R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve), s. 80 (skann 82)

Norsk med samfunnskunnskap for teknisk fagskole, alternativ plan 80 4.3.1 . Tale- og leseforståelse Studentene må trenes opp til å forstå tale i naturlig tempo og med vanlig vanskegrad. Læreren må ha de fremmedspråklige studentene i tankene når han/hun underviser, informerer, leser osv. Ord, uttrykk og konstruksjoner som kan tenkes ukjent for de fremmedspråklige studentene og som dermed er til hinder for forståelsen bør forklares. Læreren kan ta nyhetssendinger, intervjuer, opplesning opp på kassett. Dette er en fin trening i taleforståelse både for norske og fremmedspråklige studenter. Ukjente ord/begreper bør på forhånd forklares for de fremmedspråklige studentene, enten i støtteundervisningstimer eller i grupper/par. For å kontrollere at studentene har forstått det som er opplest/sagt, kan det lages oppgaver/spørsmål til stoffet/emnet. Her kan norske studenter arbeide med oppgaver som krever språklig utforming, f.eks. frie svar som essays eller kortsvar, mens de fremmedspråklige studentene arbeider med objektive svar, f.eks. flervalgsvar, rett-galt-svar eller parede svar. Ved å arbeide i grupper eller par vil de fremmedspråklige studentene også trene opp evnen til å forstå talt språk. Å kunne lese en tekst er viktig for å kunne motta informasjon og tilegne seg kunnskap i norsk skole. De fremmedspråklige studentene kan ha problemer med å forstå en tekst fullt ut. Flere ord og uttrykk kan være ukjente. For at de fremmedspråklige studentene skal kunne arbeide med samme stoff/emne som de norske studentene, kan det bli nødvendig å omskrive tekster, artikler osv. til lettere versjoner. De originale utformingene av tekstene må også presenteres for studentene. De lette versjonene kan f.eks. leses og bearbeides med hjemmearbeid eller i støtteundervisningstimer slik at de fremmedspråklige studentene er «forberedt», når den originale teksten deles ut til hele klassen. Lettere versjoner av tekster kan også brukes innenfor klassen og er en fin måte å differensiere undervisningen på. Studentene må trenes opp til å bruke ordbøker og til å arbeide mest mulig selvstendig med dem. 4.3.2. Muntlig og skriftlig språkevne Den muntlige språktreningen bør legge vekt på å la studentene utvikle/bruke språket mest mulig flytende og korrekt i meningsfylt sammenheng. Frie muntlige aktiviteter som samtale, studentforedrag, rollespill og diskusjoner må være en vesentlig del av norskundervisningen. En del av disse aktivitetene kan foregå i grupper eller som pararbeid. Det må legges vekt på studentenes kommunikative kompetanse her. Studentene kan arbeide med problemer de har mht. uttale, enkeltlyder, intonasjon og struktur i språket i grupper eller i støtteundervisningstimer. En del uttaleøvinger er spilt inn på bånd/kassett, og egner seg som hjemmearbeid eller som arbeid i grupper. Studentenes skriftlige ferdigheter er forskjellige, og de har ulike problemer som spenner over ortografi, morfologi, syntaks og ordvalg. Her må læreren ta utgangspunkt i studenten(e)s skriftlige framstillinger som viser hva hun/han faktisk kan, og så utarbeide oppgaver/øvelser som skal hjelpe studenten(e) til bedre skriftlig språkevne.

R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) s. 80 skann 82

Siter