R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve), s. 403 (skann 405)

Samfunnsfag - Fagplan for geografi 403 andre lærere om ulike samarbeidsformer. Man bør ha i tankene lokale arrangementer ved skolen, som f.eks. temauker, internasjonale uker eller prosjekter, slik at disse faller naturlig inn i geografiundervisningen. Dersom det er mulig i timeplanleggingen, bør man søke en viss samordning av timer i fag som det er aktuelt å samarbeide med. Studiet av to regioner vil også kreve spesiell planlegging av undervisningen. I lokalstudier er det særlig viktig å finne fram til ressurspersoner og institusjoner som kan være til hjelp. For studiet av et utviklingsområde er det også mulig å trekke inn ressurspersoner fra lokalmiljøet, men det vil i de fleste tilfeller være nødvendig å basere seg på kildemateriale som bøker, tidsskrifter, film, video eller lysbilder. Det er viktig at geografilæreren er orientert om det aktuelle kildematerialet, og dette krever kontakt til bibliotek og AV-tjeneste. Siden studieregionen(e) vil være forskjell ig(e) fra skole til skole, er det vanskelig å gi noen «oppskrift» på en slik oppgave. Lærer og elever må forsøke å finne tilnærmingsmåter som passer til det aktuelle området. Prosjektoppgave kan her være en egnet mulighet. Kreativitet med hensyn til form må imidlertid ikke overskygge det geografiske innhold. En rettesnor for arbeidet kan være å belyse menneskers levekår i regionen. Hovedspørsmålene vil da være fordelingen av ressurser, arbeid og boligforhold innen regionen (Hvem får hva, hvor og hvordan?). Arbeidsformene i faget skal lette realiseringen av målene for kunnskap, ferdigheter og holdninger. Det er derfor viktig med variasjon mellom lærerstrukturert klasseundervisning og elevaktiviteter som gruppearbeid, prosjektarbeid, diskusjon eller foredrag. Det skal videre legges opp til minst én dagsekskursjon eller et feltarbeid i nærmiljøet. Ekskursjoner må legges opp i samsvar med fagets helhetssyn, dvs. vise både naturlandskap og kulturlandskap. Dersom det legges opp til feltundersøkelser, kan elevene individuelt gis frihet til spesialisering i natureller kulturretning. Siden bakgrunnskunnskapen i geografi ofte mangler, kan det være aktuelt med en viss periode med innlæring av basiskunnskap. Aktuelle innslag i en slik innlæringsfase er aktivt arbeid med kart og atlas, elevforedrag, gruppearbeid med framføring av stoff, film, video og lysbilder. Elevene må tidlig få problemer å bearbeide, og de må lære seg til å bruke enkle geografiske betraktningsmåten Planer og arealkonflikter i nærmiljøet kan være en bra start, og i dette arbeidet bør det vises at bruk av kart er en viktig del av nærdemokratiske beslutninger. Hvilken sannsynlighet for endring som hviler over landskapet, og hvordan det kan bli seende ut i framtida, bør komme inn i denne sammenhengen. Elevene må lære seg til å ta ansvar for sin egen læring, slik at basiskunnskapene læres effektivt. Dette åpner for mer tidkrevende elevaktiviteter som debattopplegg, rollespill, drama, utstillinger i form av collage, stands, veggaviser eller andre mediaprogram. I forbindelse med tverrfaglige opplegg på skolen vil elevene kunne spille en koordinerende rolle som gruppeledere, prosjektledere cl. Det er imidlertid viktig at geografi i alle sammenhenger står fram med en klar profil som legger vekt på helhetsforståelse, sammenheng mellom natur- og kulturforhold og en romlig dimensjon.

R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) s. 403 skann 405

Funn på siden 5

Siter