R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve), s. 445 (skann 447)

Naturfag 1 NA 445 slike vurderinger er uløselig knyttet til etiske, verdimessige og også økonomiske vurderinger. Elevene må gjennom konkrete eksempler hjelpes til å utvikle en vurderende holdning både til vitenskapelig forskning og til teknologiske anvendelser. Ved gruppearbeid og diskusjon kan de f.eks. drøfte hensikt, ressursbruk og konsekvenser av en bestemt type forskning eller teknologisk anvendelse. Elevene kan også drøfte tolkning, utvalg og presentasjon av data knyttet til aktuelle problemområder. Presentasjonen i massemedia med ulik politisk profil kan her gi godt grunnlagsmateriale for slik behandling. I tillegg til å ha teoretiske kunnskaper i naturfag er det viktig å tilegne seg naturfaglige arbeidsmåter. I skolens formålsparagraf heter det at skolen skal bidra til å utvide kjennskap til og forståelse for «vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte». Det finnes ikke én slik metode, men et sett av metoder, prosesser og teknikker som naturvitere benytter i sitt arbeid. Dette må komme til uttrykk gjennom undervisningen, og elevene må møte varierte arbeidsmetoder. Elevene bør erfare at naturfagenes vesen er å stille spørsmål og søke svar, og de må selv få praktisere dette. Observasjoner er av grunnleggende betydning i naturvitenskap, og dette må vektlegges i undervisningen. Elevene må få forståelse for at observasjoner alltid er avhengige av tidligere erfaringer, kunnskaper om situasjonen og forventninger til hva som er av betydning. Stimulering av iakttagelsesevnen vil kunne legge grunnlaget for rikere naturopplevelser. Naturfagenes egenart som erfaringsvitenskap tilsier at det må legges stor vekt på praktiske og konkrete arbeidsmåter. I naturfag må derfor elevforsøk inngå som en bærende del av undervisningen. Undersøkelser har vist at dette er en aktivitet som elevene liker godt, og som de selv tror de kan lære mye av. Elevforsøkene bør mest mulig ha tilknytning til kjente fenomener og elevens hverdag. Forsøkene skal gi praktiske ferdigheter og faglig innsikt foruten å oppøve evnen til å observere, måle og vurdere resultater. Et forsøk kan ta noen minutter eller strekke seg over flere undervisningstimer. Det kan variere fra lærerstyrte deomonstrasjoner for samlet klasse til rene elevforsøk utført individuelt eller i grupper på 2-3 elever. Laboratoriejournal skal føres, men kan i omfang variere fra en enkel tabell, utregning eller tegning til en lengre og fullstendig rapport. Det bør brukes enkelt og sikkert utstyr. Det er viktig for elevenes læring at de skriver om de forsøkene de har gjort eller, der det er naturlig, det teoretiske stoffet de arbeider med. I skoleåret skal elevene utføre en dags feltarbeid i emnet økologi. Fra denne skal det føres rapport enten av enkeltelever eller grupper av elever. Ekskursjoner må avtales og organiseres i god tid på forhånd. For- og etterarbeid er vel så viktig som selve ekskursjonen. Det må legges vekt på å lage åpne problemer, gjerne slike som kan løses på mer enn en måte. Bruk av plansjer, modeller og AV-midler kan motivere elevene og fremme forståelsen av lærestoffet. Mange elever har et for konkret forhold til modeller. Derfor kan det i mange tilfeller være fordelaktig å presentere flere modeller for samme forhold. Muntlig presentasjonsform må stimuleres. Det ligger verdifull læring i det å sette ord på sin egen tankegang. Alle elever bør få anledning til å legge fram resultater fra forsøk, prosjekt eller annet gruppearbeid. Elevkåserier over naturfaglige emner kan også være en egnet arbeidsform.

R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) s. 445 skann 447

Siter