R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve), s. 51 (skann 55)

51 sierte, vil det være behov for pedagogisk differensiering for å komme interessene, det faglige nivået og arbeidskapasiteten til elevene i møte. Ved stofflig differensiering prøver en å dekke de ulike interessene elevene kan ha ut fra fag, yrkesbehov og/eller kulturell og nasjonal bakgrunn. Ved nivådifferensiering p*røver en å legge opp undervisningen og arbeidet etter forutsetningene hos den enkelte elev. Det vil si at en i samme klassen eller gruppa arbeider med stoff av ulik vanskegrad for ulike elever eller grupper av elever i en del av undervisningstida. Dette krever at en har lærestoff som til en viss grad er lagt til rette for selvstendig arbeid. ~ Ved tempodifferensiering prøver en å komme arbeidsevnen og arbeidstempoet hos den enkelte elev i møte. Elevene kan gjøre seg ferdige med et emne på ulik tid, og det må da være mulig for dem som arbeider raskt å få stoff som fører videre, enten i det samme emnet eller i et annet. En del av differensieringstiltakene, f.eks. ulike former for lesing og skriftlig arbeid, kan en gjøre i klasserommet. Øving i muntlig språkbruk kan enkeltelever eller grupper av elever gjennomføre dersom skolen har passende utstyr i form av kassettspiller eller språklaboratorium. Elevene må derfor få arbeide i spesialrom eller bibliotek med nødvendige hjelpemidler i en del av undervisningstida. Særskilte støttetimer i norsk har en anledning til å gi fremmedspråklige elever etter gjeldende regler. Disse timene bør legges innenfor eller i direkte tilknytning til elevenes timeplan, slik at undervisning på kveldstid eller på fridager blir unngått. Det kan også være aktuelt å ta elevene ut av timer for å gi støtteundervisning innenfor nettopp det faget som det i gruppa eller klassen blir undervist i på det tidspunkt. F.eks. kan det være aktuelt å ta ut elever fra én samfunnsfagtime, én norsktime og én naturfagtime pr. uke for å hjelpe elever med problemer som oppstår i faget på grunn av manglende kunnskaper i norsk. Støtteundervisningen i norsk kan også gis på tidspunkt da elever er fritatt for undervisningen i et fag eller i "mellomtimer". I tilfeller der man har to eller flere elever med felles svakheter i norsk, kan disse elevene gis støtteundervisning sammen. I den tida elevene har størst problemer med norsk språk, vil støtteundervisningen ofte være en direkte fordypning i dette faget, og flere elever vil kunne undervises sammen om det ønskes, fordi deres behov for støtte er mer generelt. Etter hvert som elevenes innsikt i språket blir større, vil deres behov for støtte være av mer individuell karakter, og enetimer vil kunne være den beste form for støtteundervisning. Det vil da ofte være tale om direkte hjelp til å forstå fagterminologi. Siden det i denne forbindelse hele tiden gjelder problemer i forbindelse med språket innenfor fagene, ikke det faglige innhold i f.eks. naturfag eller samfunnsfag, vil det være mest praktisk at norsklærere gir slik støtteundervisning.

R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve) s. 51 skann 55

Siter