SKARD English

R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) s. 227 skann 229

Samisk som førstespråk 227 Organisatorisk differensiering i en storklasse kan være organisasjonsformer fra fådelte skoler hvor undervisningen gis i forskjellige emner eller på forskjellig nivå, og som sikter mot forskjellige elever. En del differensieringstiltak, f.eks. ulike former for lesing og skriftlige arbeider, kan en gjøre i klasserommet. Øving i muntlig språkbruk kan enkeltelever eller grupper av elever gjennomføre dersom de har høvelig utstyr i form av kassettspiller eller språklaboratorium. Andre moderne hjelpemidler som f.eks. edb vil også kunne gjøre differensieringstiltakene mer motiverende og mer effektive. Elevene må derfor i en del av undervisningstida få arbeide i spesialrom eller bibliotek med nødvendige hjelpemidler. En del elever vil være i stand til nokså kontinuerlig å lese supplerende stoff som de har særlig interesse for, i tillegg til kjernestoffet i faget. Men da må de alltid ha tilgang til slikt supplerende stoff. Differensieringstiltakene kan være: Stofflig differensiering skal i samisk dekke de ulike forutsetningene som elevene har, men den skal også ta hensyn til elevenes interesser og kulturelle og geografisk bakgrunn. Nivådifferensiering skal ta hensyn til forutsetningene hos den enkelte elev. Det vil si at elever eller grupper av elever arbeider med stoff av ulik vanskegrad i samme klasse eller grupperom i en del av undervisningstida. Dette krever at en har lærestoff som til en viss grad er lagt til rette for sjølstendig arbeid. Tempodifferensiering skal ta hensyn til arbeidsevnen og arbeidstempoet hos den enkelte elev. Elevene kan gjøre seg ferdige med et emne på ulik tid, og det må da være mulig for dem som arbeider raskt, å få stoff som fører videre, enten i samme emnet eller i et annet. Enkelte elever vil kunne trenge støtteopplæring, og det kan bli nødvendig å få tilført ekstra timeressurser. Dette gjelder spesielt elever med samisk som morsmål som av ulike årsaker ikke har hatt samisk som førstespråk i grunnskolen, men som nå ønsker å tilegne seg kunnskaper/ferdigheter i faget. For elever med lærevansker må det lages individuelle planer. 4.5. Samarbeid mellom fagene Faglig samarbeid må etableres. Ved å trekke inn andre fag i undervisningen vil en styrke fagets målsetting. Samisk skal brukes i undervisningen der det er praktisk mulig. I forbindelse med undervisningen i andre fag kan det være nærliggende for de videregående skolene å la elevene få delta aktivt i utviklingen av fagtermer og faguttrykk. Det vil kreve god planlegging dersom samarbeid mellom fagene skal gi de ønskede resultatene. Under timeplanlegginga og årsplanlegginga ellers må lærerne prøve å samarbeide over faggrensene. Også rent metodiske tradisjoner vil lettere overføres mellom fagene ved samarbeid. Spontane samarbeidsøkter må være en naturlig form for å øke kontakten mellom fagene. De fagene som det ellers naturlig kan samarbeides med, er religion og samfunnsfag. I kristendom fins salmer og annen litteratur som kan brukes i tekstbehandling,
Skann 229 av R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve), s. 227». Versjon 2026-09-28. /planer/r76/r76-kjernefag-1992-komplett/s/229/