R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve), s. 149 (skann 151)

Norsk med samfunnsfag for fremmedspråklige elever i innføringsklasser 149 4.3. Arbeidsformer Språkopplæringen bør legge vekt på de fire ferdighetene lytte, lese, snakke og skrive. Det er naturlig å dele disse ferdighetene inn i reseptive og produktive ferdigheter. De reseptive ferdighetene utvikles ofte raskere enn de produktive ferdighetene. 4.3.1 . Reseptive ferdigheter I. Tale forståelse (evne til å forstå talt språk) Elevene må få øvelse i å forstå vanlig tale i naturlig tempo. Med vanlig tale mener en her en standarduttale som i størst mulig utstrekning bør være i samsvar med ett av våre to offisielle skriftspråk. Taletempo og vanskegrad må være avpasset, slik at elevene får en rimelig utfordring. «Overdreven» tydelig uttale vil virke kunstig og er unødvendig i språkopplæringen. Øving i å forstå tale bør være et fast innslag i undervisningen. Denne delen av språkopplæringen kan også tilpasses det geografiske området av landet hvor undervisningen foregår. Dersom elevene er blitt fortrolige med en bestemt dialekt eller flere dialekter, bør dialekten(e) være et naturlig innslag i undervisningen. Bruk av dialekter i språkopplæringen bør likevel bare brukes i en slik grad at det ikke hemmer elevenes muligheter for gode skriftlige ferdigheter. Bruk av typiske dialektuttrykkAord som ikke er frekvente i elevenes lokale miljø bør unngås. Læreren bør i størst mulig utstrekning forsøke å bruke former/bøyninger som er i samsvar med skriftspråket. Ved at elevene trenes opp til å lytte til tale som er i samsvar med skriftspråket, vil dette kunne lette elevenes muligheter for gode skriftlige ferdigheter. Elevene får mulighet til å trene sin taleforståelse ved å høre på læreren når hun/han gir beskjeder, informerer eller forteller. Her kan emner i forbindelse med tekster, nyheter, kultur, historie og samfunnsforhold naturlig tas med. Læreren kan lese høyt for elevene, f.eks. skjønnlitterære tekster eller sakprosatekster. Et fint innslag i å trene opp taleforståelsen er å invitere personer til å lese eller fortelle for klassen. Opplesing, dialoger, nyhetssendinger og diverse intervjuer kan tas opp på kassett eller lydbånd slik at elevene trenes til å høre andres stemmer. Til enkelte lærebøker finnes det ferdiginnspilte kassetter som kan brukes som lyttetrening. 11. Tekstforståelse (leseforståelse) Elevene må trenes opp til å kunne forstå innholdet i en tekst. Tekstene må tilpasses elevenes nivå m.h.t. vanskegrad og ordforråd og bør ta utgangspunkt i elevenes interesser og/eller emner i tilknytning til nyheter og samfunnsforhold. Tekster som ikke står i lærebøkene faller naturlig inn under denne delen av tekstbehandling. Her er det ikke så viktig at elevene selv produserer noe, men at de etter hvert får evnen til å arbeide seg gjennom en tekst for å forstå innholdet. Elevene vil samtidig måtte trene seg opp i å bruke ordbøker.

R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) s. 149 skann 151

Siter