R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve), s. 98 (skann 100)

Norsk grunnkurs, alternativ plan for fremmedspråklige elever 98 Ordskifte med innledning og oppsummering har en naturlig plass i norskopplæringa. For de fremmedspråklige elevene vil i mange tilfeller denne arbeidsformen være for krevende til aktiv deltakelse. 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer Det er svært viktig at det er progresjon i opplæringa og i de oppgavene som blir gitt. Fremmedspråklige elever vil stå på ulikt faglig nivå, men enhver elev må hjelpes til så gode vilkår som mulig for å utvikle seg etter sine egne forutsetninger. Språklæra bør ha et funksjonelt sikte, og elevene må få øvinger som utvikler deres evne til å bruke språket i ulike sammenhenger. 4.3. Undervisningsformer Læreren bør i samråd med elevene legge en framdriftsplan for undervisninga og for vekslinga mellom ulike undervisningsformer. En må ha i tankene at det krever et nitid arbeid og en stor innsats å lære et nytt språk. Undervisningsformene som blir brukt, bør ha som mål: - å skape en positiv atmosfære for arbeid og læring - motivering — å organisere undervisninga godt når det gjelder emner, hjelpemidler og arbeidsformer - organisering — å presentere eller demonstrere stoffet mest mulig klart og konkret - konkretisering — å stimulere elevene til aktivitet - aktivisering - å avklare og oppsummere momentene for læringa - oppsummering Fremmedspråklige elever kan gå i - vanlig norsk klasse som integrerte elever - i en klasse med bare fremmedspråklige elever Undervisning av integrerte elever i vanlige klasser vil i de fleste tilfeller kreve mest språkkunnskap av de fremmedspråklige elevene dersom de skal ha utbytte av undervisninga. Seiv om det er læreren som leder undervisninga, bør han/hun oppmuntre de fremmedspråklige elevene, så snart språkkunnskapene deres tillater det, til å medvirke aktivt på samme måte som de andre elevene. I denne sammenheng bør en spesielt huske på betydningen av at elevene får behandle stoff som de selv har valgt, gjerne stoff fra den kulturkrets de har mest kjennskap til. Dette vil samtidig kunne være til berikelse for de andre elevene. De norske elevene bør motiveres til å delta aktivt i sosialiseringa av de fremmedspråklige elevene. I klasseromssituasjonen kan de norske elevene fungere som «hjelpelærere» (f.eks. ved å forklare ord og uttrykk). Det kan også være aktuelt å gi enkelte elever særskilte oppgaver overfor de fremmedspråklige - f.eks. i form av fadderansvar.

R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) s. 98 skann 100

Siter