R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve), s. 223 (skann 225)

Samisk som førstespråk 223 Moderne hjelpemidler som f.eks. lydbånd og språklaboratorium vil kunne være nyttige hjelpemidler i leseøvingene. Den intensive lesingen skal hjelpe elevene både til å forstå tekstene og til å gi bedre leseferdighet. Det siste gjelder spesielt høytlesing. Denne delen tar særlig sikte på å gjennomgå den vanskeligste delen av teksten. Denne fordypningslesingen skal hjelpe elevene til å forstå et stoff, gjerne i detaljer, når det gjelder språk og innhold. Denne arbeidsformen vil være vanlig når en studerer dikt, noveller og korte sakprosatekster. Også i en del større verk kan en lese deler som fordypningslesing og resten som oversiktslesing. Tekstanalysen og tolkingen kan en naturlig knytte til fordypningslesingen. Den ekstensive lesingen skal gi elevene trening i å skaffe seg informasjon fra tekster uten å behøve å fordype seg i dem. De skal også på denne lesemåten skaffe seg en større oversikt over eksisterende litteratur. Det må likevel arbeides så grundig med denne delen at den kan være del i forskjellige former for muntlige og skriftlige øvinger. Denne oversiktslesingen skal øve elevene i å sette seg inn i en større stoffmengde og i å skaffe seg oversikt over de viktigste momentene i en tekst. Denne arbeidsformen kan gi elevene en verdifull øvelse for seinere utdanning og yrke. Skriftlige øvinger skal gi elevene ferdigheter som skal gjøre dem i stand til å kunne fungere i et samisk samfunn. For de fleste vil det derfor være behov for å øve rettskrivning slik at de skal kunne omsette sine muntlige språkferdigheter til skriftlig språkbruk. Dette vil øke elevenes selvtillit og gi dem større trygghet og interesse for å bruke språket. Skolen har allerede lang tradisjon i å benytte øvingsformer som diktat, oversettelser, referat og sammendrag, gjenfortelling, brevskriving og stil. Men skolen må være åpen for andre arbeidsformer. Samarbeid over faggrensene kan åpne slike muligheter. Her kan nevnes opplæring i bruk av datamaskiner. De skriftlige oppgavene må ta hensyn til både forutsetningene hos elevene og deres faglige og yrkesrettede interesser. Det bør være en klar progresjon på rstrinnet og en stigende vanskelighetsgrad fra årstrinn til årstrinn. Grammatiske øvinger skal gi elevene kunnskaper til riktig språkbruk og være et grunnlag for videre studier i faget, men grammatikkopplæringen må være funksjonell. Grammatikken må derfor ikke få for stor plass i opplæringen. Den skal hovedsaklig tjene til å gi språklige forklaringer for at elevene skal kunne forstå vanlige feil i språkbruken. Diskusjon med innledning og oppsummering har en naturlig plass i morsmålopplæringen. Denne arbeidsformen lærer elevene til å ta del i debatt eller samtale, og å vurdere de synspunktene andre har, noe som har stor verdi både i samarbeidet på skolen og seinere i livet. Emner for slike diskusjoner/samtaler bør læreren velge i samråd med elevene. Den øvingen i diskusjoner/samtaler som elevene får i klassesituasjonen kan få en utvidet og mer realistisk form ved foredrag, teaterbesøk og filmframvisning med diskusjon etterpå. Tolking og presisering, dvs. forklaring og presisering av ord og uttrykk skal gi elevene bedre innsikt i språklige nyanser og øving i klar og presis språkbruk.

R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) s. 223 skann 225

Siter