R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve), s. 221 (skann 223)

Samisk som førstespråk 221 3.3. Kommentar til emnelistene Arbeidsstoff kan være: Lesestoff og tekster, bilder som benyttes i undervisningen, kart, plansjer, stoff som presenteres gjennom mediene som video, radio, film, lysbilder, data osv. Omfang: Emnelistene er definert i sidetall og delt i intensiv lesning og ekstensiv lesning. Det er likevel arbeidsformen som må avgjøre hvordan krav til sidetall skal tolkes. Hvis det anvendes f.eks. mye billedstoff og andre hjelpemidler, så kan kravet til sidetall awikes. Kvalitet: Kravet til kvalitet er en selvfølge, men er for faget sterkt avhengig av tilgjengelighet til / produksjon av lærestoff/-midler. Dette gjelder både innhold i tekst og språket i teksten. Variasjonen i kvaliteten kan i noen tilfeller brukes som middel til å vekke elevenes interesse for kritisk vurdering av arbeidsstoffet som brukes i undervisningen og litteratur og tekster generelt. Kontroversielt stoff: I faget samisk kan elever ha holdninger som gjør at de synes at enkelte emner er kontroversielle eller tabu. Læreren må vise forståelse for dette. Målsettingen må være å hjelpe disse elevene til modenhet og til positive holdninger til å ville drøfte samiske spørsmål og problemer. 4. ARBEIDSMÅTER 4.1 . De konsekvenser målet har for arbeidet med faget Det overordnede målet for videregående skole er å forberede for yrke og samfunnsliv, legge et grunnlag for videre utdanning og hjelpe elevene i deres personlige utvikling. For samisk er det viktig å ha dette overordnede målet for øye. Uansett hvilken utdannelse elevene siden får, så er det svært sannsynlig at de kunnskapene de her får i samisk vil være grunnleggende for deres yrkeskarriere seinere. Ikke minst skal skolen forberede for seinere deltakelse i samfunnslivet, som for en del av disse elevenes vedkommende vil bli det flerspråklige samfunnet. Den viktigste oppgaven synes likevel å være å hjelpe elevene i deres personlige utvikling. Ved ikke bare å gi kunnskaper, men også gi perspektiver over de historiske og dagens hendinger som har med elevenes tanker og følelser å gjøre, kan elevene hjelpes til å finne seg sjøl, og også til å akseptere seg sjøl. De arbeidsmåtene og undervisningsformene som læreren velger, vil også danne et forbilde for elevenes seinere arbeid med faget og i seinere yrke. Derfor må ikke læreren bare tenke på å formidle kunnskaper og ferdigheter, gi teoretiske utgreiinger som skal være holdningsdannende, eller skape kritiske holdninger til litteratur. De arbeidsmåtene læreren velger, danner tradisjoner i et fag. Målet må

R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) s. 221 skann 223

Siter