R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve), s. 254 (skann 256)

Samisk som førstespråk i grunnkurs 254 Læreren bør tidlig bli klar over og ta hensyn til kunnskaps- og ferdighetsnivået hos den enkelte eleven, fordi elevene vil kunne ha heller ulikt grunnlag, enten det gjelder opplæring i grunnskolen eller språkmiljøet eleven kommer fra. Læreren bør tidlig få satt opp et arbeidsopplegg etter drøfting med elevene om ønsker de har om emner og arbeidsformer. Men det må likevel være læreren som avgjør både opplegget og arbeidsplanen ettersom det er han/hun som har det faglige og pedagogiske ansvaret. Arbeidsplanen for året skal sikre at de forskjellige punkta i emneplanen blir gjennomgått, og at de enkelte emnene får en rimelig plass. Hva som er nødvendig eller rimelig, avhenger av målet for faget og forutsetningene elevene har. Det kan også være nyttig å ha en plan for et kortere eller lengre tidsrom, slik at en unngår en tilfeldig veksling. En slik plan kan f.eks. gå ut på å ta for seg ett emneområde eller én type litteratur i én periode. Det kan også være et språklig fenomen som kan aktualiseres gjennom en periode ved eksempler fra tekstene. Læreren bør bruke undervisningsformene og organisasjonsformene som passer best etter forutsetningene og interessene til elevene. Elevene har krav på å få vurdert arbeidet sitt med stoffet fortløpende. Denne regelmessige vurderingen av standpunktene til elevene og framgangen deres vil naturlig nok være til hjelp ved fastsetting av den endelige standpunktkarakteren. 4.2. Muntlige arbeidsformer Høgtlesing Ved øving i høgtlesing skal elevene få forståing av at det gjelder å formidle et innhold til den som lytter, enten det er et kåseri eller en kronikk, eller skjønnlitteratur i prosa eller poesi. Når de framfører skjønnlitteratur, bør de få klart for seg at de egentlig må illustrere innholdet gjennom måten de leser på. Høgtlesingen bør ta sikte på at elevene skal oppøve klar uttale. Det vil kunne være nyttig for elevene å få lytte til sin egen lesing, for å kontrollere og forbedre den, men høgtlesing for klassen og lytting til det en annen leser, vil være viktig når det gjelder å få en levende formidling hos den som leser. Stillelesing Det vil være nødvendig for elevene å tilegne seg det meste av kunnskapsstoffet hjemme, fordi tiden på skolen blir knapp. Det må forutsettes at størstedelen av det litterære stoffet og sakprosatekstene med emne fra samisk samfunns- og næringsliv og samisk kultur generelt blir lest hjemme. Andre muntlige aktiviteter Læreren må avpasse hvor mye tid som kan brukes til samtale om stoff elevene har lest. Dette kan kombineres med andre aktiviteter som er nevnt i emnelista, f.eks. foredrag, diskusjonsinnledning, diskusjonsinnlegg og ledelse av ordskifte. Læreren bør forsøke å få alle elevene med på slike aktiviteter og gjerne forsøke å aktivisere dem gjennom stoff og emner som de er personlig interesserte i. Det

R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) s. 254 skann 256

Siter