R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve), s. 44 (skann 48)

44 // Skriftlig bruk av språket Videreføring av oppgavetypene fra 2. årstrinn, men med økning i vanskegrad, omfang og krav til form og innhold. De fleste oppgåvene bør være hentet fra gruppen resonnerende framstillinger særlig i siste halvår på dette årstrinnet. Tolkningsoppgaver, f.eks. i forbindelse med skjønnlitterære og andre tekster, bør elevene også få anledning til å øve seg på, likeledes fortellinger som kan ha et personlig preg. (Se ellers under 5 Vurdering.) 111 Språkkunnskap , Videreføring og avslutning av arbeidet på 1. og 2. årstrinn. Etter hvert bør hovedvekten legges på arbeidet med stilistiske emner og emner som gjelder bruken av språket. I annen halvdel av 3. årstrinn, og gjerne i tilknytning til den litteraturog kulturhistoriske orientering som elevene skal få, bør en ta opp dagens språksituasjon i Norge, skissere bakgrunnen for den i det 19. århundre og også gi en kort orientering om norsk språkslektskap i europeisk og indo-europeisk sammenheng. B. LITTERÆRE HOVEDPUNKT Formålet med litteraturlesningen er det samme som for 1. og 2. årstrinn. Valg av emneområder og tekster bør derfor gjøres på samme grunnlag og på grunnlag av det elevene har lest på de to foregående årstrinn. Av hensyn til den litteraturhistoriske orientering elevene skal få, og i tilknytning til den, bør elevene på 3. årstrinn lese både ekstensivt og intensivt minst to verk fra det 19. århundre i modernisert språkdrakt (skoleutgåve). Om elevene makter det, bør de også i tillegg lese et verk fra eldre norsk litteratur som finnes i modernisert språkform. Også et større verk i norsk oversettelse fra utenlandsk litteratur bør kunne leses ekstensivt. Intensiv lesning (ca. 150 sider) En roman eller et drama - Fortellinger og noveller (ca. 25 sider). I dette utvalget må også det 19. århundre være representert - Sakprosa og essayistisk litteratur (ca. 20 sider) Dikt og sanger (ca. 5 sider).

R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve) s. 44 skann 48

Siter