R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve), s. 435 (skann 437)

Naturfag 1 NA 435 Når man setter opp noen få hovedemner som organiserende ramme for faget, er det klart at man har foretatt et valg. Dette valget innebærer at noe fagstoff kommer med i naturfaget, andre deler blir stående utenfor. Bortvalg av fagstoff er kanskje det vanskeligste når man lager en fagplan. Alle leter etter «sitt» fagstoff, og blir skuffet hvis dette ikke finner sin plass. Resultatet blir ofte en faglig sett overlesset fagplan der det blir liten tid til å gå i dybden, og der strukturen forsvinner i detaljrikdommen. Ved valg av hovedemner og fagstoff i disse, har man søkt å legge skolens og fagets mål til grunn. Selv om denne planen er bygd opp rundt hovedemner med tilhørende faglige presiseringer, kan man i prinsippet tenke seg lærestoffet strukturert på en annen måte. I så fall må denne struktureringen bygge på fagets mål og grunntanker, og man må finne igjen det fagstoff som her er satt opp selv om organiseringen blir noe annerledes. Også rekkefølgen av emner kan forandres, selv om man i planen vil finne en faglig og pedagogisk logikk. Fagplanen er strukturert i syv hovedemner, men det er ikke forutsetningen at det skal brukes like mye tid på hvert emne. Planen er bygget på mange av de samme ideene som i naturfagplanen i den reviderte Mønsterplanen for grunnskolen: En temavis og faglig koordinert framstilling der fagenes allmenndannende verdier for hele elevgruppen er ledetråd. Ved at skolens naturfag på begge disse trinn henter sitt lærestoff fra de samme fagområder, vil man finne igjen mange av de samme faglige stikkordene i de to planene. Organiseringen i planen er imidlertid noe ulik, og det konkrete innhold i stikkordene må få forskjellig betydning på de to alderstrinnene. På mange måter er det også de samme stikkord man møter i et fagstudium på høyt nivå, men der er både organisering av stoff og faglig dybde annerledes. Elever og lærere bør drøfte hvilke deler av emnene som skal vektlegges og utdypes. Ved valg av fagstoff har man også søkt å finne fram til lærestoff som interesserer begge kjønn, og slik at det ikke ensidig bygger på det ene kjønns erfaringsgrunnlag. Dette er et viktig moment også i den videre konkretisering av stoffet som må finne sted i lærebøker og i undervisningen. Innen rammene av fagets mål kan tilvalgsstoffet velges fritt. Det som er ført opp i planen er ment som ideer. Under hvert hovedemne er det satt opp noen forslag til tilvalgsstoff. Tilvalgsstoffet kan også stå uavhengig av de oppsatte hovedemnene, og noen forslag til dette er også satt opp. Også et kjerneemne kan utvides med tilvalgsstoff. Fagets og skolens mål legger stor vekt på holdningsdannelse og på arbeidsmåter og prosesser. Disse sidene ved faget har lett for å komme i bakgrunnen i forhold til de fakta- og kunnskapsmessige. Fagplanen søker å ta hensyn til dette forholdet. Derfor er det til hvert hovedemne knyttet en generell kommentar som gir emnet en forankring eller begrunnelse. Disse kommentarene viser hvilken ramme fagstoffet er tenkt satt inn i, og bør være like retningsgivende for undervisningen som de enkelte faglige stikkord. Det som gjør at de ulike naturfagene regnes som en større helhet, er i stor grad den felles tenkemåte og de felles prosesser som ligger til grunn. Naturvitenskapenes felles plattform er at de er erfaringsvitenskaper som baserer sine teoridannelser på observasjoner i naturlige miljø eller på systematiske forsøk under kontrollerte

R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) s. 435 skann 437

Siter