R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve), s. 412 (skann 414)

Samfunnsfag - Fagplan for eldre og nyere historie 412 «Verdenshistorie» kan ikke lenger skrives som Europas historie. Epokene bør settes sammen slik at ikke-europeiske kulturer kommer med. Likevel er det rimelig at hovedvekten legges på Europa, fordi det er der vår egen kultur har sine røtter. Det globale aspekt må tilgodeses mer ved den synsvinkel en anlegger, enn ved mengden av stoff om de ikke-europeiske kulturer. Disse må også behandles ut fra sine egne forutsetninger. Det må gjøres klart at ethvert folk har sin egenverdi uavhengig av vår europeiske målestokk. Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk, f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimakten, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt. Med det timetall en har til rådighet, kan en ikke ta sikte på en fullstendig dekking av de nordiske lands historie, men sammenlignende studier i nordisk historie egner seg godt til selvstendige elevoppgaver. For enkelte yrkeskombinasjoner i 2-årige grunnkurs må det være anledning til å velge stoff ut fra spesielle behov for samfunnsfag innen det yrkesfag elevene følger. Inntil en tredel av tiden må kunne anvendes til slikt stoff av historisk, geografisk eller saml un ns faglig art. 4. ARBEIDSMÅTER 4.1 . Målets konsekvenser for arbeidet med historie I målet for faget inngår kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Undervisningen må derfor legges opp slik at alle delmålene blir tilgodesett. En analytisk holdning til arbeidsstoffet kan bare bli verdifull hvis den bygger på eksakte kunnskaper. På den annen side kan en overbetoning av kunnskapskravet under uheldige omstendigheter føre til pugg av løsrevne fakta. Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter både problemorienterte lærebøker og drøftinger i klassen. Stoffmengden i historie er imidlertid altfor stor til at en kan basere all undervisning på selvstendig arbeid og inngående drøftinger. Det er derfor nødvendig å skille klart i undervisningsopplegget mellom ren kunnskapsmeddelelse på visse områder og de mer tidkrevende arbeidsmåter på andre felter. Det stoff som klassen ikke velger til fordypning, men som likevel må gjennomgås summarisk for å skape oversikt og sammenheng, kan behandles f.eks. ved: a) gjennomgåelse av en kortfattet grunntekst b) lærerforedrag c) elevforedrag d) klassesamtale ut fra bilder, kart, diagrammer, tabeller 0.1.

R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) s. 412 skann 414

Funn på siden 5

Siter