R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve), s. 52 (skann 56)

52 Morsmålsinstruktører kan også tenkes trukket inn i arbeidet med å hjelpe elevene til forståelse innenfor et fagområde. Det må da være en tospråklig morsmålsinstruktør som kan hjelpe elevene med problemene som oppstår med norsk som fremmedspråk innenfor selve norskfaget og/eller andre teorifag. Dette vil være særlig aktuelt i den fasen da elevene har størst vansker med språket. I de tilfeller der elevene driver individuell fordypning i et emne, eller der støttelæreren er norsk, vil ordbøker fra norsk til fremmedspråk, og motsatt, være til stor nytte. 4.5 Koordinering med andre fag En del emner i norsk passer til undervisningssamarbeid med andre fag, f.eks. samfunnsfag. Ved samordning i planleggingen vil det være lettere å behandle slike emner samtidig i ulike fag. Noen emner i samfunnsfag vil kunne utdype litteraturlesingen og gi elevene bedre innsikt i og større forståelse av de problemene litteraturen tar opp. Av hensyn til den reine språkinnlæringa, kan det være praktisk og nødvendig at en i den tiden språkkunnskapene er dårlige, velger emner fra f.eks. samfunnsfag eller naturfag i norskundervisningen, slik at man hjelper elevene til å utvide sitt ordforråd og dermed forståelse av stoffet. Et samarbeid mellom norsklærer, eventuelt også støttelærer, og andre faglærere er da en forutsetning. Dersom elevene har morsmålsopplæring, vil også et samarbeid mellom morsmålslære ren og andre lærere kunne være av stor nytte. Hvis morsmålslæreren har anledning til å4a opp med elevene et emne som seinere skal tas opp hos en annen lærer, vil elevenes mulighet til å forstå undervisningen være større i og med at stoffet er formidlet først på morsmålet. 4.6 Studieteknikk De friere og mer varierte undervisningsformene i norskfaget stiller nye og større krav til elevene om selvstendighet og gode arbeidsvaner. Rettleiing i studieteknikk kan elevene dels få samlet for faget i førstningen av kurset, dels for de enkelte aktivitetene etter hvert som de blir tatt opp i undervisningen. Rettleiinga må vise elevene hvordan de kan skaffe seg oversikt over et stoff, finne fram hovedpunkter, skille mellom vesentlig og uvesentlig, repetere og sammenfatte. Elevene må få rettleiing i å notere og lage sammendrag, og i å ordne stoffet slik at det kan brukes seinere, f.eks. til oppgåveskriving eller gjennomgåing på skolen. Elevene må bli orientert om de hjelpemidlene skolen har til rådighet for arbeidet med faget, slik at de kan bruke det arbeidsstoffet de seiv har, sammen med det som finnes på skolen. I begynnelsen av skoleåret må

R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve) s. 52 skann 56

Siter