R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve), s. 90 (skann 94)

90 Ved de yrkesrettede forkursene kan dette punktet eventuelt erstattes med oppgåver av mer yrkesrettet art, f.eks. brev, rapporter, søknader eller bilder/bildefortelling der emnet er hentet fra områder elevene bør ha kjennskap til. En kan da legge større vekt på dette punktet. Maksimumscore 20 poeng (evt. høyere). d)Sfil, ca. 150 ord Maksimumscore 50 poeng Vurderingen av bildefortelling og stil må i utgangspunktet være positiv, og en legger mer vekt på kommunikative ferdigheter enn på innhold og disponering, grammatikk, ortografi og tegnsetting. e) Grammatikk og språkkunnskap prøves ved oppgåver som går på ordklasser, analyse, setningstyper, inversjon, direkte og indirekte tale, verb (tider) og vokabular (grupper av ord, synonymer, antonymer, etc). Denne delen av prøven utgjør ca. 40 poeng. f) Samfunnskunnskap Noen enkle oppgåver skal vise om kandidaten har tilegnet seg kunnskap om de mest elementære forhold i norsk samfunnsliv. Maksimumscore 10 poeng. Denne delen av prøven bør utvides for de yrkesrettede innføringsklassene der undervisningen legger vekt på norsk med samfunnskunnskap, eventuelt ved at enkelte oppgåver skiftes ut (jf. c), eller at det føyes til ekstra oppgåver. (Prøvetida bør da økes fra 3 timer). I de andre innføringsklassene anser en det for faglærerens oppgave å holde prøve(r) i samfunnskunnskap på lik linje med andre (muntlige) fag. Ut fra det faglæreren har gjennomgått fra emnelista, lager hun/han seiv prøver gjennom skoleåret og avsluttende prøve før sommerferien. Det er praktisk å vurdere de enkelte oppgavene/delene av besvarelsen i forhold til den oppgitte maksimumscore, totalt 150 poeng = 100 %. En må hele tiden under vurderingen vise skjønn, der positive og negative elemertter blir veid mot hverandre, slik at en kommer fram til en helhets vurdering, så vel for hvert enkelt spørsmål og hver del, som for besvarelsen som helhet. Her må en ha Hankene at kandidaten etter endt innføringsklasse skal kunne følge et ordinært grunnkurs i videregående skole. Arbeidsspråket blir norsk i alle fag, og kravene bør derfor være forholdsvis strenge. Av det ovennevnte går det fram at det legges størst vekt på den delen av prøven der kandidaten bruker språket fritt (2/3). Oppgåvene i grammatikk etc. er bare til justering. De oppgåvene som kre ver mest, er plassert først i settet, slik at alle kandidatene først konsentrerer seg om disse. Det er ennå ikke avklart om innføringsklassene blir kompetansegivende i forhold til grunnkurs i videregående skole. Elevene får standpunktkarakter r og kan komme opp til eksamen. Prøvene holdes lokalt.

R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve) s. 90 skann 94

Siter