R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve), s. 287 (skann 289)

Samisk som førstespråk i VK I 287 3.3. Kommentarer til emnelista 3.3.1 . Språkkunnskap Opplæringa i språkkunnskap må ha som mål å fremme egenaktiviteten hos elevene. Elevene må videreutvikle bruken av det felles skriftspråket på grunnlag av sin egen dialekt. Når normering er nødvendig, må en gå forsiktig og omtenksomt fram. Men selv om det skal være rom for variasjon i uttrykksmåte og ordbruk, må elevene få trening i å uttrykke seg presist og konsist. Elevene bør få forståelse av at selv om en bruker et felles skriftspråk, vil det ikke si det samme som at talespråket må legges om. 3.3.2. Litteraturlesing Språkopplæring og litteraturlesing bør kunne gå hånd i hånd, fordi skjønnlitteraturen og sakprosaen vil gi tilfang til å vise uttrykksmåter. I samband med litteraturlesing kan en ta opp hvordan stykkene eller diktene som leses, er bygd opp og hvilke virkemidler dikterne har brukt. Skjønnlitteratur og sakprosa som elevene leser eller lytter til, vil være et viktig middel til å utvide det samiske ordforrådet hos elevene. 4. ARBEIDSMÅTER 4.1 . Arbeidet med faget Det vil være spredning i evner, alder og erfaring hos elevene, og dermed også i modenhet. Elevene vil i tillegg ha ulikt grunnlag i morsmålet. Det er ønskelig at undervisningen differensieres i forhold til dette, selv om målet er å bringe alle fram til en størst mulig modenhet og ferdighet i morsmålet. Det må bli en balanse mellom fellesundervisning og fellesaktivitet, og egenaktivitet individuelt og i grupper. 4.2. Arbeidsformer Faget samisk som førstespråk har som mål å bringe fram så vel kunnskap i samisk språk som ferdighet i å bruke det i et nåtidssamfunn. Det skal også bringe kunnskap om samiske forhold til elevene og styrke holdningen til det samiske. Stoffet blir derfor omfattende, og vektlegginga av emnene og valget av arbeidsstoff må tilpasses de ulike forutsetningene elevene har. Læreren med sin innsikt må være rettleder i valg av arbeidsstoff og arbeidsmåter, men likevel på en slik måte at elevene får være med og velge ut fra sine interesser og forutsetninger. Men det er likevel læreren som har ansvaret for at emnene i planen gjennomgås i løpet av skoleåret. Valget av arbeidsmåter er også avhengig av ytre forhold, som disponibel tid, undervisningsrom og -utstyr og tilgang på læremidler og ellers andre arbeidsmuligheter på skolen.

R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) s. 287 skann 289

Siter