R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve), s. 418 (skann 420)

Matematikk I MA 418 enkelt, kan en legge et grunnlag for et differensiert undervisningstilbud innenfor en felles ramme. Det er et viktig mål for den videregående skoles matematikkopplæring å forberede for det alminnelige samfunnsliv. Dette vil måtte påvirke utvalget av emner på flere måter. Særlig er det viktig at elevene får grunnlag for å forstå den stadig større rollen som visse deler av anvendt matematikk, f.eks. statistikk, spiller i dagens samfunn og i debatter om samfunnsspørsmål. Av emnelistene vil det framgå hvilke emner og begreper som anses for grunnleggende i faget. I den videregående skole må det dessuten legges stor vekt på de grunnleggende ferdigheter i faget, f.eks. regning med tall og omforming av rasjonale uttrykk. Den aksiomatisk-deduktive metode særpreger store deler av matematikken. Det er imidlertid vanskelig og neppe ønskelig å finne plass til noen utstrakt bruk av aksiomatikk i den videregående skoles hovedkurs. Elevene bør likevel bli orientert om hvordan kjente strukturer kan bygges opp på et aksiomatisk grunnlag. Men få skapende matematikere arbeider utelukkende på denne måten. Matematiske oppdagelser blir like mye til gjennom et samspill mellom intuisjon, fantasi, kjennskap til eksempler og analogibetraktninger. Det vil derfor være en fordel om en, særlig i 1. klasse, er noe tilbakeholden med å la førstegangspresentasjonen av lærestoff være preget av omfattende bevisførsel og høy formaliseringsgrad. Matematikken gir et middel til å beskrive og analysere den virkeligheten som omgir oss. Dens begreper og begrepssammenhenger gir i mange situasjoner en mulighet for å skape orden og overblikk. Ved hjelp av matematikken kan det lages modeller. Under visse forutsetninger kan en ved hjelp av slike modeller forutsi hva som vil skje (naturlover, økonomiske modeller o.l.). 3.2. Emneliste og kommentarer 3.2.1 . For 5-timers kurs (1 MA) i det første året Kurset bygger på matematikkundervisningen i 9. klasse i grunnskolen. Det må legges vekt på at elevenes kunnskaper i matematikk fra grunnskolen vedlikeholdes og utdypes. Dette gjelder særlig praktisk regning (med prosent- og renteregning), geometri (areal- og volumregning), brøkregning, regning med fortegnstall, faktorisering og innsetting av tall i bokstavuttrykk, enkle grafiske framstillinger (søyle- og kurvediagram). Det presiseres at elevene må kjenne til de begrepene og symbolene som hører med til de enkelte emneområdene. En viser her til Symbol- og terminologiliste Formelsamling (Gyldendal/RVO 1986), som elevene kan ha med til eksamen. Lommeregneren brukes som et naturlig hjelpemiddel i undervisningen, og elevene må trenes i bruken av den ved eksempler og oppgaver. I IMA må lommeregneren, foruten de fire regningsartene, inneholde fortegnsskifte, funksjonene vx , x 2, l/x, y x , samt minst en parentesfunksjon eller ett minne. Se ellers regler gitt av RVO om bruk av lommeregnere.

R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) s. 418 skann 420

Siter