R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve), s. 53 (skann 57)

53 elevene få en orientering om målet for og innholdet i faget. Den planen som læreren har laget i samråd med elevene, må en selvsagt kunne endre dersom det blir behov for det. Den planleggingen som en gjennomfører for hvert årstrinn, må omfatte de ulike arbeidsmåtene en tenker å bruke, hva slags lærestoff og hjelpemidler en kan bruke og hvordan en kan dele undervisningen i perioder, prøver osv. 5. VURDERING Etter hvert årstrinn skal elevene ha to standpunktkarakterer, én i skriftlig og én i muntlig. På 1. og 2. årstrinn kan elevene velge om de vil ha "deltatt" på vitnemålet i stedet for standpunktkarakterer. Vurderingen må hele tiden foretas i forhold til målet for faget og det stoffet som blir gjennomgått på de enkelte årstrinn. Sentralt i vurderingen står de fire ferdigheter som alle er hovedmoment i målet for faget på alle årstrinn. Men etter hvert må det legges økende vekt også på kravet til innsikt i og kunnskap om innholdet i det undervisningsstoffet som blir gjennomgått. Det samme gjelder elevenes generelle orientering i faget etter det målet som er satt opp for det. Grunnlaget for vurdering av elevenes muntlige ferdighet vil læreren ha i det daglige skolearbeidet, ved særskilte prøver og oppgåver som elevene tar på seg, f.eks. muntlige referater, orienteringer, foredrag 0.1. Grunnlaget for vurdering av elevenes skriftlige ferdighet vil læreren selvsagt ha i de ulike former for skriftlig arbeid som elevene utfører. Disse er nevnt under avsnittet om skriftlig bruk av språket i emnelistene for de tre årstrinnene. Det er viktig at prøver gjennom skoleåret har preg av øving og virker motiverende på elevene og således blir en naturlig del av selve læringsprosessen. Ellers gjelder det som er sagt om vurdering under pkt. 8.1 og 8.2 i læreplanens generelle del, så langt det passer for og kan tilpasses denne fagplanen. Etter tredje årstrinn kommer elevene opp til skriftlig og kan komme opp til muntlig eksamen. Den skriftlige prøven er på fem timer. Oppgavesettet består av to hoveddeler: en tekstdel og en fri stil. Til tekstdelen, som kan være enten en moderne sakprosatekst (f.eks. utdrag av en avis- eller tidsskriftartikkel) eller en skjønnlitterær tekst i moderne språkform, knyttes en rekke spørsmål. Disse spørsmålene gjelder både språklige (leksikalske, grammatiske og enkelte stilistiske) sider av teksten og innholdet i den. Som fri stil velger eksaminanden én av et sett på tre-fire oppgåver. Alle oppgåvene skal gi eksaminandene anledning til å vise sin evne til selvstendig skriftlig framstilling og til å gi uttrykk for egne tanker, meninger og erfaringer. Oppgåvene blir derfor ikke hentet fra et så

R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve) s. 53 skann 57

Siter