R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve), s. 150 (skann 152)

Norsk med samfunnsfag for fremmedspråklige elever i innføringsklasser 150 Artikler, avisstoff, arbeidsskildringer, rapporter og skjønnlitterære tekster vil få en naturlig plass. I noen av disse tekstene vil en finne såpass vanskelig og tungt språkstoff at det vil være nødvendig å skrive tekstene om til lettere versjoner. Her vil en ha mulighet til å nivådifferensiere. Elevene kan så etterpå lese den originale teksten. 4.3.2. Produktive ferdigheter I. Muntlig språkevne Det er viktig å øve inn god uttale fra begynnelsen av. Her bør en så langt det er mulig ta hensyn til elevenes eget språk og lydsystem. Elevene har ulike forutsetninger for å mestre en god uttale, og en bør være spesielt oppmerksom på lyder som ikke finnes i elevenes språk. Her bør undervisningen tilpasses den enkelte elev. Elever som kommer til innføringsklassene kan ha lagt seg til gal uttale, og det er da ikke tilstrekkelig å rette på feil. Læreren må ta seg tid til en strukturert lydtrening. Før lydtreningen starter er det nødvendig å forsikre seg om at eleven kan høre og skille fra hverandre de lydene en ønsker å trene på. Læreren må hjelpe eleven å finne uttalestedet for lyden, og det kan ofte være nødvendig å lære eleven noe fonetikk. Det vil også gjøre det lettere for eleven å finne fram til uttalen av nye ord, hvis hun/han får opplæring i norske uttaleregler. Ved oppøving av den muntlige språkevnen bør en hovedsaklig legge vekt på - uttale- og intonasjonsøvinger, leseøvinger — trykk, rytme i språkmønsteret Den muntlige språktreningen bør legge vekt på å la elevene utvikle/bruke språket mest mulig flytende og korrekt i meningsfylt sammenheng. En bør skille mellom bundne og übundne øvelser her. 1. BUNDNE ØVINGER a) Trening av enkeltlyder Dette kan gjøres ved å bruke minimale par: (ba/fa/da osv.). Det vil frigjøre «lyden» fra gal uttale som kan være knyttet til enkeltord. Hvis det for lærer eller elev føles meningsløst, kan en bruke enkle lydrette enkeltord. I begge tilfeller er det nødvendig å passe på at det bare blir ett problem av gangen. Skal det trenes på en eller flere vokaler, bør de ikke settes inn i en ramme hvor eleven også får problemer med f.eks. b/v, p/feller skj/kj. b) Intonasjon/trykk Jfr. terskelnivå. c) Uttaleøvinger/leseøvinger En kan bruke enkle setninger med lyder som det er aktuelt å trene på, eller enkle tekster. Det finnes lydstoff inntalt på kassetter, men lærerens presentasjon av lydene er også av stor betydning, da læreren kan regulere hastighet, aksentuere og demonstrere munnstilling (bruk av speil).

R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) s. 150 skann 152

Siter