R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve), s. 201 (skann 203)

Norsk som andrespråk for elever med samisk som førstespråk 201 3.1 .3. Emneliste for 3. årstrinn A. SPRÅKLIGE HOVEDPUNKT I Muntlig bruk av språket I hovedsak en videreføring av aktivitetene etter samme mønster og med samme formål som på 1. og 2. årstrinn, gjerne ved dramatisering og øving i å bruke norsk muntlig i ulike situasjoner. II Skriftlig bruk av språket Videreføring av oppgavetypene fra 2. årstrinn, men med økning i vanskegrad, omfang og krav til form og innhold. De fleste oppgavene bør være hentet fra gruppen resonnerende framstillinger, særlig i siste halvår på dette årstrinnet. Elevene bør også få anledning til å øve seg på tolkingsoppgaver, f.eks. i forbindelse med skjønnlitterære og andre tekster, likeledes fortellinger som kan ha personlig preg. (Se ellers under 5 Vurdering.) 111 Språkkunnskap Videreføring og avslutning av arbeidet på 1. og 2. årstrinn. Etter hvert bør hovedvekten legges på arbeidet med stilistiske emner og emner som gjelder bruken av språket. I annen halvdel av 3. årstrinn, og gjerne i tilknytning til den litteratur- og kulturhistorieorientering som elevene kan få, bør en ta opp dagens språksituasjon i Norge, skissere bakgrunnen for språksituasjonen i det 19. århundre, og også gi en kort orientering om norsk språkslektskap i europeisk og indoeuropeisk sammenheng. Videre bør elevene få en kort innføring i språkteori, språksosiologi og språktypologi. De bør også kjenne til noen trekk i nordisk og norrønt for å kunne se sammenheng og vurdere påvirkning mellom samisk/finsk og germanske språk i ordforråd, setningsbygning og grammatikk. B. LITTERÆRE HOVEDPUNKTER Formålet med litteraturlesing er det samme som for 1. og 2. årstrinn. Valg av emneområder og tekster bør derfor gjøres på samme grunnlag og på grunnlag av det elevene har lest på de to foregående årstrinn. Av hensyn til den litteraturhistoriske orientering elevene kan få, og i tilknytning til den, bør elevene på 3. årstrinn lese enten ekstensivt eller intensivt to verk fra det 19. århundre. En del motiwalg i litteraturen må være hentet fra samisk miljø, gjerne av samiske forfattere fra norsk, svensk og finsk område. Intensiv lesing (ca. 200 sider) En roman eller et drama Fortellinger og noveller (ca. 50 sider). I dette utvalget må også det 19. rhundre og svensk litteratur i oversettelse være representert. Noen tekster bør også være i svensk og dansk original.

R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) s. 201 skann 203

Siter