R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve), s. 325 (skann 327)

Samisk som andrespråk i VK II 325 Dette vil tjene til å skape toleranse og styrke identiteten som samer, alt ettersom elevene har samisk bakgrunn eller ikke. Samisk som andrespråk vil på det viset være både et allmenndannende fag og et redskapfag. 3. ARBEIDSSTOFF 3.1 . Utvalg av arbeidsstoff Arbeidsstoffet og undervisningsopplegget må rettes inn etter delmålene for faget. Stoffet som velges, må ha en høvelig vanskegrad, og må gi en rimelig progresjon. Elevene vil kunne ha forskjellig grad av ferdigheter i praktisk språkbruk, avhengig av om samisk er brukt i heimen eller i miljøet elevene kommer fra. Det er derfor viktig at elever som har godt praktisk grunnlag i å bruke språket heimefra, oppmuntres til å arbeide mye på egen hånd, og på det viset få større utfordringer enn de som må bruke mer tid til vanlig språktrening. 3.1 .1 . Muntlig bruk av språket Lytteøving og samtaletrening er viktige deler av arbeidet i faget. Det vil være nyttig for elevene å lytte til uttalevarianter som følger av forskjellig dialektbakgrunn. Øving i samtale i en yrkessituasjon skal videreføres fra andre årskurset, sammen med framføring av forberedte innlegg. En kan forsøke å trene på å bruke samisk i møtesammenheng. Høgtlesing har fortsatt sin plass, og en kan prøve på å dramatisere enklere tekster. 3.1 .2. Skriftlig bruk av språket Trening i å bruke språket skriftlig må gå parallelt med treninga i å tale på det. Arbeidet med den skriftlige delen i faget må oppfattes som en naturlig del av arbeidet med de ulike delmålene. Ved skriftlige øvinger vil elevene kunne få tid til å tenke på å bruke nyanseringer som de kan ha tilegnet seg, og som vil kunne vise en videreutviklet ferdighet i praktisk språkforming. Etter hvert vil de skriftlige øvingene gå ut på å trene elevene i å bruke språket sjølstendig, dels i yrkessammenheng, og ellers i friere sammenhenger for å gi uttrykk for tanker og oppfatninger.

R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) s. 325 skann 327

Siter