R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve), s. 446 (skann 448)

Naturfag 1 NA 446 Alle elever har dannet seg forestillinger om hvorfor og hvordan ting skjer. De har hele livet søkt å skape mening og forståelse ut av sine opplevelser. Derfor har de dannet sine egne «teorier» som ofte er temmelig annerledes enn de vitenskapelige. Slike forestillinger viser seg å være svært vanskelige å endre, de lever ofte videre til tross for skolens undervisning. Det er bare når eleven selv føler behov for å endre sine oppfatninger at reell læring finner sted. Det er viktig at læreren er klar over dette forholdet, og at man prøver å ta hensyn til dette i undervisningen. Det kan blant annet gjøres ved at læreren søker å hjelpe elevene til å se at deres egne forklaringer av og til kommer til kort, eller at de leder til selvmotsigelse. For mange elever er naturfaget utgangspunkt for spesialisering i et eller flere av fagene biologi, kjemi eller fysikk. Læreren må ved sin undervisning få fram grunnleggende begreper og karakteristiske trekk ved hvert av fagene. Dette kan gjøres der det faller naturlig innen de oppsatte emnene. Det er likevel vesentlig at undervisningen ikke splittes opp langs faggrenser. Naturfaget bør gi en helhetlig belysning av sammenhengene i vårt biologiske, fysiske og kjemiske miljø. 4.2. Koordinering med andre fag Et naturfag med stor vekt på samfunnsmessige konsekvenser, på holdningsdannelse og naturopplevelse vil ligge godt til rette for tverrfaglig samarbeid. Noen konkrete eksempler: Innen samfunnsfag ligger det godt til rette for tverrfaglig samarbeid innenfor store deler av naturgeografien, der man skal behandle grunnleggende meteorologiske og hydrologiske forhold. Også innen kulturgeografien er mulighetene til stede når det gjelder befolkningsvekst, globale energiressurser, norske energiproblemer, forurensning, natur- og miljøvern. Både som grunnlag for ekskursjoner og ved valg av tilvalgsstoff, kan man finne samarbeidsmuligheter. Det er også muligheter for et samarbeid med faget norsk. Ikke minst i naturvitenskapelige fag er det stort behov for presist språk. Naturfag gir elevene god trening i å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Elevene skriver rapporter fra ekskursjoner og elevøvelser, og resultat av gruppearbeid skal presenteres for andre. Natur og naturopplevelse i litteratur, musikk og malerkunst vil kunne gi perspektiv til de opplevelsesmessige sidene ved naturfaget. Matematikk er et viktig redskapsfag for naturvitenskapen. Eksempelstoff fra naturfagene vil kunne brukes i matematikk, og i naturfag vil man kunne belyse den praktiske nytten av matematikken knyttet til behandling av tallmateriale, grafiske framstillinger og omforming av data. I et språkfag, spesielt engelsk, kan man ta for seg tekster knyttet til «Science and society». Flere slike tekster er laget. I kroppsøving tar man opp mye naturfaglig stoff som vil kunne egne seg for samarbeid, for eksempel helselære, kosthold, kroppens energiomsetning. Ved valg av tilvalgsstoff bør man spesielt ha mulighetene for tverrfaglighet i tankene. Både vektleggingen av kjeraestoffet og utvalget av tilvalgsstoff bør ta hensyn til de studieretninger elevene kommer fra.

R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) s. 446 skann 448

Siter