R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve), s. 237 (skann 239)

Samisk som andrespråk 237 setningslære bøyningslære i forbindelse med gjennomgåing av ordklassene avledningslære noe kjennskap til dialektgeografi med særlig vekt på dialektgrensene vurdering av om språket i en tekst er godt eller dårlig B. LITTERÆRE HOVEDPUNKTER Tekstutvalget for de tre årstrinnene må sees under ett. Intensiv lesing ca. 50 sider eventyr og sagn (ca. 10 sider) noveller (ca. 20 sider) lyrikk (ca. 5 sider) sakprosa (ca. 15 sider litteraturhistorie) Ekstensiv lesing ca. 70-100 sider - fortellinger og sagn - noveller - sakprosa Elevene kan fortsatt lese originallitteratur som ikke blir så vanskelig at de mister interessen for å lese samisk litteratur. Det gis noe innføring i samisk litteraturkunnskap og litteraturhistorie. C. ARBEIDSTEKNIKK Elevene må hjelpes til å lære å bruke gode arbeidsmetoder og teknikker både når de arbeider på skolen og hjemme. De må lære å notere og å finne opplysninger i oppslagsbøker på egen hånd. Det er også viktig at elevene lærer å bruke nyere hjelpemidler som for eksempel lydbånd og datamaskiner til å forenkle arbeidet med faget. Nye arbeidsteknikker på dette årstrinnet kreves blant annet når elevene skal lære å anvende sine formalkunnskaper for eksempel i forbindelse med analyse av tekster og vurdering av medier. For øvrig vises til kapittel 4 Arbeidsmåter, hvor arbeidsteknikker er ytterligere omtalt. Det er viktig at samisk som andrespråk samarbeider med faget norsk som førstespråk når det gjelder arbeidsteknikker. 3.2.3. Emneliste for 3. årstrinn A. SPRÅKLIGE HOVEDPUNKTER På dette årstrinn skal en arbeide mot å nå den endelige målsettingen. Elevene bør ved slutten av dette året være i stand til å kunne fungere språklig i et samisk samfunn. Elevene bør etter hvert også kunne beherske samisk slik at de kan bruke det skriftlig.

R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) s. 237 skann 239

Siter