R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve), s. 320 (skann 322)

Samisk som førstespråk i VK II 320 Sjøl om det er tale om å utvikle en klar og tydelig uttale når det skal være muntlig framføring innenfor arbeidsstoffet, må elevene få klart for seg at det alltid må være rom for dialektisk variasjon i uttalen. Praktisk språktrening etter emnelista kan gjøres både muntlig og skriftlig. Øvingene må gå ut på å tenke på hvordan en skal uttrykke seg klart og presist i normalsamisk, og logisk og sammenhengende. Presisering og tolking av ord og utsagn vil kunne være viktig i relasjon til underemnene «Ordkunnskap» og «Oversettings- og tolketeknikk» under hovedemnet «Språkkunnskap». Dette har sammenheng med variasjon i ordbruk og fraser etter ulike språkmiljøer. I tillegg til de generelle spørsmålene om kildebruk og kildekritikk, objektivitet kontra subjektivitet, kriterier for det som er sant og troverdig, må det i faget samisk som førstespråk spesielt bli tale om eksakthet kontra bevisst mangel på presisjon i samisk, og forvissning kontra tvil, styrking eller svekking av utsagn, slik det er tale om i underemnet «Modulering og nyansering» under hovedemnet «Språkkunnskap». Det bør være et variert utvalg innenfor skjønnlitteratur og sakprosa. Innenfor sakprosa må for det meste aviser og magasiner med stoff på samisk brukes for samfunns- og samtidsorientering. Også etnografisk stoff må brukes. Etter hvert som det kommer læremidler på samisk for undervisning i samisk historie og kultur i andre studieretninger, kan det med fordel velges stoff fra dette. Det bør være et variert utvalg av skjønnlitteratur. En må særlig være våken for den nye samiske originallitteraturen som kommer etter hvert. Alt stoff kan ikke gjennomgås og drøftes under veiledning av læreren, og elevene må lese mye på egen hånd. Dersom det føres opp deler av romaner e.l. som pensum, forutsettes det at elevene gjør seg kjent med innholdet i hele verket. Det er imidlertid viktig at de lærer seg å gjøre seg kjent med betydningen av ord og ordformer de ikke forstår med det samme. 4.3. Undervisnings- og organisasjonsformer Læreren må vurdere hvor stor del av tida som skal brukes til individuelt arbeid, gruppearbeid og undervisning/arbeid som alle elevene i klassen deltar i samtidig. Når elevene som begynner på videregående kurs II og 3. årskurs i samisk som førstespråk, skal elevene gjennom de to foregående kursene ha fått et godt grunnlag for undervisninga og arbeidet som fagplanen for 3. årskurset setter opp som ramme. I og med at det er tale om større fordypning i tidligere gjennomgått stoff, vil det være naturlig å starte i begynnelsen av kurset med å knytte trådene til det som var gjennomgått i 2. årskurs, som en repetisjon. Med «differensiering» som er brukt ovenfor, har det gjerne vært tenkt på graden av fordypning og øving i ferdighet etter forutsetningene hos den enkelte eleven. Men differensiering etter elevenes interesser gjelder også valg av temaer og emner innenfor litteraturen og språkkunnskapen, og fra samfunns-/samtids- og kulturkunnskapen.

R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) s. 320 skann 322

Siter