal en bare bruke som støtte for arbeidet i skolen som lesebok og som handbok.

Elevene må bruke leseboka som støtte for skolearbeidet, som lesebok og håndbok.

1 14. klasse bruker elevene boka bare på skolen, i de høgre klasser også heime.

Elevene på 4. trinn bruker leseboka bare på skolen, mens elever på høyere trinn også bruker den hjemme.

for barna på dette alderstrinet ligger alle disse hendingene så omtrent i samme tidsplan, og at de ennå ikke kan oppfatte slikt som historisk sammenheng.

Planen sier at elevene på dette alderstrinnet ennå ikke kan oppfatte historisk sammenheng.