R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve), s. 164 (skann 168)

164 I verdenshistorie kan den enkelte klasse eller elev fordype seg i enkelte emner og gå lettere over andre. Også for denne perioden er det fullt mulig å vektlegge og organisere stoffet etter lignende prinsipper som foreslått for 2. årstrinn, Alternativ 3 3.2.2.2 Kommentar til arbeidsstoffet i historie Leseplan - valg av stoff Historieundervisningen har til oppgave å gi elevene innblikk i andre tiders kulturverdier og særpreg. Den skal dessuten hjelpe elevene til å forstå vår egen tid ved å vise hvordan tidligeré generasjoners tanker og virke har vært med på å forme den verden og det samfunn vi seiv lever i. Endelig skal den gi et visst innblikk i hvordan historikere stiller problemer og arbeider med kilder. Elevene bør få forståelse av at en historisk utvikling er et innviklet samspill mellom mange faktorer og ikke kan forklares med enkle tankeskjemaer, at historikeren trekker de store linjer på grunnlag av en nitid gransking av konkrete detaljer, og at vår kunnskap om fortida i mange tilfeller bygger på et mangelfullt grunnlag. I den grad det er mulig, bør elevene gjøres kjent med ulike faglige synsmåter for at de skal forstå at skolens lærebøker gir et sterkt forenklet bilde av fortida og historiefaget. Elevene skal lære å lese historiske framstillinger spørrende og kritisk. Tidsdimensjonen er så vesentlig i historien at det er naturlig i hovedtrekk å følge en kronologisk linje i undervisningen, men en må selvsagt alltid prøve å utnytte de muligheter som finnes til å aktualisere stoffet. For at dette ikke skal bli for fjernt og for abstrakt for elevene, kan det være naturlig å begynne med de nære ting, altså med lokale eller regionale forhold. For elever i samiske områder kan 1/4 av lærestoffet i samfunnsfag på hvert årstrinn omfatte samisk historie/kultur/samfunnsforhold. Kvinner har hittil hatt en beskjeden plass i historiske framstillinger. Det sosialhistoriske stoffet kan i særlig grad egne seg til å belyse deres situasjon til ulike tider. Lokalhistorisk stoff er her en velegnet innfallsvinkel. "Verdenshistorie" kan ikke lenger skrives som Europas historie. Epokene bør settes sammen slik at ikke-europeiske kulturer kommer med. Likevel er det rimelig at hovedvekten legges på Europa, fordi det er der vår egen kultur har sine røtter. Det globale aspekt må tilgodeses mer ved den synsvinkel en anlegger, enn ved mengden av stoff om de ikkeeuropeiske kulturer. Disse må også behandles ut fra sine egne forutsetninger. Det må gjøres klart at ethvert folk har sin egenverdi uavhengig av vår europeiske målestokk. Når en skildrer europeernes møte med ikkeeuropeiske folk, f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimakten, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt. Med det timetall en har til rådighet, kan en ikke ta sikte på en fullstendig dekking av de nordiske lands historie, men sammenlignende studier i nordisk historie egner seg godt til selvstendige elevoppgaver.

R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve) s. 164 skann 168

Funn på siden 9

Siter