R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve), s. 259 (skann 261)

Samisk som førstespråk i grunnkurs 259 Kort kan en si at hensikten med vurderingen er å: gi den enkelte elev en løpende orientering om faglig standpunkt og hvordan han/hun står i forhold til de mål som er satt for arbeidet i kurset. Et stikkord er her veiledning. gi den enkelte elev, foresatte og dem som skal ta imot elevene i arbeidslivet eller i videregående utdanning et bilde på hvordan elevene står i forhold til kursets målsetting. Dette skjer etter at kurset er avsluttet og har som formål å registrere elevens sluttresultater. En fastslår her det nivået eleven har nådd gjennom kurset. Et stikkord er her kontroll. gi den enkelte lærer informasjon om hvordan hans/hennes undervisning lykkes. Det har vært en tendens til å rette for mye oppmerksomhet mot kontrollfunksjonen og for lite mot veiledningen. Det er derfor viktig at den enkelte lærer under kurset legger vekt på å vurdere og forbedre undervisningen mens den foregår, og ikke ensidig retter oppmerksomheten mot eksamen. Dette betyr at læreren i sitt vurderingsarbeid legger hovedvekten på veiledning framfor kontroll. De målene som er satt opp i kapittel 2 i denne fagplanen, beskriver hva elevene skal kunne utføre eller gjøre etter fullført kurs. Det er hele tiden målene som danner utgangspunktet i de løpende samtalene læreren har med enkeltelever for å veilede dem under deres arbeid. Ved en formell vurdering skal læreren vurdere hvor godt eleven har nådd målene og/eller vurdere hvor mange mål eleven har nådd. Retningslinjer for fastsetting av termin- og standpunktkarakter er gitt i forskrift om karakterer, eksamen og vitnemål m.v. 5.2. Vurdering i faget Vurderingen må bygge direkte på målet for faget og det stoffet som blir gjennomgått. Vurderingen må videre ha som grunnlag det arbeidet eleven gjør gjennom hele året, og må derfor ikke bare være rettet mot hva eleven kan prestere ved bestemte prøver i slutten av året. I målet er muntlig og skriftlig språkbruk jamstilte. Dette må en ta hensyn til ved vurderingen slik at arbeidet med muntlig språkøving får den vekt det skal ha i opplæringen. Ved vurdering av både muntlig og skriftlig kunnskap må en legge vekt på evnene hos elevene til å ordlegge seg greit og rett, hvor rik språkføring de har, og hvilken kunnskap og innsikt de har i emnet. Grunnlag for vurdering av muntlig kunnskap vil læreren ha i det daglige skolearbeidet, ved særskilte prøver og ved særlige oppgaver som elevene tar på seg, f. eks. foredrag, orienteringer 0.1. Grunnlag for vurdering av skriftlig kunnskap vil læreren ha ved ulike former for oppgaver som f.eks.:

R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) s. 259 skann 261

Siter