R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve), s. 411 (skann 413)

Samfunnsfag - Fagplan for eldre og nyere historie 411 Det er ikke tanken at det skal foreligge ferdige lærebøker til denne arbeidsmåten. De vanlige lærebøkene til Alternativ 1 skulle kunne brukes også til lesning etter Alternativ 3, særlig hvis den mer detaljerte framstillingen er supplert med større, sammenfattende oversiktskapitler. Framtidige lærebøker bør utformes slik at de kan brukes som arbeidsbøker også for Alternativ 3. Alternativ 3 skulle også stimulere til nye og friere arbeidsmåter, til aktiv bruk av oppslagsverk og bibliotek, til gruppearbeid osv. Eksamensstoffet i verdenshistorie for alle tre alternativer før ca. 1850 bør være ca. 150 sider. B. NYERE HISTORIE - TIDEN ETTER 1850 Det leses en sammenhengende framstilling for verdens og Nordens historie. I verdenshistorie kan den enkelte klasse eller elev fordype seg i enkelte emner og gå lettere over andre. Også for denne perioden er det fullt mulig å vektlegge og organisere stoffet etter lignende prinsipper som foreslått for 2. årstrinn, Alternativ 3. 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie Leseplan - valg av stoff Historieundervisningen har til oppgave å gi elevene innblikk i andre tiders kulturverdier og særpreg. Den skal dessuten hjelpe elevene til å forstå vår egen tid ved å vise hvordan tidligere generasjoners tanker og virke har vært med på å forme den verden og det samfunn vi selv lever i. Endelig skal den gi et visst innblikk i hvordan historikere stiller problemer og arbeider med kilder. Elevene bør få forståelse av at en historisk utvikling er et innviklet samspill mellom mange faktorer og ikke kan forklares med enkle tankeskjemaer, at historikeren trekker de store linjer på grunnlag av en nitid gransking av konkrete detaljer, og at vår kunnskap om fortiden i mange tilfeller bygger på et mangelfullt grunnlag. I den grad det er mulig, bør elevene gjøres kjent med ulike faglige synsmåter for at de skal forstå at skolens lærebøker gir et sterkt forenklet bilde av fortiden og historiefaget. Elevene skal lære å lese historiske framstillinger spørrende og kritisk. Tidsdimensjonen er så vesentlig i historien at det er naturlig i hovedtrekk å følge en kronologisk linje i undervisningen, men en må selvsagt alltid prøve å utnytte de muligheter som finnes til å aktualisere stoffet. For at dette ikke skal bli for fjernt og for abstrakt for elevene, kan det være naturlig å begynne med de nære ting, altså med lokale eller regionale forhold. For elever i samiske områder kan 1/4 av lærestoffet i samfunnsfag på hvert årstrinn omfatte samisk historie/kultur/samfunnsforhold. Kvinner har hittil hatt en beskjeden plass i historiske framstillinger. Det sosialhistoriske stoffet kan i særlig grad egne seg til å belyse deres situasjon til ulike tider. Lokalhistorisk stoffer her en velegnet innfallsvinkel.

R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) s. 411 skann 413

Funn på siden 5

Siter